Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Hva skjer blant omdømmekommunene?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Omdømmet er et gjennomgripende tema i Sammen om en bedre kommune, og noe som ifølge programavtalen forutsettes å være en integrert del av alle prosjektene i programmet, blant annet gjennom synliggjøring og formidling.

17.-18. mars var omdømmenettverket i pulje 2 av Sammen om en bedre kommune samlet til siste nettverkssamling (foto: Bjørn Pettersen, Fagforbundet).

 

De fleste kommuner tenker og planlegger intern og ekstern synliggjøring av prosjektene i programmet. Noen kommuner jobber mer systematisk for å forbedre kommunens omdømme.

Alle kommuner har et omdømme, og det kommunen gjør – eller ikke gjør - er med på å påvirke dette. De fleste definisjoner av omdømme handler om det som kan kalles etterlatt inntrykk, gjerne formulert som ”summen av alle inntrykk og erfaringer du har om NN kommune”.

Det å bedre kommunens omdømme er  utfordrende. Det er ikke lett å vite hva som opprettholder, forsterker eller endrer en kommunes omdømme. Det er rimelig å anta at en kommune som tilbyr hele, fulle stillinger og har en god arbeidsgiverpolitikk og høyt nærvær med mange kompetente fagfolk også har et godt omdømme. Men det er ikke sikkert. De fleste kommunene skårer heller ikke full pott på alle områder.

Spørsmålet blir derfor: skal vi bedre omdømmet gjennom å jobbe for å forbedre oss på alle områder, eller skal vi forsøke å kommunisere og synliggjøre de kvaliteter vi har?

Antakelig er det smart å gjøre begge deler. Forbedre ett eller flere områder der det er omdømmeutfordringer, og synliggjøre noen områder man er gode på. Mange kommuner bruker innbyggerundersøkelser og brukerundersøkelser som kan gi kunnskap om kommunens styrker og svakheter. Men hvordan tas denne kunnskapen videre?   

I omdømmenettverket som var samlet 17- 18 mars, stilte vi noen spørsmål om deres vurdering av resultatoppnåelse, utfordringer og erfaringsspredning.

Spørsmålene vi stilte var:

  1. Hva er det viktigste dere har oppnådd hittil?
  2. Hva er de største utfordringene framover – med hensyn til omdømmearbeidet?
  3. Hvordan kan erfaringene dere har gjort dere spres videre, i egen og til andre kommuner?

Ogne Undertun, Åfjord kommune

1. Vi har gjennomført noen fysiske tiltak i sentrum som gir en bedre stedsopplevelse. Vi har ryddet i en del interne forhold, og fått til bedre samhandling i trepartssamarbeidet og med verneombudene. I tillegg har vi laget en film og gjennomført annonsering som har virket godt.

2. Prosessen med å utvikle arbeidsgiverstrategien er utfordrende. Vi må vi finne den felles historien om Åfjord. Jeg kan også legge til at vi må gjøre noe med heltidsutfordringen og se på turnus.

3. Vi satser på å dele erfaringer på nett og Facebook, gjennom strategisk historiefortelling og gjennom nettverksarbeid med andre kommuner.

Inger Johanne Uthus, Innherred samkommune

1. Vi har hatt et prosjekt kalt ”fra vikar til fast” som viser gode resultater. Fra vi startet i 2012 til nå har vi redusert antall ansatte som er i ufrivillig deltid fra 50 til 14. At sykefraværet er redusert fra 11 til 7 % i begge kommuner er vi stolte over. Dette mener vi påvirker omdømmet. Nå jobber vi med å forbedre annonseringen og rekrutteringen.

2. Den største utfordringen er å få til en overordnet kommunikasjonsstrategi.

3. Jeg mener prosjektene ”Fast - men vikar” og arbeidet med årsturnus bør spres. Vi jobber nå systematisk for å velge kanaler der vi kan spre erfaringer og budskap.

Frode Hervig, Austrheim kommune

1. Det skjer mye bra, og vi har gode prosesser som vil munne ut i gode resultater. Spesielt gjelder det arbeidet med strategisk kompetanseplan. Såpass tidlig i prosjektperioden vil jeg trekke frem temakvelden som det viktigaste vi har oppnådd. Vi samlet over nitti kommunalt ansatte og politikere til et flott arrangement som bidro til å forankre Sammen om en bedre kommune og omdømearbeidet i Austrheim kommune.

2. Den største utfordringen med hensyn til omdømmearbeidet er tiden. Ting tar ofte lenger tid enn estimert, spesielt når man involverer ledere med stort arbeidspress og lite tid til overs for slike prosjekter.

3. Erfaringene våre blir spredt gjennom nettverkene vi har med andre kommuner i programmet, og ved anledning også til nabokommuner i Nordhordland. Internt i kommunen arbeider vi for å sikre god informasjonsflyt.

Iselin Jonassen, Ordfører, Vågå kommune

1. Vi opplever at vi har fått etablert gode interne prosesser som er godt forankret i partssamarbeidet. Det folkevalgte er tett på. Vi har gode resultater i sjukefraværsarbeidet. Vi har fått godt faglig utbytte at nettverkssamlingene.

2. Utfordringene fremover ligger i å fortsette forankrings- og implementeringsarbeidet. Vi må utarbeide og innarbeide en kommunikasjonsstrategi som kan bidra til å synliggjøre arbeidet vi gjør i Vågå både internt og eksternt. 

3. Gode prosesser og resultater skal dokumenters, og vi skal bruke dem aktivt i temadager og spre dem aktivt i alle kanaler vi har.

Geir Arne Nyeng, Ass rådmann, Rissa kommune

1. Vi har utviklet visjonen ”Jordnær lykke” i Rissa kommune, og det er en visjon som ser ut til å truffet innbyggerne godt. Det bidrar til en felles identitet. I tillegg har vi klart å gjøre sosiale medier til en viktig arena for informasjon til og dialog med innbyggerne.

2. Den største utfordringen blir å opprettholde det store engasjement og positiviteten i prosjektet, samtidig som vi stadig klarer å utvikle nye tiltak. I tillegg blir det en utfordring å finne tiltak som helt konkret bidrar til tilflytting til kommunen.

3. Den enkleste måten å dele erfaringer på er gjennom sosiale medier. I tillegg deler vi gjerne våre erfaringer og tiltak som har fungert godt (eller dårlig) med dem som ønsker å komme på besøk eller på konferanser/samlinger. Skal vi bli bedre må vi dele aktivt.

Astrid Ehringer, Prosjektleder, Ringerike kommuner

1. Vi har fått en forståelse av at alle tre parter lokalt må jobbe med hverandre på en ny måte. Får vi til det, kan det endre hele måten vi jobber sammen i kommunen. At vi går fra å jobbe med enkelttiltak til å jobbe helhetlig og sammen i en felles strategi, er mye bedre.

2. Utfordringen for oss ligger i forankring både oppover og nedover. Styringsgruppa må fremstå som én enhet som forteller samme historie for å få med seg og skape engasjement i resten av organisasjonen. For at de tre partene skal jobbe sammen må vi ha det samme kunnskapsgrunnlaget og forstå hverandres ulike ståsted.

3. I vår kommune må vi øke involveringen og informasjonstrykket. Vi må aktivt bruke sosiale medier for å trekke veksler på hverandres kunnskap i nettverket.

Knut Sjulsen, Hovedtillitsvalgt, Øvre Eiker kommune

1. Vi har fått hentet inn en del tips og hørt hvilke erfaringer andre kommuner har på omdømmefeltet. Vi har bragt andres erfaringer inn i vår egen refleksjon, og blitt inspirert av det. Vi i Øvre Eiker er opptatt av involvering og nettverk både internt i egen kommune og med andre kommuner.

2. Forankring og involvering er noe vi jobber med hele tiden fordi det er en jevn utfordring. Vi kan tydeliggjøre kommunikasjonen og skape mer entusiasme blant ansatte i kommunen.

3. Vi bruker intranettet til å spre gode budskap og erfaringer internt, og internett og sosiale medier for å nå ut til innbyggerne.  

Til toppen