Småskalajordbruk for Blomsøy-Hestøy-Skålvær

Prestekrageeng på Blomsøya. Foto: Lise Hatten.

Innenfor området som har fått status som utvalgt kulturlandskap er det tre dellokaliteter med særlig stor verdi for biologisk mangfold:

• Blomsøya
• Store Buøya v/Hestøysund
• Skålvær med omkringliggende øyer
   
• Les mer om utvalgte kulturlandskap hos Statens landbruksforvaltning
• Du finner også stoff hos Fylkesmannen i Nordland 

Blomsøya
Blomsøya, deler av Altra (Austbømarka) og øyene øst for Blomsøya ligger inne i skjærgården, og er skjermet mot vind og vær. Bergrunnen er kalkrik, og veksler mellom kalkspatmarmor, kalksilikatgneis og -skifer og glimmerskifer. Landskapet består av lave høyder med sletter mellom, og en rekke bukter og viker. Slettene er dannet av marine avsetninger, stort sett skjellsand. Vegetasjonen består av en mosaikk av skog, strandvegetasjon, lynghei og kulturbetinget engvegetasjon med ulik påvirkingsgrad, samt noe myr, først og fremst rikmyr.

Beite i lynghei. Foto: Ingvild Gabrielsen

De viktigste botaniske verdiene er rike utforminger av lynghei, stedvis i mosaikk med kalkrike enger, kalkskog og rikmyr. Det er i første rekke rikheiene som utgjør kulturlandskapsverdiene. Rikheiene her er i en særstilling regionalt og nasjonalt. De utgjør store, sammenhengende områder og viser stor variasjon i både en mineralnæringsgradient fra fattig til rik, fuktighetsgradient fra tørr lynghei til rikmyrdrag, og en kulturgradient fra ganske sterkt påvirket gras- og urterik hei til mindre påvirket lyngdominert hei. Store deler av rikheia kan klassifiseres som ekstremt rik. Vi kjenner ikke til andre rikheiområder i Norge som kan måle seg med størrelsen og variasjonen i rikheiene i Austbømarka og på/ved Blomsøy.

Ved siden av konsentrasjonen av sørlige, varmekrevende kalkplanter, som hjertegras (Briza media) og ormetunge (Ophioglossum vulgatum) er forekomsten av smalasal (Sorbus lancifolia) bemerkelsesverdig. Blomsøya har en av tre kjente forekomster i Nord-Norge, arten er ellers bare kjent fra Sogn. Tidligere har Skålvær vært ansett som viktigste lokalitet for hjertegras i området, men sommeren 2008 ble det funnet store forekomster av hjertegras flere steder på Blomsøya. Flere rødlistede beitemarkssopp er også funnet her.

Urterik hei. Foto: Lise Hatten

 

Små bruk og teiger
På Blomsøya er det mange, til dels små bruk som til sammen danner ei grend. I Blomsøygrenda er den opprinnelige gårdsstrukturen bevart, med små bruk, små skifter og et kupert landskap. Dette, sammen med mange gamle bygninger og mangel på nye, store, moderne fjøs gir grenda et småskalapreg som vi sjelden finner så godt bevart som på Blomsøya. Flere sommerfjøs, andre eldre driftsbygninger og steingarder sammen med kulturminner av eldre dato gir grenda historisk dybde. Sammen med de biologiske verdiene gir dette området store kulturlandskapsverdier.

Beite på Blomsøya. Foto: Lise Hatten.

Store deler av området hevdes ved beite med sau og storfe. Til tross for dette er gjengroing en stor trussel for rikheiene, og man ser flere plasser at bjørkeskog sprer seg i de artsrike heiområdene. Engarealer som blir for svakt beitet gror igjen med høgstauder.

Buøya
Sør for Blomsøya, sørvest for Hestøysund, ligger Buøya som er ei bergryggsøy med bratte bergstrender rundt det meste av øya. Det er noen viker med strandeng, og tangpåvirket eng. Berggrunnen er kalkspatmarmor.

Øya har en mosaikk av kalkberg, kalkenger, rikmyr og beitenger som er typisk for disse øygruppene i Alstahaug. Det forekommer også noen mindre dammer. Vegetasjonstyper og flora knyttet til kalken har klar botanisk verdi, strandengene er mer trivielle. Store arealer med rike utforminger av gras-urterik hei med stor tetthet av kalkindikatorer som stortvedblad, vårmarihånd, flekkmarihånd, grønnkurle og marinøkkel. Heiutformingene på den sørlige delen av øya er litt mindre artsrike enn i nord, her er også større innslag av einer. På arealet i nordøst og i sør er det tendenser til gjengroing med oppslag av rogn og bjørk. Området er artsrikt med et stort antall kalkplanter som ormetunge, kjevlestarr, fjellnøkleblom. Vi finner også dammer med kysttypen av småvassoleie. Den store forekomsten av orkideer kan ha sin årsak i at øya tradisjonelt har vært et rent storfébeite, at beite har pågått kontinuerlig fram til i dag og at tilleggsbeitet med sau de siste ti årene kun har skjedd om høsten.

Hjertegras. Foto: Annette Bär

Skålvær
Mange kalkøyer med godt bevarte arealer av urterik slåtteng, skrapslått og beitemark/hei. Skålvær har en botanisk og kulturhistorisk interessant variasjon i kulturbetinget eng- og heivegetasjon. Denne har sammenheng med en differensiert arealutnyttelse. Av de fire viktigste elementene i denne arealbruken - åker/kultureng, produktiv urterik slåtteng, skrapslått og beitemark/hei - er større eller mindre arealer fortsatt rimelig intakte av de tre siste mest interessante. Sammenlignet med andre lokaliteter i området har Skålvær høyest mangfold med hensyn til arter og kulturmarkstyper og størst helhet i kulturlandskaps-sammenheng.

Været er fortsatt kirkested og har tidligere også vært handelssted. Øya har i dag ingen fastboende. Landbruksdriften opphørte ca 1970. Hovedgård og handelssted er forfalne. Hageanlegg på hovedgården er rimelig godt bevart. Kirken vedlikeholdes fortløpende. Skålvær er et statlig sikret friluftsområde.

Blomsøya, sau på beite. Foto: Lise Hatten

Store deler av øya beites i dag med sau, dette bidrar til at mye av kulturmarkspreget er bevart. Slåtteengene rundt bebyggelsen og kirka er delvis gjengrodde. Endel sitkagran er plantet.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i fellesskap plukket ut 22 landskapsområder med minst ett i hvert fylke som har fått statusen Utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette innebærer å holde i hevd driftsmetoder med slått og beiting og også bevaring av bygninger og andre tekniske innretninger. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er satt av 14 millioner kroner på statsbudsjettet for 2010 for å stimulere til spesielle skjøtselstiltak i disse områdene.

I Naturmangfoldåret vil departementene presentere de utvalgte kulturlandskapene og den skjøtselen som er nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i disse landskapene.

Sau på beite. Foto: Lise Hatten