Historisk arkiv

Kompetanse, rekruttering og innovasjon i Kristiansund kommune

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Innlegg fra prosjektledersamlingen 2014

Kristiansund kommune har ansvarliggjort enhetene i organisasjonen til selv å ta grep om den rekrutteringen og kompetansen de trenger i fremtiden. Prosjektet er vellykket, men krever tett oppfølging av prosjektlederen.

Prosjektleder for Saman om ein betre kommune i Kristiansund, Astri Sjåvik
Prosjektleder for Saman om ein betre kommune i Kristiansund, Astri Sjåvik (Ingebjørg Sørenes)

Kristiansund kommune har ansvarliggjort enhetene i organisasjonen til selv å ta grep om den rekrutteringen og kompetansen de trenger i fremtiden. Prosjektet er vellykket, men krever tett oppfølging av prosjektlederen.


Eierskap til et felles problem
Prosjektleder Astri Sjåvik i Kristiansund kommune har arrangert temakvelder på de ulike enhetene i kommunen. Temakveldene er et forum Sjåvik benytter til å fortelle om de utfordringer kommunen står ovenfor. Tanken er å skape eierskap til problemstillingen hos dem det gjelder.

- Det er viktig at alle er med. Alle på enheten vi kommer til bør være der, derfor skaffer vi vikarer og betaler de som har fri for å stille opp, forteller Sjåvik.

På temamøtene er også brukere eller brukerrepresentanter tilstede. Brukerne på sykehjem, skole og barnehage er invitert, i tillegg til administrasjon og politikere.

Ifølge Sjåvik har tilbakemeldingene vært positive. Folk synes det er spennende, og setter pris på å bli hørt.

Alle som deltar på møtene får samme informasjon. Etterpå får de følgende to utfordringer som de løser gruppevis:

  1. Ut fra kompetanse og rekruttering – hva er de største utfordringene dere har i dag?
  2. Hva er den største kompetanse- og rekrutteringsutfordringen fremover i tid?

- Vi hadde et temamøte på en skole hvor lærerne på forhånd ikke forsto hvorfor de skulle delta på et møte om kompetanse- og rekrutteringsutfordringer i skolen når dette er kommunen sitt ansvar. Da møtet var ferdig sa de at de forstod hvor viktig det var at nettopp de er en del av dette, forteller Sjåvik.

Prosjektlederen forteller om mange gode erfaringer i etterkant av temamøtene.

- De ansatte tar til seg og eier utfordringene selv. Det er ikke vi, men de selv som har utfordringen, sier Sjåvik.

Andre tilbakemeldinger handler om at folk synes det er godt å få fortalt om sin hverdag direkte til politikerne eller kommunalsjefen. Møtene er også en god anledning for kommunalsjefene og politikerne til å treffe de ansatte og høre hva som rører seg ute blant folk.

- Etter at vi har hatt et slikt møte, reiser jeg hjem og kategoriserer innspillene vi har fått. Deretter får enheten en jobb med å sette ned en arbeidsgruppe bestående av en brukerrepresentant og et bredt utvalg av folk fra enheten. Det er viktig at de som er med ønsker seg inn i gruppa, sier Sjåvik.

På første møte diskuteres utfordringer på bakgrunn av det som kom frem på temadagen. Gruppa får et mandat til å jobbe med dette, men de må også ha en strategi for hvordan ansatte og pårørende skal få mulighet til å gi tilbakemeldinger underveis.

Når de vet hva de skal jobbe med, utformer de en prosjektplan som kommunalsjefen og enhetsleder underskriver. Så setter de i gang.

- Forankring er en kjempestor jobb for meg som prosjektleder. Det handler om å jobbe opp mot enheten, administrasjonen og politikerne. Min jobb er å være prosessveileder som spiller ball uten å mene så mye. Siden det er deres utfordring, ikke min, må de tenke ut svarene selv. Arbeidsformen er tidkrevende, men vi ser for oss at det å jobbe med utviklingsarbeid er noe de etter hvert skal få inn i sitt årshjul og håndtere på egenhånd slik at jeg kan trekke meg ut av prosessen, avslutter Astri Sjåvik.

Prosjektet har holdt på i ett og et halvt år i tre enheter.

Lysbilder fra innlegget: Erfaringer med innovasjonsnettverket (PDF)

Last ned dokumentasjon fra de andre innleggene på prosjektledersamlingen (PDF)

Til toppen