Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Hedmark 1/2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Hedmark forteller i denne utgaven av fylkesnytt blant annet om et nytt beiteorganiserings-prosjekt. Beitebruken er viktig for å ta vare på kulturlandskapet og har stor økonomisk verdi for husdyrbruket.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av fylkesnytt, og forteller blant annet om et nytt beiteorganiseringsprosjekt i Tolga kommune. Totalt fire områder i Norge er tildelt midler gjennom nasjonalt beiteprosjekt i 2009. Beitebruken er viktig for å ta vare på kulturlandskapet og representerer en stor økonomisk verdi for husdyrbruket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

 

Satsing på landbrukets kulturminner i kulturminneåret 2009

Hedmark innfører fra og med 2009 en ny tilskuddsordning for vegetasjons-skjøtsel av synlige kulturminner i jordbrukslandskapet. Ordningen er en del av Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark.

Jordbrukslandskapet inneholder mange kulturminner. Det er en stor og viktig oppgave å ivareta og synliggjøre disse landskaps-elementene. I Hedmark innføres det derfor en ny tilskuddsordning for beite eller slått av automatisk freda kulturminner (fra før 1537) på eller i nær tilknytning til innmark. Ordningen omfatter gravhauger/gravrøyser, tufter, bautasteiner/steinringer, hellerisninger/skålgroper, rydnings-røysfelt eller andre dyrkingsspor.

   
Gravhaug på gården Røhne Nedre i Stange. Foto: Karoline Finstad Vold
Gravhaug på gården Røhne Nedre i Stange.
Foto: Karoline Finstad Vold

Det er svært viktig at det tenkes langsiktig i forbindelse med skjøtsel. Fjerning av busker og trær rundt et kulturminne kan føre til enda større oppblomstring av vegetasjon hvis ikke vegetasjonsskjøtselen skjer årlig. Når en først har startet opp vegetasjonsskjøtsel rundt et kulturminne er det derfor viktig at dette arbeidet følges opp jevnlig. Fylkesmannen håper at den nye ordningen med årlige tilskudd vil inspirere til varig skjøtsel av flere kulturminner i jordbruket, og at dette vil være til glede for alle som ferdes der.

Tilskuddssatsen blir i størrelsesorden 500,- til 1000,- kr. pr. kulturminne/kulturmiljø. Det skal søkes på søknadsskjema for tilskudd til generelle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap. Søknadsfristen er 20. august.
 

Bioenergi og kulturlandskapspleie i Stange

I Regjeringens tiltakspakke som ble vedtatt i Stortinget i februar ble det bevilget 50 millioner kroner til bioenergiformål. En del av midlene skal brukes som driftstilskudd til uttak av bioenergivirke fra skog og kulturlandskap. Fra SLF er det opplyst at den reviderte forskriften vil være klar om kort tid.
 
På Fjetre gård i Stange ble det i 2004 bygget et biobrenselbasert gardsvarmeanlegg. Flis fra egen skog har vært energikilden i de fem årene anlegget har vært i drift. Anlegget var tidlig ute og fikk midler fra investeringsordningen gjennom Innovasjon Norge som ble introdusert i 2003.

Nå er gårdbruker Sven Peter Sinnerud tidlig ute igjen og vil være med som søker på den nye driftstilskuddsordningen. Jeg regner med at et tilskudd på 40 prosent kan gi meg den rimeligste flisa, sier Sinnerud. Samtidig skjøtter jeg kulturlandskapet på deler av eiendommen. Rent teknisk/maskinelt kan en si at tiltaket bærer litt preg av forsøk. Vi er ikke helt i mål verken med hva slags utstyr som er det optimale, eller hva som er den meste rasjonelle logistikken for å få tørr flis i bingen, sier han.
 
Jobben med biomasseuttaket utføres av Mjøsen skog og med Johansen skogsdrift as som entreprenør.
    
Kulturlandskapspleie og bioenergi i Stange. Foto: Eiliv Sandberg
Kulturlandskapspleie og bioenergi i Stange.
Foto: Eiliv Sandberg

 

Det er kulturlandskapspleie vi driver på denne måten, i forbindelse med en naturlig lauvtrevegetasjon langs Fjetrebekken som skjærer gjennom eiendommen.

Det er viktig at vi nå får gode råd for hva som er optimal kulturlandskapspleie i vårt tilfelle, sier Sinnerud.

Vangrøftdalen og Kjurrudalen - de flotteste seterdalene i Norge

Hedmark har fått sitt utvalgte kulturlandskap. Seterdalene i Os er ett av 20 områder i Norge som får en langsiktig forvaltning og skjøtsel av arealene.

Gammel seterbebyggelse i Vangrøftdalen i Os kommune. Foto: Katoline Finstad Vold.
Gammel seterbebyggelse i Vangrøftdalen i Os kommune. Foto: Katoline Finstad Vold. 

Grunneierne og seterbrukerne får en viktig rolle i arbeidet framover gjennom ulike skjøtselsoppgaver. Fortsatt seterdrift med dyr på utmarksbeite er en forutsetning for et åpent kulturlandskap og midlene som er satt av til tiltak skal i hovedsak gå til seterbrukere som holder arealene rundt setrene og på elveslettene åpne.

29. april 2009 var det oppstartsmøte i Dalsbygda og 60 motiverte grunneier møtte opp for å få informasjon om hva de kan gjøre videre for å ivareta dette flotte landskapet. Fylkesmannen informerte om de ulike tiltakene som grunneieren kan gjennomfører. Videre ble det informert om arbeidet med avtaler og skjøtselsplaner. Tom Johansen fra Sølendet naturreservat på Røros holdt et faginnlegg om praktisk skjøtsel av slåtte- og beitearealer.

Den 28. juni 2009 vil det være nasjonal åpning av Utvalgte kulturlandskap i Vangrøftdalen i Os kommune. HM Dronning Sonja vil delta under åpningen og Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim inviterer til folkefest i forbindelse med åpningen.

    


Fra Nygårdsvollen utover mot Tverrelva i Vangrøftdalen. Foto: Katoline Finstad Vold
Fra Nygårdsvollen utover mot Tverrelva i Vangrøftdalen.
Foto: Katoline Finstad Vold

Beiteorganisering i Vingelen - del av nasjonalt prosjekt

Prosjektet i Tolga kommune er sammen med tre andre områder i Norge tildelt midler gjennom nasjonalt beiteprosjekt i 2009. Det er bevilget 980 000 kr til Vingelen.

Beitebruken er viktig for å ta vare på kulturlandskapet og representerer en stor økonomisk verdi for husdyrbruket. Rasjonell beiteorganisering er en viktig faktor for å ta vare på og utvikle beitebruket i Hedmark. Det er en utfordring at antall medlemmer i beitelagene reduseres. Jobben med tilsyn og sanking blir i mange områder vanskelig. Gjengroing av utmarksbeiteområder og verdifulle kulturlandskap er en konsekvens. Det er derfor viktig at det tas grep med hensyn til bruken av utmarksbeitet. I Vingelen har det pågått drøftinger om framtidsrettet beitebruk i lengre tid. På bakgrunn av dette ble prosjektet ”Endret beiteorganisering” startet opp høsten 2008. Beiteområdet består av rundt 100 beiteberettigede med rundt 5000 sau og 1700 storfe på utmarksbeite.

Beiteområde nedenfor Kletten i Vingelen gro igjen, Tolga kommune. Foto: Karoline Finstad Vold
Beiteområde nedenfor Kletten i Vingelen gro igjen, Tolga kommune. Foto: Karoline Finstad Vold

Målet med prosjektet er å etablere en fremtidsrettet organisering og bruk av utmarksbeite der det legges vekt på å utnytte gode beitekvaliteter, pleie viktige kulturlandskap og skape beitelag med godt samarbeid og gode ordninger knyttet til tilsyn og sanking m.m. Gjennomføring av prosessen og erfaringer med den vil være et viktig resultat som vil bli brukt i andre beiteområder.

Gjennom beiteprosjektet skal det utarbeides en områdeplan som beskriver området, utfordringer i forhold til beitebruk og aktuelle tiltak. I områdeplanen vil det bli foreslått tiltak som må gjennomføres for å endre beitebruken i ønsket retning. En del av midlene som er bevilget gjennom nasjonalt beiteprosjekt skal brukes til konkrete tiltak som for eksempel sperregjerder, klyv og férister. Gjennomføring av ryddetiltak for å åpne opp områder med stor beitekvalitet er også aktuelt.

Småfeprogrammet bidrar med 2,3 millioner kroner til småfenæringa i Nord-Østerdalen

Bioforsk Sæter fagsenter på Kvikne ble fra 1.1.2009 avviklet som fagsenter. Arbeidet på Sæter har vært knyttet til forskning og utvikling på småfe, beite og kulturlandskap. Den statlige grunnbevilgningen til Bioforsk Sæter er nå stilt til disposisjon for småfenæring i Fjellregionen. Det er snakk om ca 2,3 mill kroner pr år i 5 år. 

Landbruket har sammen med kommunene og Fylkesmannen fått på plass et eget utviklingsprogram; Småfeprogrammet. Midlene skal bidra til å styrke og få fart på småfenæringa i Fjellregionen. Det er nedsatt en egen styringsgruppe som skal styre innsatsen og bruken av midler. Les mer om dette på Fylkesmannens nettside.

Geiteflokk i Einunnadalen. Foto: Karine Træthaug
Geiteflokk i Einunnadalen. Foto: Karine Træthaug

Styringsgruppen for Småfeprogrammet hadde sitt første møte 26.3.2009, og i etterkant er det satt i gang flere konkrete tiltak for småfenæringa i regionen. Driftsbygninger, innvesteringer og ulike faglige tema har fokus. Brukerne får også tilbud om ”Gratis 1. veiledning”; økonomiske og faglige vurderinger av ulike satsingsnivåer innen småfehold. Innenfor forskningsområdet er det gitt positive signaler til å støtte prosjekter knyttet til økt utnytting av utmarksbeite, økologisk sauehold og økt bruk av grovfôr ved oppfôring av kopplam.

Motivasjon for økt skogkulturaktivitet i Hedmark

I den nylig vedtatte skogstrategien for Hedmark og Oppland er økt skogkulturaktivitet et av satsingsområdene. Sammen med kommunene i Glåmdalen og næringa har Fylkesmannen utarbeidet et prosjekt for å øke skogkulturaktiviteten. Prosjektet skal ta tak i de utfordringer næringa og kommunene ser i forhold til å øke aktiviteten.

ØK-prosjektet - økt skogkulturaktivitet i Hedmark 2009

Prosjektet har en ramme på 1,6 millioner og har to delprosjekter: aktivitetsfremming og kompetanseheving. Prosjektet har fått positiv mottagelse både regionalt og sentralt. Prosjektet finansieres av fylkesinntrukne rentemidler, kommunale NMSK-midler og kursavgifter, samt at sentrale myndigheter har støttet prosjektet med kr 660 000.

1. Økt aktivitet i Glåmdalsregionen
Det vil bli brukt tilskudd for å motivere til økt aktivitet. Tilskudd går til aktører som utfører skogkulturaktivitet på et visst nivå og omfang.

Det er lagt vekt på at tilskuddene skal være målrettet og kostnads-effektive. Tre ulike elementer er valgt ut. For det første vil det bli gitt tilskudd til administrasjon av sesong-arbeidskraft, som et resultat-orientert tilskudd per dekar utført ungskogpleie eller per plante. For det andre vil det bli gitt tilskudd for oppsøkende virksomhet rettet mot skogeiere med potensielt behov for aktivitet. Støtten vil bli gitt per dokument besøk utført av aktører med kapasitet til å utføre skog-kulturaktivitet i etterkant av besøket. I tillegg vil det bli gitt støtte for å rekruttere skogungdom/studenter til skogkulturarbeid. Dette vil bli gjennomført i noen utvalgte kommuner og innretning på dette tilskuddet er per dato ikke avklart.

    

Brett med furuplanter klare til utplanting. Foto: Tore Holaker
Brett med furuplanter klare til utplanting.
Foto: Tore Holaker

2. Kompetanseløft i Hedmarksskogbruket
Det er meget viktig å bygge opp nødvendig arbeidskraftkapasitet med riktig kompetanse for å nå målene i skogstrategien. Delprosjektet om kompetanseheving består av to ulike kursmoduler; en rettet mot arbeidsledere og en rettet mot skogkulturgjenger (i hovedsak utenlandsk sesongarbeidskraft). Kursene gjennomføres i samarbeid med Aktivt Skogbruk.

Arbeidslederkurset ble gjennomført i perioden 16.-21. april. Det var en motivert og kunnskapsrik gjeng på 19 personer som deltok. Tilbakemeldingene etter kurset har vært veldig gode. Kurset ble ansett som nyttig og motiverende. Kurslederne var også storfornøyd med både innsats og motivasjon. De har knapt opplevd maken til engasjement. Prosjektet har finansiert kursutviklingen.

God opplæring av utenlandsk arbeidskraft er en nøkkel til økt aktivitet. Første kull med skogkulturarbeidere er også i gang med opplæringen. Deres kurs bygger på 7-dagers Aktivt Skogbruk-kurs i planting og ungskogpleie. Dyktige instruktører fra Aktivt Skogbruk vil være kursledere. Hele 92 deltagere fra 28 skogkulturgjenger skal delta på disse kursene.

Fagsamlingen for 70 skogbruksfunksjonærer ble gjennomført 15. april, finansiert gjennom prosjektet. Tema var på motivasjon for aktivitet i krisetid, med faglig fokus på kvalitet og kvantitet på skogkulturtiltak. Tilbakemeldinger og diskusjon under samlingen tyder på at hele Hedmarksskogbruket er motivert for et skikkelig aktivitetsløft - med hjerte for skogen!

    

 

Logo: I lover skog © Fylkesmannen i Hedmark

Logo: © Fylkesmannen i Hedmark

 

 

Til toppen