Forsiden

Historisk arkiv

Et år for mer mangfold

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

Kronikk av kultur- og kirkeminister Trond Giske, VG 31. mai 2006

Et år for mer mangfold

Kronikk av kultur- og kirkeminister Trond Giske, VG 31. mai 2006

Da islams største hærfører Sultan Salah ad-Din (Saladdin) erobret Jerusalem i 1187, ble han invitert til å be i Gravkirken av den latinske patriarken. Saladdin avslo tilbudet, han ønsket ikke å innta og annektere kristne helligdommer. På den måten viste han vilje til forsoning og toleranse midt i religionskrigene.

Sist helg besøkte jeg moskeen i Damaskus, der sarkofagen til Saladdin står. Moskeen ble bygd der det før hadde stått en stor kirke, og forteller om århundrer hvor folkegrupper med ulike religioner har levd side om side, i lange perioder i fred med hverandre.

Slik var det i nabolandet Libanon også. "Beirut var byen der kristne, arabere og ikke så rent få jøder hadde butikker vegg i vegg, giftet seg med hverandre og deltok sammen i det økonomiske miraklet", skriver Torgrim Eggen i essayet "Portrett av en bomba by".

Men som tittelen forteller ble byen lagt i ruiner av storpolitikk og maktkamp, religiøse og politiske motsetninger ble oppskrift for katastrofe. De istykkerskutte husene langs gatene som skiller kristne og muslimske bydeler er en brutal påminnelse om hva som skjer når freden mellom folkegrupper erstattes av hat og kamp. Det er langt fra Libanon til Norge. Det er annerledes å ha Danmark og Sverige som naboer enn Israel og Syria.

Mindre verden
Det er annerledes å være i et samfunn hvor det bare for noen få tiår siden var eksotisk å se noen med en annen hudfarge. Som Odd Børretzen beskriver, "Min bestemor hadde aldri sett en neger. Jeg tror ikke hun noen gang så en svenske, for verden var så stor den gangen min bestemor levde".

I dag er verden mye mindre, og vårt eget samfunn er fundamentalt endret. Gradvis har vi blitt et mer flerkulturelt og mer flerreligiøst samfunn. Noen møter det med skepsis og et ønske om å vende tilbake. "Et samfunn uten etniske minoriteter er et samfunn i harmoni", sier Carl I. Hagen. Mulig det, men det eneste stedet man i Europa i nyere tid aktivt har forsøkt å avskaffe et samfunn med etniske minoriteter, er det tidligere Jugoslavia. Harmoni var ikke resultatet.

Vi er blitt et samfunn med mange etniske minoriteter og grupper, og kommer til å forbli det. Spørsmålet er hvordan vi velger å forholde oss til det, hvordan vi lærer oss å leve sammen.

Økt mangfold
Vi bør ønske det økte mangfoldet velkommen. Et mer mangfoldig samfunn er grunnleggende sett positivt. Det er mer utviklende, mer variert, mer stimulerende og utfordrende, og følges av større individuell kulturell frihet og egenart.

Men det krever mye av oss å skape et fungerende flerkulturelt samfunn. Det krever respekt og forståelse for annerledeshet, men også noen felles møteplasser og verdier. Å lære oss å fungere sammen på tvers av religioner og kulturer er en av vår tids største oppgaver.

Kulturfeltet er et av de viktigste områdene som påvirker betingelsene for fullverdig og kvalifisert deltagelse i et flerkulturelt samfunn. En forutsetning for at kulturfeltet skal spille en slik integrerende rolle, er imidlertid at kulturlivet selv er reelt åpent og relevant for en stadig mer sammensatt befolkning.

Mangfoldsår i 2008
Foreløpig er utviklingen preget av at det skjer for lite og at det går for sent. Derfor kreves det et mer samlet grep om den statlige innsatsen for å fremme kulturelt mangfold som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken. Derfor foreslår regjeringen at 2008 bør bli et Mangfoldsår der kulturelt mangfold på alle plan blir fremhevet og utviklet. Målet med markeringsåret er både en bevisstgjøring om betydningen av den flerkulturelle dimensjonen, og at året skal bidra til aktiviteter og prosesser som øker innbyggernes muligheter til å delta i og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Forberedelsene til året blir like viktige som selve gjennomføringen, og de varige holdningsendringene forhåpentligvis like håndfaste som aktivitetene i selve Mangfoldsåret.

Noen av målene med året vil være å:

  • Styrke etablerte kulturinstitusjoners kontakt og samhandling med utøver- og publikumsgrupper med minoritetsbakgrunn.
  • Legge til rette for at ulike minoriteter kan delta i og videreutvikle egne kulturaktiviteter.
  • Utvikle det flerkulturelle perspektivet innenfor etablerte tiltaks- og tilskuddsordninger innenfor kulturfeltet.
  • Etablere arenaer der de ulike aktørene kan drøfte sentrale begreper i kunst- og kulturlivet som ytringsfrihet, kunstnerisk frihet, kvalitet og profesjonalitet.
  • Se den nasjonale markeringen av kulturelt mangfold i sammenheng med Norges utenrikskulturelle aktiviteter.
  • Legge til rette for nyskapning basert på det kulturelle mangfoldet.

For å lykkes inviterer vi alle relevante aktører til å delta. Erfaringene fra Mångkulturåret 2006 i Sverige blir også viktige. En prosjektgruppe med institusjoner og organisasjoner fra minoritetsgrupper og fra etablerte kulturinstitusjoner og organisasjoner vil koordinere planleggingen. Bare ved å dra med hele kulturlivet kan vi nå visjonen: å gjøre Norge til et land med kulturell frihet, mangfold, nyskapning og muligheter for alle.

Alle er velkomne til å delta i arbeidet for å gjøre den visjonen til virkelighet.