Seterdaler ved innfallsporten til Gauldalsvidda

Budalen har store og gode beitemarker. Foto: LMD

Seterdalene i Budalen er sørlige seterdaler til Gaula ved innfallsporten til Gauldalsvidda. Landskapet er sterkt preget av tidligere og nåværende bruk. Det er en veksling mellom slåtte- og beitebetinget bjørkeskog med åpne setervoller, slåtte- og beitemark, slåttemyrer og elvesletter.

• Les mer om seterdaler ved innfallsporten til Gauldalsvidda hos Statens landbruksforvaltning 
• Se brosjyre om utvalgte kulturlandskap 
• Og hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

For den som kommer til Budal for første gang, gjør det inntrykk å se så mange aktive setre innenfor et nokså begrenset område. Husdyra beiter i utmarka hele sommeren, og bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd. Her beiter både kalver, ungdyr, sauer og geiter i seterdalene, foruten melkekyrne.

Husdyra beiter i utmarka hele sommeren, og bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd. Foto: Bolette Bele, Bioforsk.

Området er på rundt 70 kvadratkilometer. Statsskog er den største grunneieren, og det er om lag 140 rettighetshavere i området. Opphør av seterdrift og utmarksbeiting er den største trusselen for verdiene i området. Antall dyr i området er ganske stabilt for øyeblikket, mens antall setre i drift har gått noe ned. Statusen som utvalgt kulturlandskap gir nye muligheter både for å videreføre eksisterende drift i området og næringsutvikling, blant annet knyttet til reiseliv.

Rik botanikk
For den som er interessert i botanikk, er Budal et spennende landskap. Det er stort biologisk mangfold i området, og det finnes flere sjeldne plantearter som indikerer at dette er gammel slåtte- og beitemark. Tradisjonen med utmarksslått har levd lenge i Budal, og fortsatt er det områder som skjøttes på denne måten. Seterdalene i Budal er mye brukt i forbindelse med forskning og undervisning, og det er foretatt mange slags kartlegginger. En del av planteartene som finnes i området er kalkkrevende arter, deriblant arten bakkesøte, som er oppført på lista for trua arter i Norge – den såkalte rødlista. Det kan også nevnes at det i alt er funnet 13 rødlistearter av beitemarksopp her.

Antall dyr i området er ganske stabilt for øyeblikket, mens antall setre i drift har gått noe ned. Foto: Gunnar Austrheim, NTNU Vitenskapsmuseet 

Slåttedag
Enkelte år er det blitt arrangert slåttedag i det gamle utmarksslåttområdet Blåola, der man på slutten av 90-tallet gjenopptok slåtten på en del av de gamle slåttengene, etter nødvendig rydding av einer. Det å få se på og lære om ulike plantearter har vært et tema av stor interesse for mange deltakere på slåttedagene.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret vil departementene presentere de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.