Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt frå Vest-Agder 1/2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Landbruksavdelinga hjå Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt. Denne utgåva inneheld mellom anna ei sak om ny giv for jordbærproduksjonen i fylket. Tala syner at produksjonen av sørlandsbæra er blitt profesjonalisert, og innteninga aukar.

Fylkesnytt: Landbruksavdelinga hjå Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt. Denne utgåva inneheld mellom anna ei sak om ny giv for jordbærproduksjonen i fylket. Tala syner at produksjonen av sørlandsbæra er blitt profesjonalisert, og innteninga aukar.

Samordna nettsatsing
Fylkesmannen sine landbruksavdelingar og Landbruks- og matdepartementet har inngått eit samarbeid om ei felles nyhendeteneste på nett. Tiltaket er eit ledd i arbeidet med å vidareutvikle og samordne nettsatsinga mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Kvart fylke vil gje ut eitt nettbasert nyhendebrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er representanten til Kongen og regjeringa i fylket og skal arbeide for at vedtaka, måla og retningslinjene til Stortinget og regjeringa blir fulgt opp. På vegne av fleire departement utfører fylkesmannen ei rekke forvaltningsoppgåver i forhold til kommunar og enkeltpersonar, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Same jordbruksarealet, men det blir færre beitedyr i Vest-Agder

Det regionale miljøprogrammet for landbruket i Vest-Agder har som hovudutfordring å hindre gjengroing av verdifulle kulturlandskap. Nok beitedyr i eit område er viktige for å halda vedlike kulturlandskapet. Færre beitedyr og meir ekstensiv bruk av grasarealet på mange bruk i Vest-Agder fører nå til auka fare for attgroing.

Det er eit mål å oppretthalde jordbruksarealet i landet, og statistikkar viser ofte at jordbruksarealet er intakt. For å gi eit bilde av tilstanden til grovfôrarealet, er utviklinga i tal grovfôretande husdyr viktig. I denne artikkelen har vi sett nærmare på korleis utnyttinga av jordbruksarealet har vore i Vest-Agder frå 1995 til 2008.

Fylket er eit husdyrfylke med eit totalt jordbruksareal på ca. 193 000 dekar. Av dette arealet er ca. 95% grovfôrareal. Dette grovfôrarealet har i perioden frå 1995 til 2008 vore stabilt. Andelen dyrka og overflatedyrka mark er redusert noko og andelen innmarksbeite er auka.

    
Ekstensiv grasproduksjon, Ytre Ågedal i Audnedal. Foto: Trond Bendixsen
Ekstensiv grasproduksjon, Ytre Ågedal i Audnedal. Foto: Trond Bendixsen
Fig. 1: Avling av grovfôr i Vest-Agder målt i fôringseiningar (fe)/daa
 
   

Fig. 1: Avling av grovfôr i Vest-Agder målt i fôringseiningar (fe)/daa
Tal grovfôretande dyr har i same perioden gått betydeleg tilbake. Omrekna til kueiningar er reduksjonen 14%. Grovfôrarealet bak kvar grovfôretande dyr er i perioden 1995-2008 auka med 18% frå 10.1. dekar til 11,9 dekar. Meir ekstensiv utnytting av arealet medfører at gjennomsnittleg grovfôravling er redusert frå ca. 290 f.e. i 1995 til 260 f.e. i 2008.

Det er store variasjonar i korleis grovfôrarealet er utnytta både mellom kommunar og innan kommunen, mellom dei husdyrfattige og husdyrtette områda. Også innan det enkelte gardbruket er det stor forskjell, ofte vil areal som ligg langt vekke frå bruket bli drive ekstensivt utan kalking, grøfting eller ompløying.

Utviklinga med reduksjon i tal grovfôretande dyr har ført til at store areal, særlig i utkantane og ytterst mot kysten er prega av gjengroing, eller blir drive så ekstensivt at gjengroing snart kan bli eit problem. Vidare er også utmarka prega av gjengroing. Denne utviklinga har medført at Vest-Agder i Det regionale miljøprogrammet for landbruket har som hovudutfordring å hindre gjengroing av verdifulle kulturlandskap.

For å unngå vidare nedgang i tal grovfôretande dyr vil det i tida framover vera viktig å legge tilhøva til rette for investeringar som kan fornye driftsapparatet og gi økonomisk drift av dei verdifulle  jordbruksareala.

Tabell 1: Grovfôrareal pr. ku-eining i Vest-Agder 1995 -2008    

År Melke-ku  Amme-ku Ungdyr  Sau > 1 år  Hest    Ku-einingar Dyrka grovfor Innm.-beite Areal/ kuein.
2008  5577  2162  14774  19215  1275  15326  145300 37754 11,9
2005  5960  1737  15690  22662    927  16049  146689  34371 11,3
2003  6294  1565  15806  24792    745  16520  148451  32795 11,0
1999  7474    981  17569  26919    725  18192  157301  30819 10,3
1995  7691    559  17115  25000    614  17647  152016  26125 10,1

 

Det er ikkje korrigert for auka andel innmarksbeite ved utrekning av areal/ kueining.

Sauetalet i 1995 er stipulert til 85% av dyretal pr. 1.1.1995
Ein kueining er lik: 1 ku= 1,5 ammeku=3 ungdyr=7 sauer=2 hestar

Kontaktperson: Ole Steffen Gusdal, osg@fmva.no
 

Sørlandsbær 

Sørlandsbær. Foto: Halvdan Jakobsen, FMLA Vest-Agder
Sørlandsbær. Foto: Halvdan Jakobsen, FMLA Vest-Agder

Jordbærhistorie i ord, tall og kurver
”Det er ikke et spørsmål om hvor mye bønder på Sørlandet kan tjene, det er et spørsmål om hvor mye de vil tjene”. Ordene er fra tidlig sekstitall og falt fra Dr. Kåre Åmlid sin munn under en av hans mange entusiastiske feltvandringer i jordbæråkeren på det som da var ”Statens Forsøksgard Landvik”. Mange trodde på han og plantet jordbær; de angret ikke.

Graf. Jordbærarealet i Vest-Agder 1949-2008
 
   

 

Fig.1: Jordbærarealet økte raskt i Vest-Agder mellom 1960 og 1970, mye produksjon forsvant fra fylket utover på sytti og åttitallet; utover på nittitallet økte jordbærarealet igjen i fylket.  Arealet økte også etter tusenårsskiftet; men har nå stupt til det nivået det var først på nittitallet.

Kilde: SLF og SSB Landbrukstellinger.

Proaktive jordbæraktører på sekstitallet
Jordbærproduksjonen i Vest-Agder skjøt fart, det blei en tredobling av jordbærarealet i Vest-Agder på sekstitallet, se fig. 1.  Statens Forsøksgard, Statens Gartnerskole Dømmesmoen og Gartnerhallen; forskning, utdanning og salgssamvirket var et trespann som skapte entusiasme og rekruttering.  Forskere, gartnerlærere, salgssamvirket og bøndene var alle på samme laget. Jordbærmiljøet på Agder var ett, også vestegdene møtte mannsterkt opp både på markvandringer og på ”fårikålmøtet” i november for bær på Dømmesmoen. Dømmesmoen satte sin ære i å levere nyplukket norske ’Senga Precosa’ jordbær til Slottet 17.mai og i å utvikle interesse og gartnerfaglig kompetanse hos ungdommen. Mange bønder var på leit; sugne på å tjene mer penger enn det graset kunne gi.

Stagnasjon på syttitallet - ny giv på nittitallet
Utover på syttitallet kom olja og andre muligheter til å tjene penger. Pengene kom lettere på andre måter enn fra åkerlappene; særlig for ungdommen. Det var heller ikke lenger like lett å få ”husmødrer” i Vest-Agder til å plukke for salg gjennom Gartnerhallen; etter hvert heller ikke til sjølplukk. Rogalendinger var, tross olja, mer sugne på penger enda i noen år og ”vandret” i store flokker på selvplukk til Kvinesdal og Audnedal til langt ut på åttitallet; det var ikke få tonn Sørlandsbær som havnet i de rogalandske dypfrysere i disse årene.

Graf: Jordbærareal/bruk 1974-2008
 
    

Fig. 2: Det var liten utvikling i jordbærnæringa i Vest-Agder mellom 1970 og 1995, næringa utgjorde et syttitalls produsenter hver med noen få daa jordbær. Fra 1995 til 2006 økte gjennomsnittstørrelsen på jordbærbruket fra 9 til 24 daa.  De to siste årene er arealet/bruk blitt mindre; det var på 20daa i 2008.

Kilde: SLF og SSB Landbrukstellinger

Med krakket i selvplukkmarkedet utover på åttitallet, og ”naturlig avgang” av den nå eldre garde av jordbærdyrkere forsvant det ca 200daa jordbær.

Gjennomsnittsarealet sank; en indikator på at produksjonen også blei mindre profesjonell.

Da Agderbær AS blei stiftet midt på nittitallet var det ca 90 jordbærdyrkere med; mange små; og utsagnet fra en representant fra salgssamvirket et par år før om at det var ”enklere å kjøpe jordbær fra Belgia enn fra Sørlandet” var ikke bare fornærmende men riktig.

Utover på nittitallet økte arealet per bruk, se fig 2. Produksjonen blei mer profesjonell. Gjennom forsøksringen blei det investert i økt kompetanse i miljøvennlig produksjon ved å bruke et værvern av rimelige plasthus; ref Ana Solberg, november 2008: Sluttrapport ”Værvern for Produksjon av Kvalitetsbær”. Det blei også lagt ned et betydelig arbeid i miljøvennlig produksjon av jordbær på friland, ref Karstein Henriksen, februar 2001 ”Dyrkingshandbok for Miljøvennlig Kvalitetsproduksjon av Jordbær” med seinere revisjoner.

Arealet i fylket økte til ca 700daa i de første årene etter tusenårsskiftet. Årlige kvalitetskontroller viste at også kvaliteten på det som kom i handelen blei bedre; Sørlandsbær spist på Sørlandet var bedre enn bær fra andre land eller områder. Produsentenes eget selskap Agderbær AS organiserte ”kortreiste” jordbær; - et nettverk av produsenter sørget for at svært mye av avlinga kom direkte fra åkeren til butikkene og torgene i byer og langs veiene; turistene fikk smake timegamle bær servert med rett spisetemperatur. 

Hva påvirker utviklinga? 
På nittitallet hadde forsøksringen overtatt den rollen som Statens Forsøksstasjon hadde hatt i kompetanseutvikling; mens det produsent eide  selskapet Agderbær AS fikk den rollen som Gartnerhallen hadde på sekstitallet i fylket. Ingen har overtatt utdanningsrollen etter Statens Gartnerskole; det er ikke ”marked” for gartnerutdanning på Agder. Tanken om at lokalt forankra institusjoner som engasjerer seg i utvikling og omsetning er viktige for næringa er snublende nær - .

     Jordbær kasser. Foto: FM i Vest-Agder
Jordbær kasser. Foto: Halvdan Jakobsen, FMLA Vest-Agder 
 

Utviklinga av jordbærproduksjonene varierer mye mellom kommunene; Kvinesdal fikk en betydelig produksjon på syttitallet, ”i selvplukk tida” med store aktører som leide jord og dreiv markedsføring også i Rogaland. Etter at disse aktørene sluttet falt produksjonen. Aktiviteter knyttet til forsøksring og lokale omsetningsorganisasjoner, inkludert eksport til Italia, skapte entusiasme og økning av produksjonen igjen på nittitallet i både Kvinesdal og Sirdal.

I Sirdal har produksjonen økt vesentlig utover i det nye århundret; forankret i m.a. et lokalt ”hyttemarked” og i en sesong som vanligvis kommer godt etter hovedsesongen på Sørlandet. Det høstes betydelige mengder bær i august øverst i Sirdal.

De største aktørene i Kvinesdal har sluttet av ulike grunner; alder, helse og vansker med rekruttering og organisering av plukkearbeid er nevnt.

Graf: Jordbærarealet i Kvinesdal og Sirdal 1959-2008
 
   

Fig. 3: I 1960 var det enda ikke jordbærproduksjon av betydning i verken Kvinesdal eller Sirdal.  I 1979 var det 155daa jordbær i Kvinesdal, fremdeles ingenting i Sirdal.

I 2008 er Sirdal blitt en av de tre største ”jordbær kommunene” i Vest-Agder med over 100daa; mens jordbærproduksjonen i Kvinesdal er nesten blitt borte.

Kilde: SLF og SSB Landbrukstellinger

Kontaktperson: Halvdan Jakobsen; hja@fmva.no

   

Kystskogstatus til Vest-Agder

Kystkog i Vest-Agder. Foto: Oddbjørn Aardalen
Kystkog i Vest-Agder. Foto: Oddbjørn Aardalen

Vest-Agder har igjen kystskogstatus og er deltaker i prosjektet Kystskogbruket på linje med de andre kystfylkene fra Rogaland, langs Vestlandet, via Trøndelagsfylkene og til Finnmark. Det er skogreist 500 000daa ny skog i fylket siden 1950; 20 % av det produktive skogarealet. Kystskog status er godt nytt for skogbruksnæringa i fylket.

Kystskogstatus viktig
Vest-Agder har hatt status som skogreisingsfylke helt siden skogreisingsplanene kom i 1951. Med mye skogreisingsmark, særlig i vestlige strøk, har dette vært en stor fordel for skogbruket i fylket og bidradd til at mye mark som ville vært uproduktiv er blitt til høyproduktiv skog av gran.

Det er skogreist ca. 500 000 dekar ny skog i Vest-Agder etter 1950 og dette representerer ca. 20 % av det produktive skogarealet. Størsteparten av arealet er granmark av høy bonitet og derfor representerer dette en formidabel produksjonsforhøyelse.

I arbeidet med prosjektet Kystskogbruket ble ikke Vest-Agder med i første omgang. Spørsmålet har derfor blitt tatt opp på et senere tidspunkt, både av Fylkesmannen og av næringsorganisasjonen (AT Skog BA) men det har ikke ført fram. Derfor var det tilfredsstillende å registrere at man har nådd fram i 2009 (Fullmaktsbrev 2009 - forvaltningen av landbrukspolitiske virkemidler (fra SLF)) og har fått status som deltaker i kystskogbruket på linje med de andre kystfylkene fra Rogaland, langs Vestlandet, via Trøndelagsfylkene og til Finnmark.  

Mål om mer avvirking
Midlene som er tildelt kan først og fremst brukes til operative infrastrukturtiltak, herunder veger, velteplasser og kaier, samt tiltak med formålene økt kompetanse, motivasjon for økt aktivitet og bærekraftig skogbruk.

Vest-Agder skogbruket er glad for igjen å få formell tilhørighet der vi hører hjemme: I kystskogbruket. Vi krummer nakken og tar med oss dette som en stor inspirasjon for økt aktivitet i skogbruket. 

Kontaktperson: Oddbjørn Aardalen oaa@fmva.no
   

Storskala landbruksdrift i småskalafylke

Størrelsen på driftsenhetene i husdyrbruket øker i Vest-Agder, også i forhold til resten av landet. I 1969 var Vest-Agder et typisk småskalafylke også i husdyrproduksjonen med 33daa/bruk. I 2008 var gjennomsnittsbruket som produserer grovfôr i fylket på 170daa; 92 % av størrelsen på det norske gjennomsnittsbruket. Anny og Rune Undheim på gården Frigstad i Songdalen kommune driver grovfôr på 400daa; storskala i lokal og i norsk målestokk.

Graf: Relativ størrelse på bruk med gorvfôrproduksjon i Vest-Agder 1969-2008
 
     

Fig.1: Størrelsen på bruk med grovfôrproduksjon i Vest-Agder har økt de siste 40 år, både absolutt og relativt til gjennomsnittsbruket i Norge

Kilde: SLF og SSB Landbrukstellinger.

Kontaktperson: FMLA Vest-Agder: Halvdan Jakobsen, hja@fmva.no

Mønsterbruket i Songdalen
Vest-Agder er ikke kjent for å være av de store jord- og skogfylkene. Derfor er det ganske spesielt å besøke Anny og Rune Undheim på gården Frigstad i Songdalen kommune, tre-fire mil nordvestover fra Kristiansand. Ekteparet kjøpte gården i 1983 og kommer fra Time på Jæren. Det er ikke småtteri de har gjort siden de kom hit.

I dag framstår gården som et mønsterbruk. Den gamle bygningsmassen, inn- og uthus, er restaurerte og det drives melkeproduksjon med 180 000 liter i kvote. I tillegg settes det for tida opp et stort bygg som skal gi plass til drøyt 200 storfe for kjøttproduksjon.

Det er grovfôrproduksjon på 400 daa, halvparten på leid areal. Eiendommen har drøyt 1000 daa produktiv skog. 

Familiebruk
Mesteparten av de bygningsmessige arbeidene er gjort av familiemedlemmene selv. Ekteparet har tre sønner, som alle på hver sitt vis har bidradd, og Anny og Rune Undheim er bønder på heltid. Det er investert over 10 millioner totalt siden overtakelsen for snart 16 år siden.

Det nye bygget er topp moderne, med 830 m2 grunnflate, spaltegolv, romslige binger og to siloer som hver kan fylles med ca. 300 m3 for. Bygget er alt tatt i bruk og regnes med å være ferdig i løpet av sommeren 2009. Egen skog er benyttet til materialer og tømmeret er skåret til skurlast på sagbruk i nærheten.

        Gården Frigstad i Songdalen kommune. Foto: Tore Tønnesen
Gården Frigstad i Songdalen kommune.
Foto: Tore Tønnesen

Storfeet blir slaktet etter 1,5 år og mestedelen av slaktet går til Eide i Lillesand.  Det er et praktisk bygg, det er innrettet slik at slaktingen kan skje suksessivt hver måned.

Framtidstro og bondeglede
Anny og Rune Undheim har framtidstro, og de er ikke bekymret for at en av sønnene skal ta over når den tid melder seg. De har satset livet sitt på å bygge opp en gård som skal være bærekraftig i tidene som kommer.  Og de er tilfreds med det, selv om det har blitt så som så med fritid i disse drøyt 25 årene. Litt fritid har det likevel blitt. Den har bl.a. Anny brukt til å bli både Verdens- og Europamester i veteran fri-idrett.  Hun har passert de 50 men hopper fortsatt over 5 meter i lengde.  Det vet reporteren, som tidligere lengdehopper, å verdsette.

Det hviler en stor ro over gården Frigstad i Songdalen. Og dette til tross for den store aktiviteten her er. Husene hviler i landskapet, form og farge glir inn på en meget god måte og en stor og prektig hage ligger i vinterdvale. Om noen små måneder er han her igjen, han som kommer med våren og maler landskapet med de vakreste farger som fins. 

Ekteparet Undheim gleder seg. Og reporterne er glade over å ha sett denne gården og møtt tilfredse mennesker som ved sin satsing viser at det går an å drive storskala landbruk også i Vest-Agder.

Kontaktperson: Oddbjørn Aadalen oaa@fmva.no

Til toppen