Historisk arkiv

Svalbard Globale frøhvelv: Hele verdens genressurser til Svalbard

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Kronikk. Av: Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Det er ingen tilfeldighet at hele verdens øyne rettet seg mot Svalbard 26. februar i år. Åpningen av Svalbard Globale frøhvelv er et viktig bidrag fra Norge for å sikre Jordas genetiske mangfold. Permafrosten oppunder Nordpolen gjør dette til et svært egnet sikkerhetslager for plantefrø fra alle verdens genbanker.

Det kan ikke herske tvil om at Norge tar et betydelig internasjonalt ansvar for å møte utfordringene verden møter på grunn av klimaendringene. Tidlig i november i 2007 overtok vi lederansvaret for Ministerkonferansen for bevaring av skogene i Europa (MCPFE). Det gir oss en formidabel anledning til å løfte skogpolitikken i hele Europa ytterligere i klimavennlig retning. Og da snakker vi om 25 prosent av verdens skogressurser. Under FNs klimakonferanse på Bali i desember presenterte Norge sin pakke på 3 milliarder kroner årlig til klimatiltak i U-land - spesielt bevaring av regnskog.

Dette er bevaring av genetisk mangfold for viltvoksende organismer. Nå i slutten av februar får kulturplantene sitt når vi for hele verden slår opp dørene inn til Svalbard globale frølager.

Frøsamlingen i de rundt 1400 genbankene som finnes rundt om i verden utgjør uerstattelige genetiske ressurser som er viktig for fremtidens jordbruk og matproduksjon. Men å lagre genressurser på bare ett sted er temmelig risikabelt. Derfor har Norge bygd et helt unikt lager inne i fjellet på Svalbard for å gi plass til frø av mat- og kulturplanter fra hele verden.

Det internasjonale nettverket av genbanker har behov for et sikkerhetslager for en kopi av egne frøsamlinger. Flere av verdens viktigste samlinger er dessuten plassert i områder som både kan være politisk og klimatisk ustabile. Både krigshandlinger og naturkatastrofer kan - i tillegg til ulykker og mangel på fagkompetanse - ødelegge samlingene. Dette har det allerede vært flere eksempler på.

Lager i permafrost
Ved å etablere Svalbard Globale frøhvelv til rundt 50 millioner kroner, har Norge bidratt til å etablere det ultimate sikkerhetsnett for plantegenetiske ressurser. 130 meter inne i permafrosten - ikke langt fra Longyearbyen – ligger tre haller på til sammen 1000 m2 gulvflate. De kan romme nesten 5 millioner frøpakker. Den naturlige temperaturen på minus 3-4 grader hele året skal justeres ned til minus 18 ved hjelp av kjølemaskiner.

Det nye frølageret er viktig for å sikre at det genetiske mangfoldet i verdens kulturplanter blir oppretthold. Det er bred faglig enighet om at tilgang på mangfold og genetisk variasjon i planter er avgjørende i en framtid med store klimautfordringer. Diversitet er kanskje den mest verdifulle naturressurs vi har.

Klimaendringene vil kreve nye sorter som kan takle endringer i dyrkingsvilkårene. Disse egenskapene må utvikles fra det genmaterialet som finnes i dag. Sorter av viktige kulturvekster som tåler tørkestress, endringer i vekstsesong og temperatur eller økt press av sykdommer og insekter, vil være viktig for matsikkerhet for en økende befolkning.

Sikkerhetskopi
Det beste for dette lageret hadde vært om det ble overflødig. Dessverre viser erfaringene de siste årene at det er behov for å lagre ekstra sikkerhetskopier av frø. Flere genresverer er enten ødelagt av ekstremvær eller andre naturkatastrofer. Eller det er rett og slett snakk om menneskelige ødeleggelser.

Et organisert bevaringsarbeid av plantegenetiske ressurser og et sikkerhetslager som omfatter hele kloden er en forutsetning for at kommende generasjoner skal kunne foredle fram vekster som kan imøtekomme de nye behov som klimaendringene vil kreve. De genene som forsvinner, er borte for godt.

Bankboks
Nesten alle verdens genbanker ønsker å deponere en sikkerhetskopi av egne frøsamlinger inn i frøhvelvet på Svalbard. Dette arbeidet har startet. Frøhvelvet vil fungere som en bankboks. De som deponerer frø i lageret har full råderett til eget frø. Dette er et viktig prinsipp. De betaler også det det koster å deponere frøet og sørger for å fornye frølageret når spireevnen på innlagt frø en gang i fremtiden begynner å tape seg. For å sikre at ikke dårlig økonomi skal være til hinder for å delta, har Global Crop Diversity Trust bistått land som sliter med finansieringen.

Deponering av frø skal være i tråd med relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk, blant annet som en del av FAO’s International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture (ITPGRFA). Per i dag skal ikke genmodifisert frø (GMO) legges inn.

Av sikkerhetsmessige hensyn vil ikke Svalbard Globale frøhvelv være åpent for besøk.

Sikkerhetslager fra 1984
Her i Norden har vi over 30 års erfaring med lagring av frø i permafrost. Allerede i 1984 tok Nordisk genbank for jord- og hagebruksvekster i bruk et lite sikkerhetslager for plantefrø i en nedlagt kullgruve på Svalbard.

Ved siden av en frøkopi av de kulturvekster som var samlet i Norden, ble det også lagt inn et 100-års forsøk. Tanken med dette var å se hvordan spireevnen til ulike frøslag endret seg over lang tid når de ble lagret ved en konstant temperatur på minus 3-4 grader. Det har nå gått 23 år og spireevnen er så langt tilnærmet uendret for de fleste artene. Dette sikkerhetslageret for nordisk frø møtte stor internasjonal oppmerksomhet og la nok spiren til Svalbard frøhvelv.
 
Bidrag fra Norge
Svalbard globale frøhvelv er finansiert i samarbeid med tre departementer: Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Norge blir formell eier av anlegget og skal drifte det. Landbruks- og matdepartementet har det administrative ansvaret. NordGen har faglig ansvar, mens Statsbygg skal drive det tekniske anlegget. Global Crop Diversity Trust vil finansiere en betydelig del av driftskostnadene, mens resten vil den norske stat ved Landbruks- og matdepartementet ta ansvaret for. Hele verden har fulgt prosjektet tett. Dette viser hvor vesentlig dette blir oppfattet å være.  Norge har tatt lederansvar og bidrar til den internasjonale genressursbevaringen - noe som har gitt stor internasjonal anerkjennelse.

Svalbard globale frøhvelv er også blitt en ”merkevare” som mange internasjonale organisasjoner og enkeltpersoner gjerne vil knytte seg opp mot. Også derfor ble åpningsarrangementet den 26. februar 2008 en stor internasjonal TV-begivenhet som vil samle ikke bare den internasjonale presse, men også politikere og kulturpersoner fra den store verden.

Jeg er stolt over det Norge har fått til på Svalbard i samarbeid med FAO og Global Crop Diversity Trust. Jeg er sikker på at dette er ett av initiativene som kommer til å bli mest verdsatt av kommende generasjoner.