Historisk arkiv

Barnehagene i støtet i Nordre Land kommune

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Nordre Land har gjennomført et kompetanseløft i barnehagene. Voksenrollen og lek har vært hovedfokus. Prosjektet har gjort de ansatte mer bevisst på at det er de voksne som utgjør kvaliteten i barnehagene. Økt refleksjon over egen praksis og økt bevissthet om språkets betydning er andre gevinster av kompetanseløftet.

Ansatte i Dokka barnehage. Fra venstre: Enhetsleder Lisbeth Nygård, barnehagekoordinator Camilla Gjerdalen, styrer Gry Kristin Slethei og styrer Tone Merete Brattrud.
I Dokka barnehage. Fra venstre: Enhetsleder Lisbeth Nygård, barnehagekoordinator Camilla Gjerdalen, styrer Gry Kristin Slethei og styrer Tone Merete Brattrud.

Nordre Land jobber med kompetanse og rekruttering i Sammen om en bedre kommune. Prosjektet omfatter hele kommunen. De tre barnehageenhetene Dokka, Nordsinni og Torpa har hatt sitt eget kompetanseløft over to år, med oppstart i januar 2013 og avslutning i desember 2014.

Alle ansatte har deltatt i kompetanseløftet. Dette var viktig for at alle skulle få den samme kunnskapen, og at alle ansatte er viktige for å skape den gode barnehage. Kompetanseløftet bygget på målsettingene i St.meld. 41 (2008 -2009): Kvalitet i barnehagen.

- Nordre Land inngikk en avtale med Høgskolen i Oslo og Akershus om kompetanseløftet. I 2013 var hovedfokuset ”Styrking av barnehagen som læringsarena”, i 2014 var det ”Alle barn skal få delta i et inkluderende felleskap”, forteller Camilla Gjerdalen, barnehagekoordinator i kommunen.

Opplæringen ble organisert etter følgende prinsipper:

  • Alle ansatte skal delta
  • Hver barnehage/avdeling definerer sitt utviklingsområde på basis av målsettingen
  • To fellessamlinger hvert år med forelesninger og gruppeoppgaver
  • To nettverkssamlinger hvert år - veiledning i barnehagene med basis i barnehagen/avdelingens utviklingsområde
  • 4 av 5 planleggingsdager per år ble brukt til kompetanseløftet
  • I tillegg ble personalmøter/avdelingsmøter/husmøter (kjært barn har mange navn) brukt til prosjektet

Vi tok en prat med barnehagekoordinator i Nordre Land, Camilla Gjerdalen, og ledertroikaen i Dokka barnehage, som består av enhetsleder Lisbeth Nygård, styrer Gry Kristin Slethei og styrer Tone Merete Brattrud. Det er en stor barnehage de har ansvar for - 3 hus rommer 12 avdelinger, ­vel 50 ansatte og mellom 180 og 190 barn.

- I opplæringen har vi vært opptatt av lek og voksenrollen. Hver avdeling fikk definert sitt eget utviklingsprosjekt, noe som skapte et sterkt eierskap. Både veiledningen på det enkelte prosjekt og faglig påfyll har vært viktig, sier styrer Gry Kristin Slethei.

- Ingen blir sterkere enn det svakeste ledd. Det var derfor en avgjørende faktor at alle ansatte fikk delta i opplæringen, legger styrer Tone Merete Brattrud til.

På spørsmål om hva som er de viktigste gevinstene de står igjen med, trekker enhetsleder Lisbeth Nygård frem bevisstgjøring av voksenrollen.

- Vi bruker språket aktivt, har fått mer refleksjon over egen praksis og har mer faglige samtaler. En annen viktig gevinst er at vi har blitt flinkere til å dele erfaringer på tvers av avdelingene – å gjøre hverandre gode, forteller hun.

Kompetanseløftet ble avsluttet 31.12.2014, men utviklingen stanser ikke her. Barnehagene er i ferd med å ta i bruk LEAN som et verktøy til stadig forbedring, med barns trivsel for øye. De har også gjennomført tre kurskvelder med opplæring i COS (Circle of Security) for alle ansatte. COS har blant annet som mål å fremme trygg tilknytning mellom barn og omsorgsperson. Målsettingen til kommunen er å få COS-sertifisert en pedagogisk leder i hver enhet høsten 2016.

Blir ikke dette i meste laget i en travel hverdag?

Nei. Dette er ikke prosjekter som kommer i tillegg til det ordinære arbeidet. Vi anvender både kompetanseløftet, LEAN og COS som verktøy til stadig forbedring, svares det unisont.