Sjøsamisk bygd med rein og jordbruk

Tørrhøyet berges. Foto: Steinar Larsen.

Bygda strekker seg bratt opp fra fjæra langs Kåfjorden og de fleste småbrukene ligger ovenfor europavegen. Jordbrukslandskapet kjennetegnes av mange små jordstykker med steingjerder, veger og skogkanter i mellom.

• Les mer om sjøsamisk bygd med rein og jordbrukhos hos Statens landbruksforvaltning 
• Se brosjyre om utvalgte kulturlandskap 
• Mer om Skardalen på www.skardalen.no

Ved utmarksgjerdet 40-50 moh ligger sommerfjøsene, og terrenget stiger bratt videre opp dalen. Men etter to kilometer flater dalgangen ut innover i Skardalen mellom 1200-1300 meter høge fjell. I nedre del av bygda vokser det frodig høgstaudebjørkeskog med høge urter som turt. Langs Skardalselva står en kant av gråor og viertrær. I fjelldalen er østlia kledd med blåbærbjørkeskog. Fjell og dalbunn er gode beiter for husdyr og rein, og her er mange kalkelskende fjellplanter, gulmjelt, reinrose, fjellkattefot, kantlyng og lodnemyrklegg.

Markjordbær.  Foto Ivar Edvin Olsen

Helhetlig kulturlandskap
Den bratte innmarka er lite egnet for moderne maskiner. Tidligere tiders driftsformer er holdt i hevd helt til i dag. Av den grunn fins det fortsatt et helhetlig kulturlandskap i Skardalen med gras- og urterike slåtteenger, beitehager og beitebakker langt opp i lisidene. Det var beite og slåttemark overalt i utmarka, i fjæra, skogen, myra og i fjellet. Innmarka ble beitet høst og vår.

		Slåttemarkene på innmark er gras- og urterike enger med engkvein, engsyre, engsoleie og sølvbunke. Ryllik, blåklokke, harerug, jåblom, småengkall, marikåpe, løvetann og fuglevikke er også viktige arter. Beitebakken på den tørre ryggen ovenfor utmarksgjerdet er en fjellmarikåpe-bakke med bakkesøte, dvergjamne, fjellsmelle, jåblom, setermjelt og øyentrøst. Inne i dalen der det tidligere var skogslått, vokser ballblom, hundekjeks, skogstorkenebb og fjellkvann. Andre kulturarter og ugras i Skardalen ellers er karve, prestekrage, marinøkkel, marikåpe, meldestokk, reinfann, fuglevikke, nesle og lintorskemunn. Bakkesøte og marinøkkel er i tilbakegang og står på nasjonal rødliste som nær truet.
Karve. Foto: Arne Anderberg		Blåklokke. Foto: Ivar Edvin Olsen

Landskapet settes i stand I dag er mye av jordbruket nedlagt og de fleste beitedyrene kommer fra Manndalen. Men folk fra Skardalen ser verdien bygda har som en sjøsamisk bygd der jord, skog, fiske og bruk av ressurser fra utmarka var nødvendig for utkommet til fiskarbonden. Utmarka ble utnyttet fra fjære til fjell med rekved, tang, torv, bark, ved, ris, lauv, bær, sennegras, urter og småvilt. Folk er nå i gang med å rydde jorder for trær; brenning kan bli aktuelt, de slår og hesjer noen teiger, andre blir beitet. Gjerder og steingjerder settes i stand. Det kan bli sambeite sommerstid med ku og hest, i tillegg til sau. Åkerbruk med poteter, bærdyrking og hagestell bidrar til å gjøre landskapet levende og vakkert. Slåttekurs planlegges. Steingjerder, stier og veger skal rustes opp. Bygninger restaureres. Det er også et ønske om å satse på reiseliv, fiskeri, og barn og ungdom. Bygdefolket har laget hjemmeside med planteliste, fotos og oversikt over samiske stedsnavn nesten for hvert jorde; navnene forteller mye om landskapet og bruken.

Gullris. Foto: Ivar Edvin Olsen

Høsting av mandelpotet. Foto: Ivar Edvin Olsen. 

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret vil departementene presentere de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.