Trenger vi et landbruk rundt Oslofjorden?

GOD DAG GODTFOLK

Godtfolk. Takk for muligheten til å komme hit og snakke om Regjeringens landbrukspolitikk og landbrukets muligheter framover.

Tittelen på dette innlegget er: Trenger vi et landbruk rundt Oslofjorden? Svaret er: Definitivt JA!

Vi må ha en helhetlig landbrukspolitikk som sikrer aktivt landbruk i hele landet. Alle områder er således like viktige.

Landbruket i de sentrale områdene og på de beste jordbruksarealene har en viktig rolle i nasjonal sammenheng bl.a. gjennom sine produksjonsfordeler. 

Bidrar til å sikre volum for industri.

Oslofjorden-området representer noe av de beste jordbruksarealene i Norge. 

• Kun 1% av landarealet er egnet for matkornproduksjon, og en stor andel er nettopp her. Matvaresikkerheten er viktig, selv i dag!
   
  

SAMFUNNSKONTRAKTEN OG LEGITIMITET

I min tenking så har:
Det norske landbruket har en kontrakt med samfunnet der de skal levere:

• trygg mat 
• levende bygder 
• miljø og kulturlandskap

Til gjengjeld gir samfunnet landbruket rammer gjennom:

• budsjettoverføringer, 
• lovverk, 
• tollvern 
• og andre virkemidler som bidrar til stabilitet.

Innenfor en slik tenking:
Landbruket helt avhengig av å ha

• troverdighet, 
• legitimitet 
• og støtte i samfunnet.

Hvordan maten produseres og foredles er i så måte helt sentralt.

Og svaret på hvordan blir da igjen avhengig av hva som er målet:
Ett enkelt mål om billig mat,

Eller: et mer krevende mål om:

•  Trygg mat til en fornuftig pris.
• Et aktivt landbruk i hele landet.
• Ivaretakelse av kulturlandskapet.
• Og landbrukets evne til å bidra til å utvikle nye arbeidsplasser i sitt nærområde.

For meg er det siste som er målet for mitt arbeid. Det er ikke noen enkel oppgave. Men det er en framtidsrettet oppgave.

MULIGHETER FOR LANDBRUKET I ØSTFOLD OG AKERSHUS

Hvordan kan politikerne utvikle et landbruk som nettopp ivaretar landbrukets legitimitet framover? Og hvordan skal landbruket selv posisjonere seg?

For å sikre landbruket i Oslofjord-regionen framover, er det helt avgjørende å ha fokus på utviklingsperspektivet:

• Hva må bøndene i dette område gjøre i dag for at det fortsatt skal være et ønske om å produsere mat her i framtida?
  • I dette området er det kort vei til et landbruk med andre forutsetninger og andre priser. Dere merker kanskje pusten av EU og WTO bedre enn de fleste. 
  • Grensehandelen er størst i dette området.
  • Det sier seg selv at svaret ikke utelukkende kan være å vinne kampen om å produsere billigst mulig
  • Landbruket i dette området, MÅ levere mer enn kostnadseffektiv produksjon:
     - Kulturlandskap
     - Varer og tjenester til ”nærmarkedet”
     - Utfordringen må møtes med næringsutvikling

Hvilke valg må vi ta som sikrer trygg mat, og dermed tillit til matvarene i framtida?

• Grunnlaget for at markedet har tillit til at denne maten er trygg og har høy kvalitet, legges i dag.
• Trygg mat er en bærebjelke i samfunnskontrakten. For meg er det en svært viktig oppgave at mat som selges og spises her i landet skal være trygg og oppleves som trygg.
• Jeg har lagt vekt på å utvikle trygg-mat strategien, blant annet gjennom
  • Sporingssystem
  • E.coli-oppføging – skitne dyr
  • KSL + Matmerk = kvalitetssikring fra jord til bord, fra bonde til forbruker

Hvordan forvalter grunneierne verdiene på en måte som gjør at folk skal se poenget med å ta vare på dyrka jord/jordvern?

• Ingen kan vente at andre skal verdsette dyrkbar mark som en ikke-fornybar livsviktig verdi, hvis næringa sjøl er likegyldig med erosjon, gjengroing og nedbygging
• Kommer tilbake til jordvern seinere.

Hva slags bedriftsøkonomiske tilpasninger er kloke i dag som gjør at det blir økonomisk lønnsomt å være bonde framover?

• Teknologi, smartere løsninger
• Samarbeid
• Næringsutvikling

Hvordan skal dere sikre støtten til et bynært landbruk?

• Utstillingsvindu for norsk landbruk. 
• Opplæring for store befolkningsgrupper ift hvordan maten blir produsert
• Landbruket (jord og skog) er viktig i rekreasjonssammenheng. Tilrettelegge for friluftsaktiviteter (bl.a i skogen)
• Estetikk: I dette området er det stor svine- og fjørfeproduksjon. Det betyr færre dyr på beite. Desto viktigere å ta ansvaret for hvordan det aktive landbruket preger kulturlandskapet (åpen åker, estetikk på gårdstunet osv)

Hva gjør vi i dag som legger grunnlaget for at norsk landbruk oppfattes som en miljøvennlig næring (”Verdens reneste landbruk”):

• Ressurser på avveie – avrenning av næringsstoffer: Riktigere gjødsling, mindre høstpløying. Morsa-vassdraget:
  • Landbrukes innsats for å redusere forurensningene av Vansjø vil bli videreført i år.
  • Hobølvassdraget med Vansjø vil være et prioritert vannområde for å følge opp vanndirektivets som ble implementert ved årsskiftet.
  • Det er god lokal og regional innsats i arbeidet. Eksempel til etterfølgelse. Godt samarbeid mellom næringa, fylkesmennene og landbrukskontorene har gitt resultater, og må fortsette for å redusere fosforavrenningen ytterligere.
• Plantevernmiddelbruk – nye maskiner
• Klimagassreduksjoner – red. av gjødselgassutslipp, biogassanlegg
• Biologisk mangfold – artsmangfold (Bioenergi, økologisk landbruk)

OMDISPONERING AV MATJORDA

Jeg vil bruke litt tid i dag på å snakke om jordvern, for:

• Ingen andre områder i landet har så enormt utbyggingspress som i dette området
• Det foregår en daglig kamp om de knappe jordressursene, som bygges ned i raskt tempo til fordel for veier, boliger, næringsareal og andre formål
• Det er et paradoks, og en stor utfordring, at alternativverdien er høyest nettopp her vi også har landets beste jordbruksarealer
• Vern av jordressursene er på lang sikt et spørsmål om matvaresikkerhet
• Regjeringens mål er en halvering av nedbyggingen av viktige jordressurser innen 2010.

Regjeringens svar:
Vi skal styrke jordvernpolitikken!
Vi har i felles brev med MD i fjor til kommunene og fylkene gitt tydelige forventninger om at jordvernet blir tatt på alvor. (SLF har også fått innsigelsesrett fra i fjor, som en sikkerhetsventil)

Vi jobber nå med å få til en bedre rapportering av nedbyggingen.

Vi har i dialog med samferdselsmyndighetene fått innarbeidet jordvern som et overordnet kriterium i arbeidet Nasjonal transportplanen og kommende utbygginger av tung infrastruktur

NYHET: Østfold Senterparti tok opp jordvernet på SPs landsmøte forrige helg, og det endte opp i en resolusjon om styrking av jordvernet.
Jeg har nå tatt initiativ til at det settes ned ei arbeidsgruppe som skal ledes av landbruksdirektør Jon Ola Syrstad i Rogaland.
Gruppa skal bl.a. vurdere hvordan dagens virkemidler fungerer, og komme med forslag til nye virkemidler

Positive ting skjer her i Østfold:
Jeg vil gi ros til Fylkeslandbruksstyret i Østfold, som før jul vedtok en Strategiplan for arealforvaltning og kulturlandskap:

• Den knytter utfordringene for Østfold sammen med landbrukspolitiske satsinger på nasjonalt nivå

Det er bra at fylkestinget i Østfold nå har fattet vedtak om utarbeidelse av en Fylkesdelplan for kulturlandskap, jordvern, langsiktig byutvikling og tiltak mot gjengroing.

NÆRINGSUTVIKLING I BYGDENE - PÅ NYE OG GAMLE MÅTER

Norsk landbruk er inne i en ekstrem omstillingsprosess:

• 3-4% omstilling/ år. Svært høyt. Den forrige Regjeringen økte presset ved blant annet å heve konsesjonsgrensene og slippe opp på samdriftsregulering i melkeproduksjonen.
• Stor fornying / og utvidelse av driftsapparatet. Høyt investeringsnivå.

Omstilling, modernisering og nytenking er BRA

Jeg er vokst opp med at ettersommeren besto av å samle sammen å få kjørt inn 500 småballer med halm.

Og betydelig antall timer med gaffel i siloen.

Jeg beklager ikke at rundballe-pressa kom. Det var en lykke for min mors armer og nakke.

• Som det var det for en rekke andre bønder rundt i landet.

På samme måte har tidligere forutleggeren forenklet hverdagen til mang en jærbonde.

I dag er det datamaskinen som gjør nye fremskritt mulig:

• kraftfôret tildeles nøyaktig – og til rett tid.
• Ventilasjonen i fjøset er ikke til å kjenne igjen.
• OG meieriet styrer snart melketanken fra meieriet på de på fleste gårdsbruk – for å være sikker på at melkekvaliteten er optimal.

Det er intet heroisk å ønske seg verken manuell handtering av halmballer, silo eller kraftfôr.

• Vi trenger teknikk i landbruket.
• Vi trenger teknologi landbruket.
• Vi trenger omstilling  - og utvikling i landbruket

Det som er den offensive utfordringen er å skape balanse mellom nettopp omstilling og utvikling:

• Ikke omstille til avvikling og effektivisering vekk fra gården
• Men omstilling til utvikling 

Stort potensial for næringsutvikling
I sum så ligger det et betydelig næringsutviklingspotensiale i forbindelse med norske gårdsbruk.

Et potensial som gjør at det realistisk å gjøre omstilling til utvikling.

Et potensial som gjør at de som velger den andre veien:

• dyktiggjøre seg på det som er gårdens eksisterende produksjon
  Enten det er svin, melk eller poteter!

Det handler om å utvikle gården.

Det handler om å gjøre gården attraktiv som arbeidssted og yrke - også i morgen.

Det handler om å se på gården som ”mulighetenes område” for de unge i framtida, som antageligvis ikke opplever noe mindre press i retning av spekulasjon, kapitalplassering, og salg av deler av eiendommen til betalingsvillige utbyggere, enn det dere opplever i dag.

Det er en stor jordbruksproduksjon i bunn som er utgangspunktet for næringsutvikling, enten det er innefor de tradisjonelle sektorene: ku, gris, egg, fjørfe, potet og grønt, veksthus, sau. eller på nye områder. 

Kjøttproduksjon og beiting
Først litt om muligheter innenfor det tradisjonelle.

Her vil jeg nevne utfordringen i storfekjøttproduksjonen spesielt – selv om jeg regner med at problemstillingen er vel kjent.

En forutsetning for å klare å opprettholde bruken av jordbruksarealene og videreutvikle kulturlandskapet – er at vi klarer å betjene produktmarkedene.

Ikke minst gjelder dette for en arealkrevende produksjon som storfekjøtt – som også produseres med beitende dyr.

Med en viss befolkningsvekst, økt kjøpekraft og forutsatt fortsatt tillit til storfekjøttet – er det ikke urimelig å anta at forbruket vil øke med 1 prosent i året.

Samtidig faller kutallet. Fra 1999 til 2006 ble det 54.000 færre melkekyr her i landet. Og bare 22.000 flere ammekyr. 

Det betyr drøyt 32.000 færre kalver på 7 år. Og MINDRE potensial for å dekke etterspørselen.

Fortsetter dette må en betydelig del av storfekjøttforbruket dekkes med import. 

Det blir det ikke beiting av. Og det blir det ikke næringsdrift på norske landbrukseiendommer og industri av.

Derfor må det forbedringer til i alle ledd av produksjonen:

• Økonomien i denne produksjonen omtales ofte som dårlig, særlig i mindre besetninger. 
• Men vi vet også at de som mestrer de faglige utfordringene i produksjonen ut fra brukets samlede ressursgrunnlag og har optimal tilpasning av driftsopplegget, oppnår tilfredsstillende driftsøkonomi.

Det handler blant annet om:

• utnytting av dyrematerialet, 
• markedstilpasset kvalitet – som har stor betydning for prisen, produksjonsstyring, 
• spesialisering og samarbeid, 
• og kompetanseheving og prioritering av kjøtt både i melkebesetninger og spesialisert produksjon.

Med andre ord en rekke inntektsgivende tiltak som bransjen selv må ta tak i.

Samtidig har vi fra myndighetshold stor oppmerksomhet om dette og en viktig inngang for meg i utformingen av virkemidlene i landbrukspolitikken er at: 

• De som tilpasser seg i tråd med samfunnskontrakten skal premieres. Det nye beitetilskuddet er et ledd i dette, og det vil bli videreutviklet.
   

Nye områder
Matmangfold:

Bøndene i dette området har en stor fordel, nemlig nærhet til markedet.

Mange har utviklet spennende produkter som de f.eks selger på Bondens Marked i Bogstadveien. Det er bra.

Mange har også utviklet gode konsepter med mat, møterom, overnatting osv. Det blir viktigere og viktigere, og kanskje Oslofjord-bøndenes største aksje i en reiselivssatsing:

• Jeg er sikker på at det er stadig flere Oslo-hoteller vil tilby ”opplevelses-pakker” for møter og konferansemiddager, og her vil lokal/regional mat stå høyt på lista (ingen grunn til at dette ikke er like populært i Oslo som i Tromsø!)

Økologisk produksjon
Ved å slå fast at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2015, har Regjeringen satt seg svært ambisiøse mål.

Vi mener økologisk produksjon har en særlig viktig rolle:

• et korrektiv og en spydspiss i vårt arbeid for å gjøre norsk landbruk enda mer miljøvennlig
• norsk landbruk må produsere den maten forbrukerne vil ha. Markedet for økologisk mat i rask utvikling, og vi mener det er viktig at markedspotensialet i størst mulig grad skal kunne fylles med norske produkter og slik være en inntektskilde for norske bønder.

Akershus og Østfold har en økologisk ledertrøye når det gjelder økologisk kornproduksjon:

• Må videreutvikles, ny faglig kunnskap
• Dekke en økende etterspørsel etter økologisk kraftfôr
• Økologisk matmel, stor interesse i bakeribransjen og hos forbrukerne

Inn på tunet
I Oslofjord-området har vi et stort marked for ”Inn på tunet” – tjenester og andre grønne tilbud fra landbruket.

Med landbrukets ressurser som utgangspunkt har vi spesielt gode muligheter til å produsere unike tjenester. En levende gård gir et mangfold av muligheter, aktiviteter og meningsfylte arbeidsoppgaver. 

Dette er tilbud som jeg mener vil bli viktigere og viktigere i et samfunn der vi ser at

• det er behov for gode læringsarenaer, skolegårder i ordets rette forstand
• stadig flere faller utenfor arbeidslivet, og stadig flere får psykiske lidelser, og her kan gården tilby et annet, og kanskje bedre, behandlingstilbud
• …. Og mye, mye mer (vi har bare sett begynnelsen)

Arbeidet med å utvikle dette området er, og skal være, forankret lokalt og regionalt, hos

• kommunen, 
• hos fylkesmannes landbruksavdeling og 
• Innovasjon Norge

I fjorårets jordbruksavtale ble det satt i gang arbeidet med en nasjonal handlingsplan med forslag til nasjonale tiltak for å styrke ”Inn på tunet”. Utarbeidelsen av denne handlingsplanen er siste fase og utfordringen fremover blir å iverksette tiltakene.

For 2007 er det dessuten øremerka to millioner kroner av de sentrale BU-midlene til ”Inn på tunet”.

Jeg vil jobbe videre med andre departementer for å utvikle og bruke gårdens ressurser til helse, rehabilitering og utdanningsformål.

For å lykkes trenger vi:

• bønder med pågangsmot
• enda mer forskning på området
• klare signaler fra sentrale myndigheter
• kommuner og etater som ser mulighetene, som har betaligsvillighet og betalingsevne.

Avslutning – næringsutvikling

• Det er ikke slik at 
• Inn på tunet eller
• Nye matprodukter
• Reiseliv eller 
• eller Utmarkstilbud 
  • redder landbruket alene.

Men sammen utgjør de et betydelig verdiskapingspotensiale som vil gi mange arbeidsplasser på bygdene i framtida

Skog
Skogen har også et utviklingsperspektiv fram mot 2020.

Skogen, ikke minst i denne delen av landet, representerer et betydelig potensial for næringsutvikling hos den enkelte bonde. 

Det er nå dobbelt så mye tømmer i skogene som for hundre år siden - tilveksten er rekordstor, – allikevel hogges mindre enn halvparten av tilveksten. 

Tilveksten i hele landet ligger på rundt 28 mill. m3 – mens vi hogger 8-11 m3. Mye tyder på at vi kan øke hogsten til 15 mill. m3 innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Derfor gjeninnførte vi allerede i vår tilleggsprp 06, virkemidler for å få opp aktiviteten i skogbruket:

• Tilskudd til planting og skogpleie

I statsbudsjettet i år fulgte vi opp med utvidet skogfondsordning

Satser også på forskning og utvikling for å fremme bruken av tre på nye områder.

Bioenergi
Skogen er viktig, også fordi det uten sidestykke blir det viktigste råstoffet i omlegging til fornybar energi.
Bioenergi er framtidsrettet fordi:

• Vi trenger med kraft i framtida
• Miljøvennlig (fornybar) energi, reduserer klimautslipp
• Opprettholde kulturlandskapet, hindre gjengroing

Stor mulighet for bøndene: Bare innenfor bioenergi tror jeg det kan ligge an til en sysselsettingsvekst på 10.000 - 12.000 personer de neste årene.

Bioenergiprogrammet som er LMDs viktigste virkemiddel og som Innovasjon Norge forvalter, er økt med 10 mill. kr fra 25 mill. i 2006 til 35 mill. kr i 2007. Det viktigste målområdet for programmet er produksjon av biobrensel og ferdig biovarme. Det gis bl.a. investeringsstøtte til skogbrukere og bønder som vil etablere varmeanlegg (”bondevarmeanlegg”)

• I 2006 ble det gitt støtte til 39 prosjekter i Akershus, Oslo og  Østfold. 2005: 15 prosjekter.  Veldig positivt! 
• Eget prosjekt for omlegging fra fyringsolje til bioenergi i veksthus. 
• Produksjon av biogass basert på metan fra husdyrgjødsel vil bli et satsingsområde framover.  

WTO

For landbruket i Oslofjord-regionen, er resultatet i WTO-forhandlingene av avgjørende betydning:

• Sommerens suspensasjon ble opphevet like før jul 
• Nå pågår det møter mange steder i verden 
• Vanskelig å vite hva som skjer, men klare ambisjoner om å ferdigstille i denne omgang 
• USA er en nøkkelfaktor, landbrukspolitiske forhold innenriks vil avgjøre
  Viktig for oss:
  •  Unngå tolltak
  •  Generelle tollkutt
  •  Antall sensitive varer og tilhørende kvoteforpliktelser
• Ikke motsetning mellom norsk landbruk og landbruket i u-land 
• Samarbeidet i G10 avgjørende viktig 
• Oslo-prosessen
   

ROVVILT

Også i dette området, er rovdyr en utfordring for landbruket.
Tiltak for å redusere rovvilt-problematikken:
Fellesbrevet MD/LMD
Fellesbrevet som miljøvernministeren og jeg sendte ut sist sommer:

• presiserer hvordan Stortingets vedtatte rovviltpolitikk skal gjennomføres, og 
• gir føringer på samarbeid mellom involverte forvaltningsetater. Det slår fast at det skal tas hensyn både til rovviltbestandene og reell mulighet til næringsdrift basert på beitebruk, herunder hensyn til lokalsamfunnene.

Regionale rovviltnemnder (Forvaltningsreformen). Jeg mener delegeringen av forvaltningsansvar til regionale rovviltnemnder har vært vellykket. Forvaltningsplanene som nå foreligger i de fleste regioner, blant annet her, er et viktig redskap.

• Prinsippet om differensiert forvaltning bidrar til økt forutsigbarhet og lang-siktighet for næringsdrift basert på beitebruk. Dette er viktig for næringen. 
• Det er viktig at næringen bidrar aktivt og konstruktivt i utarbeiding, gjennomføring og revidering av forvaltningsplanene.

Tilsynsprosjekt
Jeg har bedt om en utredning av hvordan næringen selv kan skaffe bedre dokumentasjon på forhold knyttet til utmarksdelen av produksjonen. En arbeidsgruppe har fått i oppdrag å utarbeide forslag til et forsterket tilsynsopplegg og gjennomføre pilotprosjekter i to fylker i 2007.

Kompensasjon
Regjeringen vil i forslag til ny dyrevelferdslov tydeliggjøre både dyreeiers plikt til å beskytte dyr mot rovvilt, og hjemmelsgrunnlaget for beiterestriksjoner. 

• For meg er det også viktig å finne løsninger som gir dyreeierne trygghet for at storsamfunnet stiller opp med nødvendige midler når enkeltbrukere belastes urimelig for å nå bestandsmålene for rovvilt. Regjeringen vil derfor etablere en kompensasjonsordning med effekt allerede fra 2007, hvor det blir gitt kompensasjon til alle dyreeiere når det ut fra dyrevernhensyn må vedtas inngripende restriksjoner på bruk av beite pga. rovdyr.

Forebyggende tiltak
Bevilgningen til satsing på forebyggende tiltak ble økt med 7 mill. til 44 mill. kroner i 2007. Jeg mener at produsentene må sikres en forutsigbarhet om både økonomisk ramme for tiltakene og om hvilke tiltak som bør prioriteres i de ulike områder.

• Jeg jobber for å finne praktiske løsninger som folk kan forholde seg til og planlegge ut i fra. Løsninger som er varige - også ut over neste beitesesong. Løsninger som faktisk bidrar til at færre sauer blir drept på beite.

Uttak av rovvilt
Uttak av rovvilt i viktige beiteområder har vist seg å være en stor utfordring. Dette må vi imidlertid lykkes med på en langt bedre måte enn til nå! 

KORN

Kornproduksjon har en nøkkelrolle i landbrukspolitikken gjennom å bidra til å opprettholde den regionale produksjonsfordelingen i norsk jordbruk.

Oslofjordenområdet utgjør det viktigste produksjonsområdet for norsk matkorn. Østfold er fylket med størst matkornproduksjon.

Norge har aldri hatt så stor egendekning av norsk matkorn som vi har hatt de siste tre-fire åra. 70-75 % av matmelet består av norsk korn. Fram til 1980 – tallet var dette marginalt. Et godt eksempel på at forskere, bønder, politikere og forvaltning kan få ting til!

Markedsbalansering blir en stadig større utfordring:

• Men en viss overdekning av mathvete i et normalår kan være viktig 
• Kornprodusentene må produsere det markedet vil ha. Viktig med gode signaler i hele verdikjeden (fra baker og kraftforindustri, til bonde om sortsvalg, gjødsling osv)
• Behov for mer norskprodusert protein-råstoff, vi importerer 1/3 av kraftfor-råstoffet, mye av dette er proteinråstoff (soya, rapsmel) 

Vi står bokstavelig talt midt i det nye OljeNorge. Norsk Matraps – med varemerket Odelia har vært en formidabel suksess, et oljeeventyr! Her har bøndene selv sett en markedsmulighet, organisert seg og laget en vinner i norsk dagligvare! Det finnes muligheter!  

OPPSUMMERT

Regjeringen vil fortsette sitt arbeid med å sikre et variert landbruk over hele landet.

Dette skjer ikke i løpet av ett år. Landbruket er en langsiktig næring som krever ansvarlige politikere og forutsigbarhet. Vi har begynt, men vi akter å sitte lenge og gi landbruket et løft. Den eneste framtidsrettede landbrukspolitikken er å utvikle næringa i tråd med samfunnets krav til trygg mat, et vakkert kulturlandskap, levende bygder, miljøvennlig produksjon osv.

Dette er et verdivalg om hvordan vi vil at Norge skal utvikle seg og se ut. Vi vil styre utviklingen. 

Jeg ser fram til diskusjonen.

Takk for oppmerksomheten.