Historisk arkiv

Hvordan jobbes det i Innovasjonsnettverket?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Siden oppstarten i januar 2013 har de seks kommunene Grong, Kristiansund, Frøya, Hamar, Nøtterøy og Sarpsborg i innovasjons-nettverket jobbet med metodikk som skal hjelpe dem å nå sine innovasjonsmål. Nettverksleder Gustav Weiberg–Aurdal forteller oss hvordan prosessen har foregått hittil.

Nettverksleder Gustav Weiberg-Aurdal, rådgiver Mariken Prag og nettverksleder Riche Vestby.
Nettverksleder Gustav Weiberg-Aurdal, rådgiver Mariken Prag og nettverksleder Riche Vestby i innovasjonsnettverket (foto: Camilla Bendixen, Fagforbundet).

 

Siden oppstarten i januar 2013 har de seks kommunene Grong, Kristiansund, Frøya, Hamar, Nøtterøy og Sarpsborg i Innovasjonsnettverket jobbet med innovasjonsmetodikk som skal hjelpe dem å nå sine mål. Nettverksleder Gustav Weiberg-Aurdal forteller oss hvordan prosessen har foregått hittil.


Innovasjonsløp

Innovasjonsnettverket skal legge til rette for at deltakerne deler kunnskap og erfaring med hverandre og at gruppen får innsikt i ny kunnskap og erfaring innenfor de aktuelle temaene i programmet.

Kommunene i Innovasjonsnettverket skal gjennom grundig uttesting i et innovasjonsløp, og målet er å:

  • Utvikle nye løsninger på utfordringene de har på områdene som ligger til grunn for Saman om-prosjektet.
  • Sitte igjen med ny kunnskap om innovasjonsprosesser i praksis. Metodene og erfaringene skal være overførbare til andre utfordringer i kommunen.


De fem fundamenter

Målet for første nettverkssamling var å sikre en felles forståelse for hva innovasjon er, og hva det innebærer å jobbe i en innovasjonsprosess.

- Vi brukte også tid på å knytte dette til kommunenes egen inngang til arbeidet, slik at alle som var tilstede så hvorfor det var en kobling mellom innovasjon og eget prosjekt, sier Weiberg–Aurdal.

Deltagerne ble godt kjent med de fem fundamenter, som mye praktisk innovasjonsarbeid er tuftet på:

BEHOV x LØSNINGENS x VERDI x TEAM x ILDSJEL/PÅDRIVER x FORANKRING

- Formelen kan ses på som en likning, der alle faktorene må være i pluss for at innovasjonsarbeidet skal gi effekt, forklarer Weiberg–Aurdal.

Gjennom ulike innovasjonsverktøy ble også kommunene kjent med sitt eget utgangspunkt på en annen måte enn de tidligere hadde vært.

- Grundig innsikt i behovet er en forutsetning for gode løsninger, sier Weiberg–Aurdal. Han forteller at kommunene har blitt kjent med metodikk som «innovasjonshjulet», problemtreet, drømmescenarioet og innovasjonsspørsmålet.


Læring og deling

Målet for andre nettverkssamling var å legge til rette for læring og deling mellom kommunene. Selv om ikke alle kommunene hadde kommet like langt, hadde alle gjort seg sine erfaringer på godt og vondt.

Kommunene ble bedt om å presentere sine innovasjonsprosjekter ut fra de nevnte fem fundamenter. Målet var at alle skulle ta med seg kunnskap og innsikt de kunne bruke i egne prosjekter når de kom hjem. Et annet viktig mål var å gi de som kom fra samme kommune anledning til å bli bedre kjent, og tid til å drøfte arbeidet i egen kommune.


Å se med nye øyne

I juni ble prosjektlederne invitert til en egen prosjektlederdag under overskriften ”Prosjektledelse av innovasjonsprosesser”. Håkon Iversen fra SoCentral stod for det faglige opplegget sammen med nettverkslederne.

På samlingen fikk prosjektlederne faglig støtte til å jobbe med eget målbilde, de analyserte prosjektets ståsted, gjennomgikk ambisjoner i prosjektet og fikk støtte til å utarbeide egne innovasjonsutfordringer. Prosjektlederne fikk drahjelp til å konkretisere og se eget prosjekt med nye øyne, og de bidro også aktivt med innspill i hverandres prosjekter.

- Bevisstheten knytta til det faktum at det å lede innovasjonsprosesser handler om mye mer enn å lede et prosjekt, ble økt denne dagen, forteller Weiberg–Aurdal.


Vi er på vei

- Å drifte innovasjonsnettverket er et spennende nybrottsarbeid. De seks kommunene er ulike, og vi lærer noe nytt hver gang vi treffes, sier Weiberg-Aurdal. Nettverkslederen har erfart at en av suksessfaktorene er å være «tett på» i perioder.

Kommunene i nettverket jobber med alle temaene i programmet, men det å jobbe med heltidskultur har vist seg mer komplisert enn de andre temaene. Det handler trolig både om lover og regelverk, samt det faktum at dette også er et politisk spørsmål med mange dimensjoner.

- Oppsummert ser vi at innovasjonskommunene er godt i gang, og at både kommunene og vi som følger dem er på vei mot noe som skal resultere i ny kunnskap og nye løsninger, avslutter Weiberg-Aurdal.

Interessert i å lese mer om kommunene i innovasjonsnettverket? Les våre artikler fra Nøtterøy og Grong.