Kronikk: Skogen kan gjøre mye av klimajobben

Vi som bryr oss ekstra om skogbruket, har snakket om dette lenge. Skogen og fotosyntesen kan hjelpe oss å begrense CO2-utslippene til atmosfæren. Det gleder meg at flere ledende medier også har forstått det.

4. hovedrapport fra FNs klimapanel er også helt klar når den slår fast at: ”i det lange løp vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt”.

Det som er vanskelig å forstå, er at ledende representanter for miljøbevegelsen ikke aksepterer dette, men heller er opptatt av at skogtiltak kan være uheldig for det biologiske mangfoldet. Jeg for min del er mye mer bekymret for hvordan en klimautvikling ute av kontroll kan skade det biologiske mangfoldet.

Norge trenger ikke mer skog for å kunne skaffe seg materialer til hus og hytter og trevirke til brensel, men skogen kan gjøre en større jobb for å samle og lagre karbon som ellers ville vært skadelig utslipp av klimagasser.

Det overordnede målet i klimakampen er på lang sikt å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som begrenser menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Det er neppe tvilsomt at hovedårsaken til klimagassutslippene er bruk av fossile brensler kull, olje og gass. Globalt sett er også avskoging – det vil si permanent fjerning av skog – en viktig kilde til klimagassutslipp. Slik avskoging finnes nesten ikke i Norge selv om noen skogarealer hvert år gjøres om til boligfelt, industrifelt, alpinanlegg og lignende.

Norges skoger binder netto 25-30 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer rundt halvparten av de samlede norske utslippene av klimagasser.

Regjeringen la i 2009 fram en stortingsmelding om landbruk og klima, St.meld. nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Skogtiltakene som er utredet i St.meld. nr. 39 og Klimakur 2020 kan i et hundreårsperspektiv kostnadseffektivt binde ytterligere 9,5–12,3 mill tonn CO2-ekvivalenter. Det er helt nødvendig å bygge klimapolitikken på det vi vet om langsiktig klimaeffekt utover 2020. Klimautfordringene er som kjent ikke ventet å opphøre i 2020.

I Norge avvirkes bare 35-40 prosent av den årlige tilveksten. De fleste skogland har en langt høyere utnyttelse av skogen. Norge importerer en betydelig andel tømmer og trevirke. Det er i klimasammenheng vanskelig å forsvare at Norge skal legge opp til redusert avvirkning og derved en betydelig karbonlekkasje gjennom økt import av trevirke og andre byggematerialer. Vi kan ikke legge opp til en politikk som underutnytter nasjonale, fornybare ressurser, samtidig som vi godtar import av ressurser som kan ligge nær en overutnytting.

Norge kan øke avvirkningen betydelig og likevel bygge opp skogens karbonlager samtidig. På den måten kan vi i framtida bygge enda mer i tre og bruke mer bioenergi i stedet for fossil energi – begge deler er bra for klimaet.

Vi har også store arealer dekket med kratt som kunne vært en viktig del av karbonstøvsugeren. Fotosyntesen er en fantastisk og naturlig metode for å binde karbon, og skogen er både støvsuger og lager. Gjennom planmessig skogreising kan vi fjerne enda mer CO2 fra atmosfæren og samtidig sikre oss enda mer fornybare materialer og energiressurser for framtida. En slik skogreisingsplan må selvsagt utformes slik at tiltakene er bærekraftige og at vi ikke skader viktige biologiske verdier – men jeg er trygg på at et godt og kunnskapsbasert samarbeid mellom landbruket og miljøvernet vil bidra til at vi kan gjennomføre en miljøvennlig og bærekraftig skogreising som styrker klimaarbeidet i Norge.

Det virker noen ganger som om motstanderne av skogreising ser på dette som en unnskyldning for å fortsette med overforbruket av fossil energi. Det er selvfølgelig en feiltolkning. Vi må redusere utslippene av CO2 fra fossilt brensel – men dette er ikke et argument mot å bruke skogen mer aktivt.