Skolebiblioteket - kulturbærer og læringsarena for en moderne skole

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg ved lanseringen av retningslinjer for skolebibliotek i regi av bl.a. Norsk Bibliotekforening, 23.05.07, Vahl skole, Oslo.

Takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet om skolebibliotek her på Vahl skole. I juni i fjor var jeg også på besøk her på Vahl. Da stod leseopplæring på dagsordenen, og jeg må innrømme at jeg ble veldig imponert over hvordan Vahl skole arbeider med dette teamet og hvordan de også bruker skolebiblioteket og IKT i den første lese- og skriveopplæringen.

Vi er samlet her i dag for å markere disse retningslinjene for skolebibliotek fra IFLA (International Federation for Library Associations) og UNESCO som nå er oversatt til norsk. 

Takk til Norsk Bibliotekforening som har sørget for denne oversettelsen. Det setter jeg stor pris på – og håper den kan være til hjelp for kommuner, skoler, lærere og dere som arbeider i både skolebibliotekene og i folkebibliotekene. Dette er et flott tiltak, som sammen med øvrig satsing på skolebibliotek, kommer til å rette et viktig og nødvendig søkelys på skolebibliotekets rolle i dagens og morgendagens skole.

Skolebiblioteket – et virkemiddel i skolens pedagogiske virksomhet
Norske skoleelever skal i følge Opplæringsloven ha tilgang til skolebibliotek. Skolebiblioteket er med andre ord en lovfestet og integrert del av skolens virksomhet.

Ett område der skolebiblioteket virkelig har kommet til sin rett er arbeidet med å styrke elevenes leseferdigheter. Og det er en av skolens kjerneoppgaver. Siden 2000 har Norge deltatt i de såkalte PISA-undersøkelsene. Undersøkelsene sammenligner lesekompetansen til 15-åringer i en rekke land og prøver ut både den funksjonelle og den reflekterende lesekompetanse, det vil si forståelsen av tekster. Dette er viktig, fordi vi trenger å vite hvordan elever som er i slutten av grunnskolen behersker det mangfold av tekster de møter ute i samfunnet.

Leseundersøkelsene har bl a vist at norske elever hadde større vanskeligheter med å lese ikke-lineære tekster som f eks tabeller og kart enn gjennomsnittet i OECD. PISA ble også gjennomført i 2006, og den nasjonale så vel som den internasjonale rapporten vil foreligge i desember i år. Heldigvis viser kartleggingene av leseferdigheter på 2. årstrinn i 2005 og 2006 at vi er på rett vei. Økt fokus på lesing lokalt og nasjonalt har bidratt til å snu utviklingen i riktig retning.

Gjennom arbeidet med lesestrategien vår, ”Gi rom for lesing!” har vi hatt et kombinert fokus på systematisk arbeid med leseferdigheter og språkutvikling, lesestimulering gjennom litteratur og bruk av skolebibliotek. Gi rom for lesing! har ført til en omfattende satsing på skolebibliotekene, særlig i barneskolene. For 2005 oppga 60% (241) av skolene som fikk prosjektmidler at bruk av skolebibliotek var et fokusområde. Det er også tydelig at folkebibliotekene er kommet med og deltar i tiltakene i høy grad. Det er å håpe at det her er lagt et grunnlag for et fastere og tettere samarbeid.

De årlige rapporteringene fra lesestrategiene og kartlegging av leseferdigheter på andre årstrinn viser at vi er på rett vei, men det er fortsatt et stykke vei å gå. Før jul la vi frem Stortingsmelding nr 16 ”…og igjen sto igjen”. Her pekte vi på at det i norsk skole har vært en tendens til å ”vente og se” i stedet for å gå tidlig inn for å støtte barns utvikling og læring. Det er for stor forskjell på sterke og svake lesere, og sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og leseprestasjoner er for stor.

Videre må vi ha et våkent øye for de utfordringer noen grupper møter. Delrapport 2 fra Sintefs evaluering av lesestrategien peker på at en av utfordringene fremover er arbeid med lesestimulering og lesestrategier i møte med faglitteratur og sammensatte tekster, særlig i møte med Internett. Som delrapporten påpeker har elever i videregående opplæring, særlig på yrkesfaglige utdanningsprogram, fått for liten oppmerksomhet. Det er f eks ikke foretatt noen undersøkelse av leseferdigheter blant lærlinger spesielt, og det er et tankekors.

Et annet viktig område der skolebiblioteket etter min mening har en viktig rolle å spille er barn og unges møte med nye medier. I læreplanene i Kunnskapsløftet er grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy en del av grunnmuren læreplanene hviler på. En viktig utfordring for barn, unge, lærere og foreldre er å lære å forholde seg til nye medier på en kritisk og samtidig konstruktiv måte.

Oppslaget i dagspressen i forrige uke, der en kjent norsk skuespiller var utsatt for manipulering i en virtuell verden, er en viktig påminnelse i så måte. Her har skolebiblioteket en viktig rolle å spille gjennom bibliotekenes tradisjon for informasjonskompetanse og kildekritikk.

Skolebibliotekets situasjon i dag
Møreforskning har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført en kartlegging av norske skolebibliotek. Siden hovedfunnene allerede er presentert her i dag, skal jeg ikke gå for langt inn i detaljene av denne undersøkelsen.

La meg si litt om noen av funnene jeg har merket meg i kartleggingen:

• Tilgang til skolebiblioteket er jevnt over god målt i antall skoler som har tilgang, eller om vi ser på skolebibliotekets åpningstider.
• Rundt 90 % av lærerne i grunnskolen oppgir at de bruker skolebiblioteket i forberedelsen av sin undervisning.
• De fleste elever bruker skolebiblioteket en gang i uken eller oftere.
• Tilgjengelighet og  personalressurser er klart bedre nå sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse fra 1997.

Undersøkelsen peker altså på flere positive trekk ved skolebiblioteket i dagens skole-Norge. Samtidig viser undersøkelsen at det er grunn til å gjøre flere forbedringer for å redusere noen av de forskjellene vi har observert – vi har mye å gå på. La meg trekke frem følgende:

• Det er et klart skille mellom grunnskolen og videregående opplæring når det gjelder omfang og utdanningsnivå på personalet. Litt over halvparten av de bibliotekansvarlige i videregående opplæring har fagutdanning som bibliotekar, mens andelen i grunnskolen bare er rundt 10 %.
• 1 av 4 grunnskoler og 3 av 4 videregående skoler oppgir at de har en samlet personalressurs på mer enn 7 timer knyttet til biblioteket.
• På noen områder kan skolebibliotekenes samlinger bli bedre.
• De ansatte ved skolebibliotekene ønsker å spille en mer aktiv og synlig rolle i skolens virksomhet, dette ikke til fortrengsel for lærerne, men i samarbeid med det pedagogiske personalet.

Hva gjør vi så videre?
I høst ble den store biblioteksutredningen, Bibliotekreform 2014, overrakt min kollega kulturministeren. Utredningen forsøker å plassere fag- og forskningsbibliotek inn i en digital frem- og samtid, og den skisserer en rekke utfordringer og tiltak for at biblioteket skal finne sin plass som kulturbærer, kulturformidler og læringsarena. Ett av tiltakene som er foreslått er at det opprettes et eget program for utvikling for skolebibliotekene.

Utredningen sier bl a følgende:
”Det bør iverksettes et program for skolebibliotekutvikling som tar utgangspunkt i en nærmere vurdering av hvilke funksjoner skolebibliotekene skal ivareta i en mer digital framtid, samt en vurdering av ressurs- og kompetansebehov og av hvordan skole- og folkebibliotek kan samarbeide. Programmet bør i tillegg til Bibliotekutredningen bygge på erfaringer og kunnskap fra Gi rom for lesing! og Utdanningsdirektoratets skolebibliotekundersøkelse…”.

Jeg har vurdert forslaget fra Biblioteksutredningen, og jeg kan glede dere alle med at jeg har med en nyhet til dere i dag. For jeg har nå bestemt meg for å etablere et Program for skolebibliotekutvikling som skal løpe fra 1.1.2008. Den viktigste begrunnelsen for å opprette programmet er å sette skolebibliotekene i stand til utnytte sitt pedagogiske potensial. Jeg kan av gode grunner ikke si noe her i dag om de økonomiske rammene, og jeg vil understreke følgende:

• Programmet setter ikke til side de lovpålagte oppgaver som kommuner og fylkeskommuner har som skoleeiere. Jeg forventer at kommuner og fylkeskommuner følger opp og gir skolebibliotekene gode rammer.
• Programmets innhold må utredes nærmere både når det gjelder økonomiske rammer, faglige prioriteringer og virkemidlene i programmet.
• Programmet vil bli knyttet nært til Kunnskapsløftet.
• Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag å utrede programmets innhold i samarbeid med ABM-utvikling og andre interessenter. Her regner jeg også med mange gode innspill fra dere! Utdanningsdirektoratet er rette adressat!

Avslutning
Helt til slutt; Biblioteket står i skjæringspunktet mellom det tradisjonelle og moderne. Samtidig har vi en utfordring i å gi begrepet ”skolebibliotek” et tidsriktig innhold og gjøre det til et populært begrep som er knyttet til tilgang til informasjon og kunnskap og arbeidsmåter i opplæringen. Denne utfordringen går både til skolen selv og til organisasjoner som f eks Norsk Bibliotekforening.

Min visjon er at vi med økt satsing på skolebibliotekene skal sørge for å foredle det beste fra begge retninger – at skolebiblioteket blir den naturlige møteplass for kultur og læring, tradisjon og fornyelse. Jeg ønsker dere lykke til med videre satsing!