Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Ungdomskilden, Meland kommune

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Meland kommune er med i omdømmenettverket i Saman om ein betre kommune. Målsettingen er å synliggjøre kommunen for egne ungdommer slik at de ser hvilke muligheter kommunen kan gi som arbeidsgiver.

Meland kommune er med i omdømmenettverket i Saman om ein betre kommune. Målsettingen er å synliggjøre kommunen for egne ungdommer slik at de ser hvilke muligheter kommunen kan gi som arbeidsgiver. Kommunen retter seg inn på ungdommer før de starter i videregående og jobber målbevisst med kompetanse og rekruttering. De har funnet ungdomskilden.

Meland kommune er en kommune som er god på utviklingsarbeid. De er med i omdømme nettverket i Sammen om en bedre kommune og prosjektleder Guro Osnes gleder over omdømme- og rekrutteringsarbeidet kommunen er i gang med. Her sammen med kommunalsjef for NAV, barnevern, pleie- og omsorg i Meland kommune Helge Kvam. (Foto: Camilla Bendixen)


Meland ligger nordvest i Hordaland fylke og har 7000 innbyggere. Som mange kommuner er de opptatt av tilflytting og å holde på innbyggerne sine. Rekruttering og omdømme står sentralt i mange strategidokumenter i kommune-Norge. Målet er å tiltrekke seg både industri, næringsliv og barnefamilier som øker kompetansenivået i kommunen og bidrar til befolkningsøkning. Kommunen vil også gjerne tiltrekke seg turister som legger igjen hyggelige summer hos lokalt næringsdrivende. Greier man dette, så opprettholdes og økes aktiviteten som holder liv i kulturarven og kulturlandskapet. Utfordringen er at det samtidig vokser opp en ny generasjon som drømmer om å flytte til byen, studere i utlandet og realisere seg selv, men på et annet sted.

Den usynlige kommunen?
Hva vet ungdommer egentlig om det å jobbe i kommunen? Antakelig mindre enn folk flest, og kanskje vet de heller ikke mye om karrieremulighetene i sin hjemkommune. For mange tar ikke kommunen form før man er godt voksen og trenger barnehageplass for første gang. Vanligvis er dette er godt utgangspunkt for å bli glad i kommunen, for man blir jo så lykkelig for å få den barnehageplassen, og så er man så takknemmelig for personalet som skal ta seg av det mest verdifulle vi har. Med en god start her, kan kommunen telle mange gode omdømmepoeng, men det kan også bli en dårlig start. Når de fleste får et mer bevisst forhold til kommunen, så er de allerede etablerte og har tatt sitt yrkesvalg. Meland kommune er en av stadig flere kommuner som innser at man bør ha et aktivt forhold til unge folk. De har satt i gang et prosjekt der alle 9. – 10. klassinger får tilbud om å søke sommerjobb i kommunen innen pleie- og omsorg og barnehage.

”Jobb i kommunen – jobb med mening”
Meland står, som de fleste andre kommuner, ovenfor en utfordring med å rekruttere nok og kompetent arbeidskraft for å løse fremtidige velferdsoppgaver, så hva er det de konkret gjør?
- I arbeidet med kommunenes rekrutteringsstrategi ville vi etablere tiltak for å nå de ungdommene som skulle ta utdanningsvalgene sine, sier kommunalsjef for NAV, barnevern, pleie- og omsorg i Meland kommune Helge Kvam.
Å vente til de går på videregående er for sent, for da har de kanskje allerede bestemt seg, sier han.
- Vi har laget en brosjyre der vi tilbyr ungdommene sommerjobb. Der står det hva programmet går ut på, hvilke oppgaver de skal ha og hva de får i lønn. Denne brosjyren går ut til alle 9. og 10. klassinger i kommunen, og så søker de formelt inn og det blir et formelt opptak med intervju, sier Kvam.

Intervjuet blir gjennomført på ordinær måte slik at ungdommene med en gang kommer inn i en situasjon hvor de blir tatt på alvor og relasjonen til kommunen som arbeidsgiver blir profesjonell. Det første året ble det tatt opp seks ungdommer innen pleie- og omsorg. Det påfølgende året ble det tatt opp fire innen pleie- og omsorg og to i barnehage. På sikt ønsker også kommunen å inkludere tekniske tjenester i denne ordningen.

Før ungdommene skal ut i oftest sin aller første jobb, får de en opplæringsdag der kommunen informerer om sin rolle som arbeidsgiver, ungdommenes rolle og deres plikter som arbeidstaker. De møter også både rådmann og ordfører. Opplæringsdagen har de sammen med de ordinære ferievikarene i kommunen.

- Etter opplæringsdagen går de rett ut i tre ukers arbeid på dagsenter, demensavdeling og i barnehage. På dagsenteret er det ikke noe pleie, det skiller vi ut. Ungdommene er på toppen av den faste bemanningen, men de får en god erfaring i å omgås brukerne og forholde seg til yrket, sier Kvam.

Kommunen har laget en film om seks ungdommer som gjennom programmet tilbrakte tre uker på dagsenteret. Filmen brukes både for å markedsføre kommunen som arbeidsplass og for å rekruttere ungdommer til programmet.

- Tilbakemeldingene og evaluering fra ungdommene har vært udelt positive. Mange har fått en helt annen oppfatning av å omgås eldre og det å jobbe i kommunen med bakgrunn i denne erfaringen. Når de har vært i jobb i tre uker, er det trolig en annen ungdom som kommer ut enn den som gikk inn. De eldre selv opplever at det å få ungdommene inn er en oppblomstring i hverdagen, så dette går begge veier, sier Kvam.

Ungdomskilden, hva er så det? Det er selvsagt kommunens egne ungdommer. Hvem ellers skulle Meland satse på?

Til toppen