Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Smakebiter fra velferdsteknologien

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hvordan kan teknologi utvikle og forbedre velferdstjenestene? Nøtterøy kommune inviterte nylig til Velferdsteknologikonferanse hvor de viste frem mulighetene, men også la vekt på etikk. Her er noen smakebiter.

Riche Vestby fra KS og prosjektleder i Nøtterøy kommune Anne-Britt Kjeldsberg sammen på Velferdsteknologikonferansen i Nøtterøy kommune 11. februar (foto: Camilla Bendixen, Fagforbundet).

Hvordan kan teknologi utvikle og forbedre velferdstjenestene? Nøtterøy kommune inviterte nylig til Velferdsteknologikonferanse. Her viste de viste frem mulighetene, men la også vekt på etikk. Her kommer noen smakebiter.

En godt fornøyd prosjektleder for konferansen og Saman om-prosjektet i Nøtterøy kommune, Anne-Britt Kjeldsberg, forteller at 173 deltakere helt fra Lillehammer, Østfold, Telemark og hele Vestfold deltok.

- Både toppledere, prosjektledere, fagutviklingssykepleiere, enhetsledere, sykepleiere, ergoterapeuter og læringsinstitusjoner møtte opp, forteller hun.

Kjelsberg er leder for en avdeling i kommunen som heter LIFT. Bokstavene står for læring, innovasjon, folkehelse og tjenesteutvikling.

- LIFT skal være der for tjenesteutviklingens skyld. Vi driver mye med internopplæring og kompetanse, og forsøker å være med der det skjer innovative ting, forteller Kjeldsberg.

Kommunen har selv testet teknologi som GPS, dørsensorer, medisindispensere og robotdyr, samt smarthusteknologi som for eksempel sengevarsling og døralarmer. Prosjektlederen forteller at utprøvingen har medført en del barnesykdommer, men at de pårørende føler seg tryggere.

- En datter som for eksempel har vedtatt at mamma skal bo for seg selv, får nå et varsel når hun går ut av huset. Med GPS kan datteren spore henne opp dersom hun ikke er tilbake innen rimelig tid, forklarer Kjeldsberg.


Etisk bevissthet ved ny teknologi
Forsker Hilde Thygesen ved Diakonhjemmets høyskole var blant foredragsholderne på konferansen. Hun fortalte korte historier fra egen forskning innen etikk og verdier, som har oppstått som en konsekvens av velferdsteknologien. Hun fortalte bl.a. om Per, som bor på omsorgshjem. Han har langtkommen demens, men er sprek i kroppen. Han har GPS, og går turer på egenhånd.

- Ved hjelp av GPS-teknologien kan Per fortsette sitt tidligere aktive liv, noe som gir ham en hverdag ved siden av sykdom og institusjon. Alternativet ville vært en skjermet enhet med låste dører. Nå får Per tatt ut den fysiske energien på en mer konstruktiv måte. Alternativet kunne fort blitt å vandre hvileløst frem og tilbake i korridorene. Han får også tilgang på relasjoner som ikke er avhengighetsrelasjoner, sier Thygesen.

For pleierne på sykehjemmet innebærer den nye teknologien nye tilleggsoppgaver, men frigjør også tid til andre ting. Det helsefaglige personalet må lage nye rutiner og lære seg å observere på nye måter. Aktuelle spørsmål blir:

Hvor er han? Hvor langt har han gått? Hvor lenge har han vært ute? Er han på vei tilbake? Hvordan er tilstanden hans? Er det nødvendig å dra og hente ham? 

PARO robotsel, denne har fått navnet Selma (foto: Camilla Bendixen, Fagforbundet).


Dyrebar omsorg
Nina Jøranson, Stipendiat ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, står med en kosesel i hendene. Det er en robot fra Japan som kalles PARO. Jøranson er leder for det første forskningsprosjektet i Norge med robotselen. 

Se film om Paro

Selen brukes i demensomsorgen både til fysisk og sosial interaksjon. Den blir kjent med brukerne sine, og er utviklet for å respondere på stemmer og bevegelser.

- Grunnen til at man har utviklet en sel, og ikke en katt eller hund, er at vi alle har forventninger til hvordan en hund eller en katt beveger seg. Få har et forhold eller forventninger til en sel, sier Jøranson.

Hvorfor bruke robotdyr?
Når man skal aktivisere personer med demens, må man skape en situasjon med stimulering. Det kan være utfordrende å skape aktivisering og vekke et ”slumrende sinn”.

- Selv en som har demens og har mistet mange funksjoner, har et ønske om å gi omsorg, sier Jøranson.

Hun understreker at det må ligge en hensikt bak bruken av Paro, og at det må være åpenhet og etisk refleksjon rundt bruken i personalgruppa og med pårørende.

- Roboter i omsorgsarbeid utfordrer oss. Man må være ærlig på at det er en dukke. Etikken blir situasjonsavhengig i forhold til hvor mye man skal påpeke at det er en dukke til en som tror den er noe annet, sier hun. 

Demente har ofte språkvansker, og opplever problemer med å snakke eller forklare seg. Sammen med Paro kan de slappe av og bruke det språket de har, noe som øker mestringsfølelsen.

Fysioterapeut Randi Vermelid har fått de eldre i Nøtterøy kommune i god form (foto: Camilla Bendixen, Fagforbundet).


Gaming for eldre
Fysioterapeut Randi Vermelid er ansatt i Nøtterøy kommune, og har fått eldre i form ved å la dem stå på ski på sykehjemmet.  Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å aktivisere de skrøpelige eldre, som ofte bare blir sittende i en stol.

- Vi ville se om fysisk aktivitet kunne ha en stor bedring på de mest skrøpelige, så vi tok teknologien i kraft og brukte Xbox som er verktøy. Vi kjørte slalåm, sier Vermelid.

Film om prosjektet i Nøtterøy: Datatrim!

Overraskende resultater
Målet var at de eldre skulle klare å bevege seg et par meter eller reise seg fra en stol. Dette har mye å si for de ansatte i forhold til ressurser og tid.

- Vi testet dem etter ti uker, og så en bedring. De både gikk og reiste seg raskere. To dager i uken holdt de på, og det ga store utslag på muskelstyrke, mobilitet og livskvalitet. Det skal ikke så mye til, sier Vermelid.

Fullstendig referat fra alle innleggene på Velferdsteknologikonferansen (PDF)

Til toppen