Tale: Skolehagenes 100-års jubileum

Hei alle sammen. Aller først vil jeg si; Gratulerer med skolehagenes 100-årsjubileum!

Jeg heter Lars Peder Brekk og jeg er landbruks- og matminister i Norge

Mange av dere vet sikkert hva jobben min går ut på, men for dere som ikke gjør det, kan jeg si det sånn: Jeg skal passe på, og sørge for at det er bondegårder i Norge sånn at vi kan dyrke jorda og holde husdyr, og få sunn og god mat som poteter og jordbær, melk og kjøtt.

Jeg er veldig glad for å være her sammen med dere i dag. Det er en festdag og festdager skal feires.

Det er virkelig bra at det finnes skolehager - sånn som denne fine som vi er i nå.

Tenk på det at i hundre år har barn gravd, plantet, sådd, luket og høstet nettopp i denne jorda her hvor vi står. Bybarn har fått spise grønnsaker som de har dyrket selv. Barna har fått og får lære om det som vokser og gror og om det å bli glad i natur og matproduksjon. Det er en flott å få lære gjennom å få ansvar, og å få prøve, og gjennom samarbeid. Her har alle like forutsetninger og muligheter.

Her er plass for undring og oppdagelser. En grønn lunge for bruk til lek og lære.

Jeg synes alt dette er så viktig og riktig. Det er noen som sier ”små barn, små gleder”. Jeg vil heller gi små barn grønne gleder – Det er så viktig å lære om hvor maten egentlig kommer fra – hva skjedde egentlig før vi fant den i butikken?

Jeg vet også at skolehagen også er en undervisningsarena for mange fag i skolen. Dette er en god måte å kombinere fag og praksis, noe jeg er sikker på at elevene setter pris på. Noe annet jeg setter pris på, er at skolehagene også er gode formidlere av kunnskap om landbruk og matproduksjon, økologisk landbruk, gamle mattradisjoner, og viktige klima- og miljøspørsmål. Det er viktig å lære seg å bli gode forvaltere samtidig som vi er beviste forbrukere.  

Min oppfordring til Oslo kommune er derfor: Ta vare på skolehagene, de er mer enn bare grønne lunger i bybildet. Jeg er veldig opptatt av å bevare den dyrka jorda slik at den kan brukes til å produsere mat på. Det gjelder også skolehager i de store byene. I Oslo hadde dere 50 skolehager for 10 år siden, men nå er bare omkring 20 igjen. Pass godt på disse, og prøv å ta i bruk mer areal til dette gode formålet!

Ikke alle barn har skolehage. Dere er heldige! Dere har fått en fantastisk mulighet til å lære om hvordan frukt og grønnsaker dyrkes. Dere får lære om blomster og planter og utforske naturens små og store mysterier.

Det dere får lære her kan sammenlignes med de frøene som dere sår i jorda. De spirer og vokser seg store og sterke til blomster eller grønnsaker eller kanskje til et stort tre. Det samme kan vi tenke oss som bilde av det som skjer med dere her. Jeg tror at det i skolehagen såes små frø av grønne gleder og interesser hos dere barna. Pass godt på dem og la disse små frøene av grønne gleder vokser seg store og blir med dere hele livet.

Som dere helt sikkert vet, trengs det mye mat i verden og det trengs derfor mennesker som både kan og som vil dyrke jorda og produsere mat. Kanskje noen av dere som er her, eller i noen av de andre skolehagene, blir de som dyrker gulrøtter eller epler når dere blir voksne? Eller kanskje dere dyrker blomster som gjør mennesker glade? Det trengs også!

Sånne tanker gjør meg både stolt og begeistret når jeg ser dere og skolehagen deres.

Jeg har planlagt sammen med Hageselskapet å invitere dere og alle andre skolehager i Oslo til en stor konkurranse. Dette skal Hageselskapet  fortelle dere mer om om litt. Vi har tenkt at vinneren skal få en kjempepremie, nemlig 10.000 kroner. Håper at dere har lyst til å bli med - vi har med frø til de av dere som er her og  har lyst til å være med på konkurransen.     

All ære til dere som får skolehagen til å være det den er: en oase av glede, spirende liv og kunnskap. Dere har store og viktige verdier å forvalte. Jeg er overbevist om at skolehagen per i dag, slik som for hundre år siden, har en så verdifull oppgave at vi må hegne vel om dem.

Vi trenger rekruttering i landbruket, vi trenger mennesker som vil produsere mat og planter til glede og nytte.  - Og, vi trenger barn, unge og voksne som har fått med seg verdifull ballast i livet: gleden av jord under neglene, frø som spirer og planter som vokser, humler som surrer og svarttrosten som synger.

Jeg vil sammen med byrråden plante et frukttre. For meg er dette et symbol på at skolehagene skal fortsette å gi grønne gleder, og at barna og samfunnet skal fortsette å høste av skolehagenes innsats. Røttene på det treet vi skal plante skal feste seg og treet skal vokse seg stort og sterkt i årene som kommer. Frukten av all innsats skal høstes når tiden er moden.

Takk for meg, og igjen; gratulerer med 100 års-dagen!