Historisk arkiv

Mat: Friskmelder potetene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Mat: Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen mener norske poteter de seinere årene har vært gjennom en betydelig kvalitetsforbedring og utvalget er nå rekordstort.

Mat: Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen mener norske poteter de seinere årene har vært gjennom en betydelig kvalitetsforbedring og utvalget er nå rekordstort.

For få år siden fikk både produsenter og dagligvarekjedene kjeft for å servere kundene elendige poteter. Dette førte til at hele kjeden skjerpet seg og la planer for å ”gjenerobre” markedet. Norgesgruppen inviterte i dag derfor matministeren for å presentere resultatene som viser en klar kvalitetsheving, et bredt utbud fra ulike deler av landet og med en like klar salgsøkning.

Det finnes i dag et betydelig antall forskjellige potetsorter, dyrket i Norge av Gartnerhallens produsenter. De siste årene har NorgesGruppen blant annet mangedoblet salget av mandelpotet.

Forskning og politikk
- Det er et faktum; kvaliteten i butikk er mye bedre enn før og vi har et stort utvalg av sorter å velge mellom til ulike retter. Det er all grunn til å gratulere alle dem, gjennom hele verdikjeden, som har bidratt til å bedre kvaliteten på den norske matpoteten. Forskning, tilsyn, regelverk og politikk  bidrar til å styrke de norske potetene og gjøre dem enda mer konkurransedyktig, sier Terje Riis-Johansen. Han viser blant annet til potetdyrkingen i Nord-Norge.

- At potetmarkedet er et spennende marked, som er i utvikling og i vekst, ser vi eksempel på i Nord-Norge. Midnattsolpotet er merkenavn på poteter dyrket nord for Polarsirkelen. Midnattssol Gulløye er Nord-Norges egen gourmetpotet. Gulløye og mandelpotet er de viktigste sortene, med et marked i vekst. I Troms ser vi faktisk nå en økning i potetarealet, som bryter en sterk nedadgående trend over en lang periode, i hele landet. Fylkesmannen har her gjort en veldig god jobb.  De har bl.a. utarbeidet handlingsplan for potetproduksjon med målsetning om å doble potetproduksjonen i fylket fra 2005 til 2008. Også i Nordland jobbes det aktivt med å øke potetproduksjonen, sier statsråden, som utfordrer næringen til å utnytte de små potene som i dag sorteres bort til produksjoner av lavere verdi.

Rød, rå, rask
- Vi må også tenke nytt. Hva med å by på ”Racingpotet”; Rød, Rå og Rask? Små vaskede poteter som koker på få minutter og som kan spises med skallet på. Noe for travle barnefamilier? Her har vi også et bærekraftig aspekt. Store mengder poteter blir utsortert fordi de er for små. Disse går i dag i hovedsak til produksjon av glukose, stivelse og potetmel, til en lav pris. Jeg vil utfordre bransjen til å gjøre noe mer ut av disse potetene og dermed få en bedre pris for dem. Kan produsentene også tenke nytt: Hva med mer selvplukk og arrangementer som fremmer lokal produksjon av potet?, spør Riis-Johansen. 

Spesialisering av poteten
Det har virkelig skjedd noe nytt på potetfronten. Det forskes og testes, og kriterier som smak, skrelleegenskaper, sukkerinnhold og kokefasthet vektlegges når brukeregenskaper skal bestemmes. Det finnes poteter i farger fra lys gul til mørk lilla, i ulike størrelser og med ulike smaks og bruksegenskaper. Emballasjen frister med nye og gamle navn og ofte med en beskrivelse av sorten.

En potetsort skal ikke lenger kunne brukes til alt. Det finnes nå sorter til de fleste anledninger og potetene må være egnet til de bruksområder de er tiltenkt.

Poteter beskyttes
Poteter er aktuelle produkter for merkeordningen. Beskyttede betegnelser:

  • Fjellmandel fra Oppdal har godkjent Beskyttet geografisk betegnelse
  • Produsentorganisasjonen Ottar har søkt om Beskyttet opprinnelsesbetegnelse for Gulløye fra Nord-Norge. Saken er på høring, med høringsfrist 2. april 2007
  • Ringerikspotet BA har søkt om Beskyttet geografisk betegnelse for Ringerikspotet fra Ringerike.

Potetfakta

  • Det produseres 316,6 tusen tonn mat- og industripotet i Norge (2005)
  • Vi spiser mindre ikke-bearbeidede poteter og mer bearbeidede, totalt har forbruket på engrosnivå gått ned fra 87,5 kg/person i 1970  til 65,9 kg/person i 2004. 
  • Vi spiser mest røde poteter, men andelen hvite har steget (92/93: 97% røde- 3% hvite, 04/05: 70% røde- 30% hvite).

Mat: Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen mener norske poteter de seinere årene har vært gjennom en betydelig kvalitetsforbedring og utvalget er nå rekordstort.