Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Satsingsområder i boligpolitikken 2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Innlegg av Lars Erik Bartnes på KBLs boligkonferanse 2009, Larvik 6. mai 2009

Innlegg på KBLs boligkonferanse i Larvik 6. mai 2009.

Takk for invitasjonen! I dag vil jeg snakke om det boligsosiale året 2009 som gir muligheter som må utnyttes. 2009 skal være et boligsosial år! Så jeg er virkelig glad for invitasjonen!

Selv om vi jobber med samme tema er hverdagen vår vidt forskjellig. Mens dere treffer målgruppen hver dag sitter vi i ett beskyttet departement. Jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal gå i den fella å få ett teoretisk forhold til saksområdet. Det er viktig å møte virkeligheten! Derfor drar vi så ofte vi kan og besøker ulike prosjekt og takker som oftest ja til møter. Det er viktig for oss å få innspill og rettledning fra dere som til daglig møter de ulike problemstillingene.

I dag håper jeg å få konkrete tilbakemeldinger på hva som er behovet framover.
Alle som er opptatt av det boligsosiale arbeidet går en krevende tid i møte. Vi er jo inne i ei svært krevende tid, og mer krevende kan det bli. Finanskrisa har ikke for fullt slått inn i realøkonomien. Fra november i fjor til februar i år økte tallet på arbeidsledige med 6000. Spådommer sier at ledigheten enda kan dobles.

Jeg antar dere allerede har møtt noen av dem, men jeg frykter det vil bli flere.

I 2009 skal vi bosette 8100 flyktninger i kommunene. En særlig utfordring er bosetting av enslige mindreårige flytninger. Nå i år er det behov for å bosette 800 mindreårige, det er 600 flere enn i 2008. I november i 2008 ble det gjennomført en ny kartlegging av bostedsløse. Resultatene fra denne kartleggingen vil foreligge ganske snart. På bakgrunn av den situasjonen jeg beskrev over blir jeg ikke overrasket om tallet på bostedsløse øker noe i forhold til forrige kartlegging i 2005.

På tross av dette undergraver ikke dette det faktum at det likevel har skjedd mye det siste året, men mange av tiltakene begynner først å få virkning nå.

Et bredt boligsosialt perspektiv

Vanskeligstilte på boligmarkedet er ikke en ensartet gruppe, de er ulike mennesker med svært ulike behov. Nettopp derfor er det viktig å holde et bredt perspektiv, ei bred tilnærming til det boligsosiale arbeidet.

Det betyr at vi må ha effektive virkemidler som følger hele boligkarrieren. Fra personen er bostedsløs, til han eller hun er etablert i en egen eid bolig.

Dette gjenspeiles i de boligsosiale arbeidsmålene:
• Flere skal få tilbud om varig bolig framfor midlertidige boløsninger. (Avskaffe bruken av Hospits)
• Flere skal få den oppfølgingen de trenger for å bli boende i boligen. (oppfølgingstjeneste)
• Flere skal kunne håndtere sine faste boutgifter. (Bostøtten)
• Flere skal kunne etablere seg i egen eid bolig. (Startlån)
• Det er viktig å legge merke til rekkefølgen. Vi må aldri glemme at målet til slutt må være at folk skal eie sin egen bolig. Både økonomisk, men også sosialt er dette en stor fordel.
• Et eksempel er Asker kommune. Hver gang noen søker om kommunal bolig, eller søker om å få forlenget leiekontrakten i kommunale bolig, sjekker kommunen om dette er personer som i stedet kunne ha kjøpt sin egen bolig. Tiltaket bidrar også til å øke gjennomstrømningen i de kommunale boligene.

Skal vi nå disse målene handler det om to ting:

• Utvide handlingsrommet. Dette er vårt ansvar. Det handler både om å forbedre og forsterke de økonomiske og juridiske virkemidlene. 
• Men dette er ikke nok. Handlingsrommet må også utnyttes.
• Måloppnåelsen er derfor avhengig av at det boligsosiale settes på dagsorden i kommunene.   Her er Husbanken avgjørende viktig. 
• Husbanken har over tid endret arbeidsform i retning av å være et kompetansesenter på det boligsosiale området , der en av de viktigste oppgaver er å være en støttespiller for kommunene.
• Målet om å øke den boligsosiale kompetansen i kommunene er nytt i 2009. Riktig kompetanse er avgjørende for å nå målene. Dette handler både om organisering og effektiv bruk av virkemidlene.
• Husbankdirektøren kommer nok tilbake i sitt innlegg til hvordan det jobbes, men la meg spesielt nevne kompetansetilskuddet.
• En av tilskuddets viktigste formål er nettopp å bygge kompetanse i kommunene. Tilskuddet går blant annet går til utvikle boligsosiale handlingsplaner, men også til å støtte opp pilotprosjekter og utviklingsprosjekter som øker kompetansen i kommunene.

Et boligsosialt år

Det er liten tvil om at 2009 vil by på helt nye muligheter:
• 1. juli innføres en ny bostøtte.
• Den nye bostøtten betyr på sikt at om lag 50 000 flere husstander vil få bostøtte. Altså en by på størrelse med Stavanger – i tillegg til de vel 100.000 som får bostøtte i dag.
• Det som tidligere har vært ei hinderløype av ulikt regelverk for å få støtte blir nå ei enkel ordning der alle med lav inntekt og høye boutgifter skal kunne søke. Unntaket er studenter uten barn og militære.
• På sikt innebærer dette 1 milliard kroner mer årlig til husstander med lave inntekter og høye boutgifter.
• Inntektsgrensen blir hevet for alle. Dette betyr at 10 000 flere barnefamilier kan få bostøtte.
• Boutgiftstaket øker for alle mottakere i hele landet. Gjennomsnittelig betyr dette ca 6 000 kroner per år.
• Kravet om at boligen må være over 40 kvm og ha eget kjøkken og soverom er fjernet.
• Kravet om husbankfinansiering blir fjernet.
• Reglene for behandling av formue er endret: Boligformue blir behandlet mildere, mens finansformue blir behandlet strengere.
• Dette betyr at en enslig med lav inntekt og ustabile boforhold som tidligere ikke fikk bostøtte, nå er kvalifisert.
• Her handler det om å se mulighetene. En forutsigbar bostøtte gjør det enklere for kommunene å leie ut kommunale boliger. I tillegg vil forutsigbar bostøtte kombinert med andre virkemidler gjøre det mulig for flere å kjøpe egen bolig.

Mål om 3000 ikke-kommersielle utleieboliger i 2009, dvs. utleieboliger som ikke er en del av det private utleiemarkedet. I 2009 har Husbanken mulighet for tilskudd til 3000 ikke-kommersielle utleieboliger, noe som er tre ganger så mange som tidligere år. I tillegg har regjeringen gått inn for en økt tilskuddsutmåling i spesielle prosjekter – opptil 40 prosent. Dette er boliger der det foreligger en plan for helhetlig oppfølging.

Satsningen på studentboliger fordobles – slik at det vil bli bygd nesten 1300 nye boliger.

I statsbudsjettet for 2009 ble det vedtatt 1000 nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I tiltakspakken ble måltallet økt til 2500 nye boenheter.

I løpet av perioden kommer vi til å gi tilskudd til bygging av 10 000 ikke- kommersielle boliger.

Ved å skaffe flere utleieboliger av denne typen oppnår vi spesielt to ting. De mest vanskeligstilte får et bedre tilbud og vi avlaster det ordinære utleiemarkedet.

Startlånet
• Hvis det er en positiv ting finanskrisa har bidratt til så er det oppmerksomheten rundt startlånet. Husbankens låneramme ble gjennom tiltakspakken økt med 2 milliarder kroner – fra 12 til 14 milliarder. Startlånet har førsteprioritet innenfor lånerammen. Hittil i 2009 har kommunene nær doblet opptaket av startlån i forhold til fjoråret. Det er bra!
• Startlånet er viktig for å sikre boligetablering, men minst like viktig er muligheten for refinansiering av gjeld. Dette er viktig i disse krisetider.
• Vi har fått mange tilbakemeldinger på ordningen, og foretar nå en helhetlig gjennomgang av disse tilbakemeldingene. Blant annet skal vi se på målgruppene for ordningen og tapsfordeling.
• I 2009 innføres tilbud om 20-års fastrente på husbanklån. Med dette utvider vi rentetilbudet ytterligere slik at Husbanken nå kan tilby flytende rente og fastrente med 3, 5, 10 og 20 års bindingstid. Denne muligheten er absolutt ikke noe jeg ville ha anbefalt til alle, men det vil gi flere muligheten til å kjøpe.

Husleietvistutvalget
Etter mange år som prøveordning, er Husleietvistutvalget (HTU) fra i år blitt permanent. Det er på tide. I tillegg skal ordningen utvides geografisk, i første omgang til Bergen og Trondheim. HTU sikrer at partene får ivaretatt sine interesser ved å tilby rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister. Ordningen er svært vellykket, og antall saker har da også gått opp de siste årene. I 2008 behandlet utvalget om lag 450 saker.


Lavinnskuddsborettslag

• Det er åpenbart at vi hadde ett problem med lavinnskuddsborettslag.
• Det ble skapt ett inntrykk av at borettslagsmodellen skapte gjeldsoffer.
• Selv om omfanget ikke er stort kunne vi ikke sitte og se på at modellen ble utnyttet av noen som åpenbart hadde andre motiver enn å skaffe folk bolig.
• Arbeidet har ført til forslag om omfattende endringer i 5 ulike lovverk.
• Det mest dramatiske forslaget er å forby nye lavinnskuddsboliger. Dette er ett forslag som egentlig burde vært unødvendig. Men det å verne om borettslagsmodellen som har skaffet folk rimelige boliger i hele etterkrigstiden, anser vi som avgjørende.
• Av andre forslag er nye krav til synliggjøring av totalpris ved salg, forbud mot selgerfinansiering, forbud mot festetomter og et utvalg som skal se på muligheten for å innføre en generell sikringsordning mot mislighold av fellesgjeld.
• Mulighetene er mange i 2009. Grip dem!

Jeg vil runde av innlegget mitt med denne oppfordringen. Rammene ligger godt til rette for at kommunene kan gjøre en god innsats på det boligsosiale området i år. Nå handler det om å se de nye mulighetene og utnytte dem.

Lykke til med arbeidet og takk for meg.