Sjeldne kulturmarkstyper på Skeisnesset

Utegangersau på Skeisnesset. Foto: Erik Stenvik

Skei og Skeisnesset er ei halvøy lengst nordøst på øya Leka i Nord- Trøndelag. Området er på 5200 daa, inkludert om lag 3500 daa kystlynghei. Skei utgjør en naturlig enhet med sammenhengende tun, innmark, torvmyr, utmark og sjøbruk.

• Les mer om sjeldne kulturmarkstyper på Skeisnesset hos Statens landbruksforvaltning 
• Se brosjyre om utvalgte kulturlandskap
• Også Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har mer

Åpent landskap
Biologiske og kulturhistoriske verdier er rikt til stede på Skeisnesset. Skei er et godt eksempel på kystlyngheijordbruket som var typisk langs kysten fra Vestlandet til Lofoten. Særpreget er særlig knyttet til den unike Herlaugshaugen og sjeldne og truete kulturmarktyper. Selve Skeisnesset domineres av kystlynghei. Her fins dessuten flere typer myrer og ulike typer kulturbetingete enger. Området har flere vegetasjonstyper med svært høy verdi med flere rødlistearter og viktige karplanter. Av planter som er registrert kan det nevnes bla: marinøkkel, engmarihånd, bittersøte, kvitkurle, fjellmarinøkkel og brudespore. I tilegg er det registrert omkring 24 rødlistede og truete fuglearter.
 
De vestlige delene av Skeisnesset er vernet som fuglefredningsområde.

Skjøtsel, bruk og informasjon
Det åpne landskapet har verdier i form av visuell opplevelse. Området har stor pedagogisk verdi og brukes til forskning og ekskursjoner. Det har stor verdi for rekreasjon og reiseliv. Det er etablert tursti gjennom Skeisnesset, med tilrettelagt informasjon og styrt ferdsel for å skåne lyngheiene.

Lyngbrenningskurs på Skeisnesset. Foto: Erik Stenvik
 
Grunneierne og kommunen engasjerer seg for å ta vare på miljøverdiene i det utvalgte kulturlandskapet. For første gang på mange år er det igjen sau på beite på Skeisnesset, og i mars ble det arrangert kurs i brenning av lynghei. Dette var resultat av et samarbeid mellom kommunen, Statens naturoppsyn og Fylkesmannens landbruksavdeling.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret vil departementene presentere de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.