Lovforslaget

Høringssaken

Høringssaken

Kultur- og kirkedepartementet har utarbeidet et utkast til en generell kulturlov som nå vil bli sendt på bred høring. Samtidig åpner regjeringen for at kultur kan bli grunnlovsfestet og ber om høringsinstansenes vurdering av dette.

Hensikten med en generell kulturlov er å gi kultursektoren ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde. Formålet er å tydeliggjøre det ansvaret offentlige myndigheter har for å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

Det legges opp til en enkel lov uten detaljerte føringer for bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering av kulturområdet på de respektive forvaltningsnivåene.

Med dette lovforslaget gjennomføres et viktig punkt i Soria Moria-erklæringen, der det er slått fast at ”Regjeringen vil innføre en enkel, generell kulturlov som gir uttrykk for det offentliges ansvar på kulturfeltet”.

Debatten om kulturlov har først og fremst dreid seg om forholdet mellom stat, fylkeskommune, kommune og kulturlivet. Med økende grad av globalisering utfordres imidlertid utformingen og gjennomføringen av kulturpolitikken. I Soria Moria-erklæringen er den politiske målsettingen når det gjelder handlingsrommet for en nasjonal kulturpolitikk uttrykt slik: ”Det er avgjørende at handlefriheten i kulturpolitikken, og dermed muligheten til å bygge opp under vårt eget språk og kulturuttrykk, ikke begrenses av internasjonale handelsavtaler.” En generell kulturlov bør også ta hensyn til denne internasjonale dimensjonen og bidra til å sikre handlingsrommet for en nasjonal kulturpolitikk.

Regjeringen reiser også spørsmålet om kultur bør grunnlovsfestes. En slik grunnlovsfesting vil kunne markere verdien av kulturdimensjonen i det norske samfunnet og slik sett være en grunnleggende premiss for den betydning kulturpolitikken til enhver tid skal ha. En grunnlovsfesting av kulturhensyn vil altså være en klar viljeserklæring.

Det er blitt hevdet at en grunnlovsfesting av språk- og andre kulturhensyn kan være med på å styrke mulighetene til å utforme og gjennomføre tiltak for å ivareta og fremme de nasjonale språkene.

Det må vurderes om en grunnlovsfesting av kulturhensyn er et egnet virkemiddel for å sikre handlingsrommet for en nasjonal kulturpolitikk. I neste omgang må det også eventuelt utredes hvordan en slik bestemmelse bør utformes, og hvilke konsekvenser den vil kunne få.