Juryens begrunnelse

Årets prisvinner er en stillfaren, lyttende og empatisk person, som lytter seg inn til instrumen­tenes dypeste hemmeligheter og gjør dem hørbare for oss alle. Instrumentene gis rom til å fremtre slik de er i seg selv, usminket og med en bevisst betoning av sin egen, håndfaste materialitet. Det som tradisjonelt har vært betraktet som uønsket støy forbundet med selve lydfrembringelsen – klikkende instrumentklaffer, buegnissing og pustelyder – blir opphøyet til musikalske elementer med egenverdi, ofte ytterligere fremhevet gjennom elektronisk forsterkning. I strykekvartetten Toreuma f.eks., bringer komponisten oss så nær strykeinstru­men­tene at vi kan høre buene puste; og vi skal snart få høre hvordan instrumentene bokstavelig talt inspireres til liv i dette verket.

Prisvinneren kan sammenliknes med John Cage, som stopper opp og lytter seg inn i øyeblikkene som andre passerer uhørt på sin vei mot de mange mål i musikken og livet for øvrig. Liksom Cage søker hun å fristille lyden, men hennes musikk er mer konsekvent strukturert enn Cages. Denne strukturen finner hun bl.a. gjennom bruk av logaritmer, og hun finner inspirasjon i den franske spektralskolens bruk av klangenes overtoner som strukturerende element. Hennes musikk er impresjonistisk i sin konsekvente klangfokusering, der verkenes form defineres av skiftende klanglige nyanser snarere enn av tradisjonell motivisk-tematisk arbeid; men den er samtidig svært ekspressiv, på sitt eget lavmælte og avbalanserte vis. Flere av verkene, blant dem orkesterverket Krets, bygges opp av et skiftende fargespill som kan føre tankene hen på Schönbergs “klangfargemelodikk” i Fem orkesterstykker, op. 16.

Prisvinnerens musikk folder seg inn og ut i et evig, men dog ikke statisk presens – det dreier seg snarere om et slags presens partisipp; et fleksibelt, bevegelig nå som er på stadig søken etter sin egen tilblivelse (jf. tittelen på hennes nyeste orkesterverk, Quaero – Tilblivelse). Denne kompositoriske søken tar ingen snarveier, har ingen lettvinte løsninger, noe som gjenspeiles i komponistens ikke svært mange, men desto mer detaljrike og nennsomt gjennomarbeidede verker, der allerede studentverker som Verto, Hvordan kamelen fikk sin pukkel, Hvordan hvalen fikk sin trange hals, Respiro, Krets, Zeugma og Toreuma vitner om en selvstendig kompositorisk identitet og en solid mestring av såvel kammer- som orkesterformatet. Senere orkesterverker som Emutatio, Cresco, Recludo og Quaero – Tilblivelse forsterker inntrykket av en usedvanlig finnervet, var og modig komponist.

Prisvinneren har funnet inspirasjon i norsk folkemusikk, noe man kan høre både av hennes rikt ornamenterte, girlanderliknende melodilinjer og av hennes frodige, naturlige omgang med mikrotonalitet. Hun er også fascinert av asiatisk tradisjonsmusikk og har ytret ønske om et studieopphold i Japan. Kanskje Arne Nordheims Komponistpris kan bidra til å realisere dette ønsket?

Vinneren av Arne Nordheims Komponistpris 2008 er: Ragnhild Berstad.

Fakta om Arne Nordheims Komponistpris:
Arne Nordheims komponistpris ble opprettet av Kulturdepartementet 20. juni 2001 i anledning  Nordheims 70-årsdag. Prisvinner utpekes av en jury med Nordheim som leder, og deles ut hvert år under Ultima. Prisen har blitt delt ut syv ganger.

2007 Nils Henrik Asheim

2006 Ole-Henrik Moe

2005 Sven Lyder Kahrs

2004 Cecilie Ore

2003 Lars Petter Hagen

2002 Kåre Kolberg

2001 Maja Solveig Kjelstrup Ratkje