Historisk arkiv

Åpningsinnlegg: ”Tre KAN bli fremtidens byggemateriale”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Oppstarts- og fagseminar – Tre i offentlige bygg, veien videre.

Oppstarts- og fagseminar – Tre i offentlige bygg, veien videre.

 

Takk for invitasjonen, velkommen til alle frammøtte – og gratulerer til Statsbygg som med dette seminaret drar i gang et viktig tiltak fra regjeringens landbruks- og matmelding: en strategi for økt bruk av tre i offentlig sektor. 

Ofte blir vi politikere beskyldt for å bruke mange ord – i dag kunne jeg egentlig holdt et ganske kort innlegg og det ville da hørtes ut omtrent som følger: Denne regjeringen vil ut fra miljømessige, næringsmessige og ressursmessige forhold øke bruken av tre i varige konstruksjoner. 

Skal vi greie dette må det utvikles byggesystemer og løsninger som gjør trevirke til et naturlig valg;  også der byggaktiviteten i årene framover etter alle prognoser vil være størst: i tettbygde og urbane strøk. Her møter trevirket i dag utfordringer som fordrer både forsknings- og utviklingsprosjekter og i mange tilfeller at det offentlige går foran som forbilde – for å vise at det går og at vi tar våre egne signaler på alvor. 

 For å lykkes, må vi engasjere offentlige utbyggere på alle forvaltningsnivåer. Derfor har Landbruks- og matdepartementet sammen med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bedt Statsbygg lage en utredning for økt bruk av tre i offentlige byggerier. På grunnlag av dette dokumentet vil Landbruks- og matdepartementet presentere konkrete forslag om å styrke bruken av tre i offentlige bygg. Det vil skje våren 2013. Dette arbeidet vil vi gjøre sammen med andre departementer og det vil gjelde både nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

Det er planen! 

Men la meg likevel gå litt mer inn på bakgrunnen for oppdraget til Statsbygg. 

Det er tre overordnete grunner til at denne regjeringen er opptatt av å øke bruken av tre i samfunnet: 

  • det er et klimavennlig og fornybart bygningsmateriale
  • vi har en solid og underutnyttet råstoffbase 
  • det kan bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting i hele verdikjeden – også i strøk av landet som har behov for ny og framtidsrettet næringsvirksomhet 

For egen regning vil jeg hekte på et fjerde argument - skogbruk og foredling av tre er en del av vår kultur, vår identitet og tradisjon. Og dessuten er tre vakkert. 

Klimaendringene er en av de største utfordringene vi står overfor som samfunn. Det finnes ingen enkle løsninger på klimakrisen. Det er ingen rask løsning. Vi må finne alle de endringene som er mulig å gjøre i alle samfunnssektorer. 

Innenfor byggsektoren kan vi gjøre flere ting. I tillegg til å sikre for enerigjerrige hus, fornybar energi, så er valg av byggemateriale et av de viktige tiltakene vi kan gjøre. 

Tre i varige konstruksjoner er langtidslagring av klimagasser. når vi hugger for å skaffe materialer blir det plass til nye trær. Skog i god vekst er god binding av klimagasser. Dette er helt i tråd med anbefalingene fra FNs. 

En rekke Stortingsmeldinger og andre dokumenter fra regjeringen legger derfor opp til å satse mer på skogbruk og treprodukter. Denne regjeringen har gjeninnført skogpolitikken. En sterkt forbedret skogfondsordning, økte tilskudd til skogbruket, en offensiv satsing på treprogrammet og Bioenergiprogrammet i regi av Innovasjon Norge og en solid omstillingspakke til treforedlingsindustrien er bare eksempler.  

Denne våren presenterte regjeringen en egen stortingsmelding om klimapolitikken. I den nye stortingesmeldingen har for første gang skogen fått sin rettmessige plass i norsk klimapolitikk.

I tillegg til å forsyne oss med fornybare materialer gir skogen oss også fornybar bioenergi og tar opp store mengder CO2 når den er i vekst. 

Og det er på tide at skogen løftes fram, vi har store ubrukte ressurser.

I Norge avvirkes bare 35-40 prosent av den årlige tilveksten. De fleste skogland har en langt høyere utnyttelse av denne ressursen. Norge importerer en betydelig andel tømmer og trevirke. Det er i klimasammenheng vanskelig å forsvare at Norge skal legge opp til redusert avvirkning. Det betyr i så fall en betydelig karbonlekkasje gjennom økt import av trevirke og andre byggematerialer. Vi kan ikke legge opp til en politikk som underutnytter nasjonale, fornybare ressurser, samtidig som vi godtar import av ressurser som kan ligge nær en overutnytting. 

Norge kan øke avvirkningen betydelig og likevel bygge opp skogens karbonlager samtidig. På den måten kan vi i framtida bygge enda mer i tre og bruke mer bioenergi i stedet for fossil energi – begge deler er bra for klimaet.

Vi har også store arealer dekket med kratt og skogkvaliteter som ikke egner seg for materialproduksjon – dette er arealer som kunne vært en del av karbonstøvsugeren. Gjennom planmessig skogreising basert på ikke bare gran – men også egnete og etterspurte lauvtrekvaliteter som for eksempel ask – kan vi fjerne enda mer CO2 fra atmosfæren og samtidig sikre oss mer fornybare materialer og energiressurser for framtida. En slik skogreisingsplan må selvsagt utformes slik at tiltakene er bærekraftige og at vi ikke skader viktige biologiske verdier. 

Skogsatsing gir oss nye muligheter for nye byggematerialer.

Våre byer og tettsteder er i endring. Stor etterspørsel etter både boliger og næringsarealer gir høy aktivitet innen nybygg, rehabilitering og ombygging. Vi har en sterk tradisjon for å bruke treverk i vår småhusbebyggelse. Likevel er treverk så godt som fraværende når det bygges i urbane strøk. Et raskt blikk i Bjørvika eller Fornebulandet eller andre tettbygdestrøk landet rundt viser at trevirke fortsatt spiller statistenes rolle i det moderne urbane byggeriet. Jeg må dessverre også si at Landbruks- og matdepartementets eget nybygg er et kroneksempel på denne mangelen i bruk av tre. 

I 2012 bruker Innovasjon Norge gjennom Trebasert Innovasjonsprogram rundt 30 millioner kroner for å fremme innovativ og moderne bruk av tre som byggemateriale – både alene og i samspill med andre materialer som betong, stål, glass og stein. 

Hvis ikke treet som materiale har løsningene og er konkurransedyktig i dette markedet vil etterspørsel etter tre til konstruksjonsformål synke. Det vil være uheldig og ikke bruke et materiale med så åpenbare miljømessige, praktiske og estetiske fortrinn.

Men det er ikke helt gale. Vi har også mange eksempler på det moderne trebyggeriet? I Norge har vi de siste årene fått forbildeprosjekter både innen fleretasjes trehus, skolebygg, kulturhus, landbruksbygg og ulike typer næringsbygg. Jeg vil gjerne få gi en blomst til arkitektstanden som samlet og gjennom mange enkeltprosjekter har vært dyktige til å fremme treet som materiale. Det er skapt utrolig spennende bygg som vekker internasjonal oppmerksomhet. Slike bygg har så sterk appell at mange mennesker oppsøker dem spesielt. Det er vel ikke så mange som får noen år siden tok omveien til Vennesla for å se på stedets bibliotek – men det gjør altså folk nå. 

I vår ble det levert flere tusen treelementer til rehabiliteringen av Skatt Østs lokaler på Helsfyr i Oslo, et klart bevis på at trebaserte løsninger både er konkurransedyktige og tilgjengelige. I Drammen bygges en rekke prosjekter helt eller delvis i tre som en del av det såkalte Future Built-prosjektet, ja landet rundt i byer og tettsteder bor og jobber nå folk i leiligheter og næringslokaler basert på utstrakt bruk av tre.

En hovedutfordring framover blir å få de store utbyggerne og entreprenørene med på laget. Det er naturlig og forståelig at det føles tryggere å bygge i kjente materialer og med kjent teknologi. Men jeg mener tiden er inne til å ta et steg videre, og at alle impliserte bidrar til å utvikle det moderne, miljøvennlige trebyggeriet med alle sine fordeler – gjerne i kombinasjon med andre materialer. For  jeg snakker ikke ned materialer som stål og betong! Regjeringens mål er at treet skal tas i bruk der det er best egnet – i naturlig samspill med dagens mer benyttete materialer. Vi verdsetter selvsagt betongens og stålets og andre materialers positive egenskaper – men også disse næringene må tåle at det brukes offentlige midler og publiseres en og annen nettmelding som fremmer treets posisjon. 

I mandatet til Statsbygg har vi konkret bedt om at det framskaffes et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre. Vi har også fra departementets side vært tydelig på at man skal gjøre seg nytte av den kunnskapen som ligger i Trebasert Innovasjonsprogram og i næringen gjennom hele verdikjeden – noe dette oppstartsseminaret er et konkret bevis på at blir fulgt opp. 

Statsbygg vil straks gå grundigere til verks i forhold til hva som er oppdraget - jeg håper dagen blir nyttig – både for de som skal holde innlegg og de som skal motta innspillene. Lykke til både med dagen og det videre arbeidet. Vi gleder oss til resultatet!