• Fakta om skognæringa i Trøndelag
• Forumet Skognæringa i Trøndelag
• Skogeieren en nøkkelperson
• Synliggjøring av de regionale utfordringene
• Bioenergi
• Skogbrukets infrastruktur - nytt prosjekt i Nord-Trøndelag
• FRAM-program for skogsentreprenører
• Fagråd for skogetablering i Trøndelag

Fakta om skognæringa i Trøndelag

Betydningen av skognæringa i Trøndelag kan oppsummeres med noen fakta:

• Skognæringa er den tredje største næringa i Trøndelag, bare byggebransjen og jordbruk/ næringsmiddel er større. Total omsetning på ca. 5,8 milliarder kr årlig.
• Skognæringa er den klart største eksportnæringa. Eksporterer for ca. 3 milliarder kr.
• Skognæringa gir direkte sysselsetting på ca. 4 300 årsverk.

Fylkesnytt: Norske Skog Skogn har stor betydning for verdiskapingen i regionen.
Foto: Skognæringa i Trøndelag.

Skognæringa i regionen har en positiv utvikling og en rekke satsinger er på gang. Her gis noen smakebiter.

Forumet Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag er et uformelt samarbeidsforum etablert høsten 2004 med aktører fra hele verdikjeden. Utvikling av samhandlingen i næringsklyngen skal bidra til økt aktivitet og verdiskaping. Siden nettverket ble etablert er det satt i gang flere tiltak. Det er gitt informasjon og kunnskap om skognæringa, skapt arenaer, etablert politisk kontakt både nasjonalt, regionalt og lokalt, samt igangsatt konkrete prosjekt. Fylkesmannens landbruksavdelinger er sekretariat for forumet.

Skogindustrien i Trøndelag har økt behov for lokalt tømmer. Det er betydelig tilgjengelige skogressurser i regionen. En av hovedutfordringene blir derfor å øke hogsten.

• Skognæringa i Trøndelag på enge nettsider

Skogeieren en nøkkelperson

Bygdeforskning har gjennom forskningsundersøkelsen Den ”nye” skogeieren - hvordan øke avvirkninga i Trøndelag dokumentert og gitt ny kunnskap som skognæringa må ta innover seg. Den trønderske skogeierens forhold til skogeiendommen er mangesidig. Skogeiendommen betyr lite økonomisk for det store flertall, men hun/han har ingen planer om å selge. Veiledningsapparatet bør imidlertid kjenne sin besøkelsestid og finne nye måter å oppnå kontakt med framtidas skogeiere. Sett i forhold til industriens behov for lokalt tømmer er det 40 % av skogeierne som ikke har hogd siden 1996. Og disse eierne har nok det største potensialet med hogstmoden skogen de første 10-årene. Nedbygging av veiledningsapparatet vil bety mest for by og tettstedboerne og for de kvinnelige skogeierne, for de har mindre erfaringsbasis.

Fylkesnytt: Den ”Nye” skogeieren. Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Synliggjøring av de regionale utfordringene

Utfordringene for skognæringa er forskjellig i de ulike delene av landet. Arbeidet med nasjonal strategi for økt avvirkning vil kunne forankre et videre regionalpolitisk arbeid med tiltak for utvikling av næringa.

Skognæringa i Trøndelag har nylig kommet med innspill til strategiene og anbefaler som overordna strategi å få satt i gang regionale prosesser, som bygges opp og forankres nedenfra. En naturlig tidsramme for dette bør være et par år, hvorav ca. ett år med prosess og politisk behandling og ett år med å etablere nødvendige regionale og nasjonale strukturer og arenaer i næringa. Når strukturer og arenaer er etablert vil grunnlaget for å finne de gode tiltakene være lagt. Hovedstrategier i den regionale prosessen i Trøndelag vil være: Utvikling av næringsklyngen, den ”nye” skogeieren, rammebetingelser, marked og nyskaping, samt skognæringa som miljønæring. Fylkeskommunen og Fylkesmannen følger innspillet.

Bioenergi

Skogbrukets infrastruktur - nytt prosjekt i Nord-Trøndelag

En av hovedutfordringene nordafjells er å øke forsyningen av lokalt virke til industrien. Mye av den hogstmodne skogen står på arealer langt fra veg og på vanskelig tilgjengelige arealer. Aktørene innen Skognæringa i Trøndelag går sammen om et prosjekt for å øke hogsten gjennom å sette fokus på vegbygging og tilrettelegging for drift i vanskelig terreng. Alternative løsninger kan også være aktuelt. Infrastrukturen må planlegges med tanke på den driftsteknikken som skal brukes. Nils Olav Kyllo er prosjektleder.

FRAM-program for skogsentreprenører

FRAM er Innovasjon Norges program for lederutvikling i små og mellomstore bedrifter. Dette programmet er nå skreddersydd for skogsentreprenører. 13 entreprenører fra Midt- og Nord-Norge deltar på den første bedriftssamling på Midt-Norsk Skogsenter på Mære 09. og 10.05.06. I løpet av det kommende 1,5 år blir det flere samlinger for deltakerne. Mellom samlingene er det tett oppfølging av den enkelte bedrift. FRAM har som mål å forbedre deltakernes nettoresultat med fem prosent i løpet av programmet.

• Les mer om FRAM-programmet hos Mære landbruksskole

Fylkesnytt: Skogsentreprenørene skoleres. Foto: Inn-Trøndelag Skogselskap.

Fagråd for skogetablering i Trøndelag

Nytt fagråd skal sørge for økt fokus på framtidsskogen gjennom bedre kontakt og koordinering. Rådet vil arbeide med saker som gjelder frø- og planteforsyning, planteforedling og skogetablering. Medlemmene er satt sammen av representanter fra organisasjonene i skogbruket med ALLSKOG, Norskog, SBskog, Skogselskapene og Skogplanter Midt-Norge, kommunene og Fylkesmannens Landbruksavdelinger.

Skognæringa i Trøndelag har en målsetting om høg virkeskvalitet i framtidsskogen. Noe av det første fagrådet tok tak i var å få utforma felles tilrådninger for skogetablering i Trøndelag. Tilrådningene er bygd på forskriften som var på høring, samt forskningsresultater og annen dokumentasjon, kompetanse og erfaringer.