Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Sosial utjevning i læring – ideologi og mål

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg ved Utdanningsdirektoratets konferanse "Sosial utjevning i læring", Thon Hotel Bristol, Oslo 31.01.2008

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg ved Utdanningsdirektoratets konferanse "Sosial utjevning i læring", Thon Hotel Bristol, Oslo 31.01.2008

Takk for invitasjonen.

Det å skape et utdanningssystem som motvirker sosiale forskjeller og gir alle like muligheter har vært et hovedfokus for regjeringens utdanningspolitikk siden vi tiltrådte. I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse skolen og i læringsutbyttet elevene får. Ingen har greid å utjevne dem helt. Men internasjonale sammenlikninger viser at det er flere land som har vært flinkere enn Norge i å lykkes med sosial utjevning i utdanningssystemet. Det kan vi ikke slå oss til ro med. Grunnlaget for arbeidet med dette ble lagt i Stortingsmelding 16 "...og ingen sto igjen."

Stortingsmelding 16
Vi vet altså at det er for store forskjeller mellom elevene, mellom den kompetansen elevene og studentene tilegner seg på sin vei gjennom utdanningssystemet. Dette påvirker også mulighetene de senere får på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet. Manglende grunnleggende ferdigheter i grunnskolen, vil gi utslag på frafallsstatistikken for videregående. Det som gir særlig grunn til bekymring, er at disse forskjellene i stor grad har sammenheng med familiebakgrunn, eller rettere sagt forskjellene i familiebakgrunn. Det kan være forskjeller i økonomi, i foreldrenes utdanningsnivå og i språklig-kulturell bakgrunn. Vi vet også at skolen tradisjonelt har reprodusert disse forskjellene. I stedet for å bidra til å utjevne, har skolen i mange tilfeller forsterket forskjellene.

Prosjekt leksehjelp og prosjekt utvidet skoledag
La meg slå en ting fast: Det handler ikke om å skape like elever.  Det handler om å gi alle elever like muligheter for å lære! Fordi vi som samfunn ikke har råd til å la en eneste elev falle igjennom.

Vårt ansvar som skolemyndigheter både i stat og kommune, som lærere og pedagoger, er å gjøre vårt ytterste for å nå alle. Sosial utjevning for meg betyr at sannsynligheten for å lykkes i utdanningssystemet skal være like høy uansett familiebakgrunn.

Forskningen gir oss mye informasjon om hvilke forskjeller det er mellom elevene, og hvordan dette slår ut faglig. Men forskningen gir oss så langt ikke hele oppskriften på hva vi kan gjøre for å utjevne sosiale forskjeller. Men en del vet vi. Vi vet for eksempel at tidlig innsats har betydning.

Vår skole satser en hel del på hjemmearbeid. Det kan ha en positiv betydning for forholdet mellom skole og hjem ved at det kobler oss foreldre til barnas skolearbeid. Med det er ikke lett når man som foreldre opplever å komme til kort i å hjelpe til med leksene eller barn opplever at det er lite støtte å hente hjemme. Derfor er leksehjelp blant de tiltakene som kan ha en utjevnende effekt. Men det er tankevekkende når også leksehjelp blir tiltak med sosial skjevhet.

Midtveisrapporten fra Prosjekt Leksehjelp som SINTEF har utarbeidet viser at vi ikke er i mål med hensyn til sosial utjevning. Der en klar majoritet av deltakerne sier at leksehjelp bidrar til økt læringsutbytte for de elevene som deltar, er de forsiktige i sine vurderinger av om leksehjelp fungerer som et redskap for sosial utjevning. Jeg håper denne konferansen kan være en inspirasjon for dere, og at dere vil få nye ideer til hvilke grep som kan gjøres for å nå dette målet.

Internasjonale undersøkelser
Den siste tiden har skolen fått veldig mye oppmerksomhet i pressen. Det er særlig resultatene fra de internasjonale undersøkelsene PISA og PIRLS, som har skapt dette oppsvinget av interesse i media. Norske elever gjør det ikke godt nok i viktige fag, og de har for dårlige grunnleggende ferdigheter – for eksempel i lesing.

Som konsekvens av at Norge kom dårlig ut av sammenligningen og Finland gjorde det svært bra, har mange medieoppslag dreid seg om å se på hva som er så bra med den finske skolen. Det var nettopp det vi gjorde, før vi skrev Stortingsmelding 16. Og en av de tingene som kom tydelig fram var at i Finland settes det inn mye ekstra støtte tidlig i opplæringsløpet. I Norge har det vært en tendens til å «vente og se». Norsk skole mangler strategier for å følge opp elever når man ser at de henger etter. Dette ville vi gjøre noe med. "Tidlig innsats for livslang læring" ble dermed undertittelen på stortingsmeldingen, og et av våre hovedbudskap.

Det er en tett sammenheng mellom arbeidet for bedre opplæring i grunnleggende ferdigheter og arbeidet for sosial utjevning. Det er nettopp sosial skjevhet i læringutbyttet som er det alvorlige problemet i skolen vår. At man skal ha en mindre sjanse for å tilegne seg grunnleggende ferdigheter man trenger for liv og arbeid dersom man har foreldre med lav utdanning er ganske enkelt uakseptabelt.

Vi tror at tidlig innsats, sterkere fokus på målene for opplæringen slik vi får gjennom Kunnskapsløftet, bedre tilbakemeldinger til elevene, lengre og mer helhetlig skoledag og nok lærerressurser til å kunne gi reelt tilpasset opplæring er viktige stikkord. Men i skoledebatten vi har fått i vinter er det også mange som etterlyser mer struktur rundt elevene, mindre vekt på individuelt arbeid og ikke minst mer kompetente lærere.

Mange av de viktigste utfordringene vil vi forsøke å svare på gjennom en stortingsmelding om kvalitet i grunnopplæringen i vår, og gjennom en stortingsmelding om lærere – lærerrollen, lærerkompetanse og utdanning til høsten. Mange viktige prosesser er på gang. Nye kompetansekrav for tilsetting i skolen og bedre systemer for individvurdering er eksempler på arbeider som ble omtalt i stortingsmelding nr 16, og som følges opp konkret nå.

Utprøving av modeller for en ny og mer helhetlig skoledag er også et arbeid som pågår og som vil gi oss verdifull erfaring.

Økonomiske argumenter
Norges vei mot velferdssamfunn har i stor grad handlet om å gi hele befolkningen rett til utdanning og like muligheter for utdanning. Vi ønsker fortsatt vekst i antallet som fullfører videregående opplæring og som går videre til universiteter og høgskoler. Vi ønsker fortsatt utbygging av velferdsstaten og at utdanning skal være tilgjengelig for alle. Men det hjelper lite at du kan få studielån og stipend, hvis du ikke har lært å lese. Og det er grunn til å tro at du vil ha større vanskeligheter med å lære å lese dersom du ikke får den hjelpen du trenger på skolen, er sulten, eller dersom det ikke er noen hjemme som kan hjelpe deg når du står fast med leksene.

Slik det er i dag søker de aller fleste elevene seg til en eller annen form for videregående opplæring etter grunnskolen. Dessverre er det altfor mange som ikke klarer å fullføre. I første rekke er dette dyrt for fylkeskommunene. I andre rekke er det dyrt for nasjonen Norge som ikke får den kvalifiserte arbeidskraften den trenger, og som på ulike vis må yte hjelp og støtte til de som faller utenfor arbeidsmarkedet. For meg handler dette aller mest om at alle fortjener de samme mulighetene, de samme sjansene til et liv som fullverdig deltaker i, -  og ikke utenfor samfunn og arbeidsliv.


Det vil kreves stadig større kunnskaper for å delta. Det dere gjør i de første skoleårene, kan gjøre en forskjell. Jeg ønsker dere en spennende og inspirerende konferanse, og lykke til videre i det viktige arbeidet dere gjør.

  


 

Til toppen