Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Suksess med langvakter i Fræna

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Ved hjelp av langvakter og ønsketurnus har Knausvegen bofellesskap i Fræna økt den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen fra 57 til 75 prosent, og gitt flere av de ansatte tilnærmet ønsket stillingsprosent. Som om ikke dette var nok har bofellesskapet et sykefravær som de fleste andre kan se langt etter. Nå er de nominert til Arbeidsmiljøprisen 2015 for Møre og Romsdal.

Tre fornøyde medarbeidere ved Knausvegen. Fra venstre: Ellinor Romstad, Bjørg Marit Jensen og Aud Almås Male.
Tre fornøyde medarbeidere ved Knausvegen. Fra venstre: Ellinor Romstad, Bjørg Marit Jensen og Aud Almås Male. Foto: Fræna kommune.

Knausvegen er et bofellesskap for mennesker med utviklingshemming. Her jobber noen av de ansatte opptil 14,5 timers vakter hver fjerde helg. I tillegg har de noen langvakter midt i uken. Ordningen gjør at de kan jobbe mer komprimert, og ha lengre friperioder.

Ansatte har kommet med ønsker både for hvordan arbeidsøktene og fridagene skal plasseres. Noen jobber langvakter hver fjerde helg. Andre jobber en langvakt og en ordinær vakt hver tredje helg for å få mer fritid midt i uken. Det er også ansatte som jobber ordinære vakter hver andre eller hver tredje helg. Nattevaktene går ordinære vakter med arbeid hver tredje helg.

Ordningen brukes i større eller mindre grad av alle ansatte ved Knausvegen. De ansatte har jobbet slik i et år nå, og er storfornøyd med løsningen.

- For meg er det fritiden vi får som er alfa omega. Klart jeg kjenner det når jeg har uker med mye jobb, men det går så bra så. Jeg trives på jobb, sier helsefagarbeider ved Knausvegen, Aud Almås Male.

- Innføringen av langvakter på Knausvegen har til nå vært vellykket, og vi er spent på fortsettelsen. Dersom flere i kommunen kan jobbe flere timer i helgene, vil det medføre at flere får større stilling. Det vil være et positivt bidrag for å nå målet om å redusere uønsket deltid, forklarer enhetsleder i hjemmebaserte tjenester, Karianne Vestavik. 

Hun understreker at langvakter ikke er løsningen alle steder, og at det skal være fokus på at ordningen er frivillig.

- Men for å redusere uønsket deltid, er det viktig at alle bidrar, både ansatte i deltids– og heltidsstillinger. Vi må passe oss for å etablere a-lag og b-lag. Vi kan ikke ha det likt overalt, men det bør gjelde et likhetsprinsipp, legger hun til.

Fakta:

  • Fræna kommune ble tatt opp i Sammen om en bedre kommune i 2013. Knausvegen ble utvalgt som pilotarbeidsplass for ordningen med langvakter hver fjerde helg.
  • 14 kvinner i alderen 25 – 64 år utgjør personalgruppen ved Knausvegen:
    3 vernepleiere, 10 helsefagarbeidere (hjelpepleiere) og 1 ufaglært. I tillegg har de en vernepleier som jobber i vikariat.
  • Målet til kommunen var å øke den gjennomsnittlige stillingsprosenten i Hjemmebaserte tjenester fra 57,35 til 65 prosent innen utgangen av 2014. Med 64,22 prosent klarte de nesten å innfri målet.
  • På tre år har sykefraværet i bofellesskapet gått ned fra 14,6 til 2,7 prosent. Dette er helt unikt innen pleie og omsorg.
  • Avdelingen har i dag bare to vikarer som tar ledige vakter.
  • De ansatte påpeker at det er færre å forholde seg til, og at de har fått en sterkere lagånd og et bedre samarbeid. De ser at dette gir en tryggere hverdag både for beboere og medarbeidere.

Høyere kompetanse, lavere sykefravær - bedre kvalitet

Før de begynte med langvakter ved Knausvegen, var det mange ubesatte stillinger i helgene. Medarbeiderne ble oppringt når de hadde frihelger og bedt om å komme på jobb. Dårlig samvittighet for å la kolleger slite alene, gjorde at mange motvillig sa ja til nok en helg.

Inspirert av forsøk med langvakter andre steder, foreslo plasstillitsvalgt for Fagforbundet, Lena Kroknes, verneombud Tone Beathe Røshol og soneleder Kjersti Gjendemsjø at de ville se nærmere på ordningen med å jobbe langvakter hver fjerde helg.

Omleggingen har gitt mindre behov for vikarer enn før, og færre helgestillinger. Å redusere antall ansatte som samhandler med beboerne bidrar til å sikre beboernes behov for struktur, forutsigbarhet og stabilitet. At fagkompetansen har blitt jevnere fordelt på begge skift har ført til mindre urolige beboere ved vaktskifte. Pårørende har fått færre ansatte å forholde seg til, og har mulighet til kontakt med fast ansatte med god kompetanse også i helgene.

Langvakter betyr dessuten at de ansatte i større grad kan legge opp dagen etter beboerens døgnrytme og behov, noe som igjen fremmer beboernes selvbestemmelsesrett.

- Vi synes det er veldig positivt at flere har fått økt stillingsprosenten sin, og at personalgruppen får muligheten til mer innflytelse over arbeidstiden og fritiden sin. Det er færre ansatte innom boligen i løpet av en uke. Dette gjør hverdagen mye mer forutsigbar for beboerne, samtidig som vi har fått større frihet til å finne på ulike aktiviteter sammen med beboerne på dager der flere har langvakter. Det lave sykefraværet hos oss viser dessuten at de ansatte trives på jobb, sier Kroknes og Røshol.

Arbeidsgruppen ved Knausvegen bestående av fra venstre plasstillitsvalgt Lena Kroknes, vernombud Tone Beathe Røshol og soneleder Kjersti Gjendemsjø.
Arbeidsgruppen ved Knausvegen bestående av fra venstre plasstillitsvalgt Lena Kroknes, vernombud Tone Beathe Røshol og soneleder Kjersti Gjendemsjø. Foto: Fræna kommune.

Kartlegging og evalueringer ga ønsketurnus

- Vi har hatt evalueringssamtaler med hver enkelt medarbeider hver tredje måned i prøveperioden. Både i for- og etterkant av disse har arbeidsgruppa, bestående av leder, plasstillitsvalgt, verneombud og prosjektleder, møttes for å drøfte punkt man bør se spesielt etter i evalueringene, sier prosjektleder for Sammen om en bedre kommune i Fræna, Katrine Langnes.

Personalgruppa har under evalueringene kommet med ønsker både om hvordan arbeidsøktene og fridagene skal plasseres.

- Leder har lagt til rette for at mest mulig blir innfridd, men noen ganger må vi gi og ta litt, sier plasstillitsvalgt Kroknes.

- Når man åpner opp for endringer så ofte som vi har gjort nå, går det naturlig nok med en del tid til turnusarbeid. Til gjengjeld får vi mer fornøyde medarbeidere og mindre sykefraværsoppfølging, legger soneleder Kjersti Gjendemsjø til.

De ansatte tror en av grunnene til at langvaktene er en suksess, er at de selv har fått være med å utforme opplegget. Leder, tillitsvalgt og verneombud har tett dialog med faste samarbeidsmøter. De samarbeider godt, og justerer retningen når det trengs.

- Det at det er etablert en tydelig og konstruktiv kultur for tilbakemeldinger i personalgruppa, gjør at dette prosjektet har gått så bra, sier prosjektleder Langnes.

Personalet omtaler turnusen sin som en ønsketurnus, og sier samtidig at de er blitt flinkere til å reflektere over sammenhengen mellom arbeidstidsordningen deres og kvalitet på tjenesten enn de var før.

Pause og hvile

Før forsøket ble satt i gang, satte de opp noen rutiner for å sikre at de fikk god og tilstrekkelig med hvile. På langvaktene legges det opp til at man skal ha mulighet til tre pauser à 30 minutter på hver vakt. Disse pausene er betalt, og de ansatte har mulighet til å tilberede mat og trekke seg tilbake på personalbasen.

Kommunen er nøye med å følge forskningen på området, og er bevisst på at langvakter ikke passer for alle og at det kan bli slitsomt med mange langvakter etter hverandre. De presser derfor ingen av de ansatte på Knausvegen til å gå langvakter, og legger ikke opp til mer enn to langvakter på rad.

Godkjent et år til

Ifølge arbeidsmiljøloven skal ikke en vanlig vakt overstige ni timer. Hvis en turnus inneholder vakter på mer enn ti timer, skal det godkjennes av fagforeningene sentralt, i dette tilfellet Fagforbundet og FO. Knausvegen har nylig fått organisasjonenes godkjennelse til å fortsette med langvaktene i ett år til.

Søknadene om dispensasjon gjør at de må reflektere over både positive og negative sider ved arbeidstidsordningen. Gode evalueringer underveis gjennom året har gjort arbeidet med søknaden mye enklere.

Nominert til arbeidsmiljøprisen i Møre og Romsdal

Knausvegen har på bakgrunn av sin flotte utvikling og målrettet arbeid med forbedrings- og utviklingsarbeid de siste årene blitt nominert til Arbeidsmiljøprisen 2015 for Møre og Romsdal.

Sammen om en bedre kommune i Fræna

I tillegg til tiltaket som er satt i gang på Knausvegen, har kommunen det siste året hatt et prosjekt med økt grunnbemanning/ omdisponering av vikarmidler på alle hverdager ved Lundhaugen omsorgssenter. Tilbakemeldingene så langt har vært ensartet positive, og tiltaket er nå under evaluering.

Ønsker du nærmere informasjon om arbeidet til Fræna? Ta kontakt med prosjektleder Katrine Langnes på e-post katrine.langnes@frana.kommune.no

 

Til toppen