Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Hedmark 2/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om et prosjekt for fornyet bruk av eldre landbruksbygninger i Hedmark og Oppland.

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om et prosjekt for fornyet bruk av eldre landbruksbygninger i Hedmark og Oppland.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.   

Gjenbruk av eldre landbruksbygg

mark og Oppland vil få fram de gode eksemplene på gjenbruk av eldre landbruksbygg. Ledige bygg i landbruket representerer en stor ressurs. Gjennom prosjektet ”Fornyet bruk av eldre landbruksbygninger i Hedmark og Oppland” skal det lages en idébank til inspirasjon og nytte.

Landbruket er en viktig forvalter av bygningsarven vår.  Store deler av bygningsmassen i landbruket har høy kulturhistorisk verdi, samtidig som den monumentale enhetslåven og den lille utløa på hver sin positive måte preger landskapet de er en del av. Færre aktive gårdsbruk og endringer i produksjonsmåter fører til at flere gamle landbruksbygninger mister sin opphavelige funksjon. Bygningene kan likevel være en stor ressurs for næringsutvikling dersom en finner nye aktiviteter som forsvarer kostnadene ved istandsetting, vedlikehold og tilpasning til ny bruk.

Kunnskap og ideer om nye muligheter er ikke alltid like enkelt tilgjengelig. Tilgang på andres erfaringer kan derfor være til inspirasjon og nytte. Fylkesmannen i Hedmark har i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland og Mjøsmuseet satt i gang et prosjekt som skal gjøre gode gjenbrukseksempler bedre tilgjengelig. Det bygges en idébank i form av ei nettside. Denne skal formidle tilpasninger til fornyet bruk – både for tradisjonell landbruksproduksjon og for alternative bruksområder.

Prosjektet i Hedmark og Oppland er satt i gang i ved hjelp av midler fra et større landsomfattende 5-årig program ”Landbruksbygg og kulturlandskap”, i regi av LMD og finansiert over jordbruksavtalen.

Driftsbygning av på Gjølstad Nordre har blitt sagbruk

Driftsbygning av på Gjølstad Nordre har blitt sagbruk (Foto: Trond Raddum)

Kontaktpersoner: Trond Raddum, e-post: [email protected] og Kristin Bryhn hos Fylkesmannen i Hedmark e-post: [email protected]. 
 

Naturskadeerstatning på landbruksveger

Etter sommerens og høstens kraftige regnskyll har skogsvegene mange steder rundt om i Hedmark blitt hardt rammet. Skadeomfanget varierer fra relativt små skader på slitelag til at hele vegen over lengre strekninger er skyllet vekk. Statens naturskadefond kan etter bestemte kriterier dekke skade på eiendom som ikke kan forsikres, i dette tilfellet skogsveger. Fylkesmannen har utarbeidet en egen oversikt som beskriver saksgangen og noen prinsipper rundt naturskadeerstatning på skogsveger til hjelp for vegeier og kommunene.

Skade på skogsbilveg

Skade på skogsbilveg (Foto: Tore Holake)

Tap i dyrka mark i Hedmark – samferdsel den største utfordringen

Kun 3 prosent av det totale landarealet i Norge er dyrka mark og bare en liten andel kan nyttes til matkornproduksjon. Hedmark er et stort landbruksfylke med ca 1 millioner daa dyrket mark, men bare 10 prosent kan benyttes til matkornproduksjon. Disse verdifulle arealene er under sterkt press. 

Totalt ble det i Norge omdisponert 6700 daa dyrka mark i 2010, hvorav ca. 330 daa i Hedmark. Det betyr at Hedmark nesten nådde ”sitt” jordvernmål (300 daa) om en halvering av omdisponert dyrka mark innen 2010. Det har vært en betydelig forbedring fra 2009 da det ble omdisponert ca. 550 daa dyrka mark. Utsiktene for de neste årene er imidlertid dystre. Det er et generelt høyt aktivitetsnivå rundt Hamar med omdisponering til boliger, idrettsanlegg, industri og samferdsel.  Videre er flere større vegprosjekter er på trappene. Både ny E6 gjennom Stange, Hamar og Ringsaker kommuner, riksveg 3/25 gjennom Løten kommune og riksveg 2 gjennom Sør-Odal kommune går gjennom svært viktige og verdifulle jordbruksområder. Hvert prosjekt vil beslaglegge mange hundre dekar av den aller beste dyrka marka i fylket.

Verdifull dyrkamark

Verdifull dyrkamark (Foto: Margrete Nøkleby)
 

Gardsvarmeanlegg på Hedmarken

Hedmark og Oppland fylker topper statistikken for bruk av støttemidler til bygging av gardsvarmeanlegg basert på biobrensler. Bare i Hedmark er det i år behandlet 34 saker hvorav 25 gjelder investering i varmeanlegg. I tillegg kommer et betydelig antall saker for uttak av energiflis. Her ser de 2 innlandsfylkene ut til å dra av gårde med henimot 1/3 av støttebeløpet på landsbasis.

Uten disse ordningene hadde det ikke blitt noe nytt varmeanlegg her på gården, sier gårdbruker Hans Johan Sterud på gården Sterud i Ringsaker. Han har investert 1 million i sitt nye anlegg og mottatt 30 prosent fra støtteordningen.

Sterud fyrer opp sitt nye flisfyrte anlegg i disse dager. Dette er et tradisjonelt gardsvarmeanlegg med en ytelse på 140 kW. Det skal dekke våningshus og føderådsbygning, verksted, løktørke, og et kyllinghus på 1000 m2. Anlegget er montert i verkstedet, hvor også en del er bygget om til flislager. Herfra går det isolerte rør i bakken til det enkelte forbrukssted.

- Jeg vil skaffe meg flis på billigste måte. Med dagens støtteordning betyr det uttak av virke langs åkerrenninger og kantsoner ved Mjøsa, sier Sterud. -Jeg har registrert en betydelig gjengroing i min tid her på gården, og nå ønsker jeg å bidra til at kulturlandskapet blir penere, avslutter han.

Bygging av flislager på Sterud i Ringsaker

Bygging av flislager på Sterud i Ringsaker (Foto: Eiliv Sandberg)
 

Nesten hele avlinga i Hedmark kom i hus

Med regn i 2 av 3 dager i juni, juli, august og september ble innhøstingskapasiteten satt på prøve både for gras, korn, poteter og grønnsaker. Generelt er avlingskvaliteten et større problem enn avlingsmengden i Hedmark i 2011. Mye gras ble høstet altfor sent, det meste av hveten ble klassifisert som fôrkorn pga. dårlig bakeevne og en del potet druknet.

Fra 15. august kom det spesielt mye nedbør og det ble problematisk å komme fram med tungt høsteutstyr. Det så lenge ut til at det skulle bli problematisk å få avlinga i Hedmark i hus i høst pga. alt regnet, men nå er det bare ubetydelige arealer i søkk der det ikke har vært mulig å komme fram med tresker som står igjen. Mye korn ble høstet med høyt vanninnhold, men kornprodusentene og kornkjøperne har taklet inntransport og tørking på en god måte.

Hedmark slapp forholdsvis heldig unna pinseflommen med ca. 3000 dekar under vann, men de store nedbørsmengdene i pinsen førte til luftmangel på tyngre jordarter og drukning i søkk.  Spesielt sent sådd bygg på tung jord ga liten avling, mens tidlig sådd hvete på lett jord har gitt stor avlingsmengde, men prisreduksjon pga. nedklassifisering fra mat- til fôrkorn.

Varmt og fuktig vær i juni førte til tidlig tørråteangrep på potetriset, men de fleste potetprodusentene greide å holde tørråten i sjakk når de ble klar over hvor stort smittepresset var.
Det er stor spenning i forhold til hvordan det vil gå med fuktige poteter som er lagt inn på lager.

Vi har lagt bak oss en spesiell vekstsesong med flere spørsmål til ettertanke.

  • Vi hadde nesten en måned uten nedbør fra 15. april, men var jorda tørr nok da de fleste gjorde våronna?
  • Er det bare nedbøren eller er det pakkeskader fra de foregående fuktige høstene  og manglende drenering som gjør at det har blitt stående så mye vatn i søkk i høst?

Fylkesmannen har merket seg at det selv etter en så vanskelig høst er liten grøfteaktivitet. Kompetansenivået på grøfting både hos planleggende og utførende enheter er en utfordring, og må styrkes.

Potethøsting

Potethøsting (Foto: Margrete Nøkleby)

Til toppen