Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 2/2011

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Planting av skog
• Blomsterenga skal bevares!
    

Planting av skog

Nord-Trøndelag domineres av granskog med vegetasjonstyper og klimaforhold som tilsier at planting er den best egnede og dominerende foryngelsesmetoden. I løpet av tjue år er planteantallet i fylket redusert til en fjerdedel fra omkring 8 millioner i 1990 til 2,1 millioner i bunnåret 2010. Nedgang i avvirkningen i samme periode forklarer noe av reduksjonen, men ikke alt. Lavere plantetall pr dekar og enkelte forsømte, ikke foryngede hogstflater forklarer nok også en del.

For å få fart på plantinga har Fylkesmannen tatt initiativ til ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene, tømmerkjøperne, fylkesskogskogselskapene, skogplanteskolene og Fylkesmannen. Gruppa har hatt fire møter hittil og kommet opp med en rekke ulike små og store tiltak som kan være med å øke plantetallet. Noen av tiltakene er iverksatt og vil bli omtalt nærmere nedenfor, mens andre tiltak må det jobbes videre med. Blant annet skal vi se nærmere på behovet for en ny standard for utplantingstall i Trøndelag.

Etter at Landbruksminister Brekk i brevs form krevde innskjerping av foryngelsesplikten har dette arbeidet blitt intensivert i Nord-Trøndelag. Statens landbruksforvaltning (SLF) lagde i vår et standardisert opplegg som kan brukes for å identifisere, kontrollere og følge opp store avvik på foryngelsesplikten. Kommunene har gitt gode tilbakemeldinger på malen fra SLF og det arbeides for tiden jevnt i kommunene med oppfølging av foryngelsesplikten. Dette er et tidkrevende arbeid, men vi ser at arbeidet gir resultater ved at en del skogeiere planter umiddelbart etter en påminnelse fra kommunen. I hele Nord-Trøndelag er det nå etablert regionale skognettverk bestående av skogeiere, tømmerkjøperne, skogsindustrien, administrasjon og politikere i kommunene. Alle disse skognettverkene jobber for å øke aktiviteten i skogbruket i sitt område. En av årsakene til manglende planting er at stadig flere skogeiere får et fjernere forhold til eiendommen sin. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag samarbeider nå med skognettverkene i fylket om å ansette pådrivere som skal kontakte og motivere passive skogeiere til økt innsats.

Liten skogplante (Foto: Hans Chr Brede, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag)

I Nord-Trøndelag har vi god erfaring med, og stor tro på bruk av tilskudd som aktivtetsfremmende tiltak. Den offentlige økonomiske virkemiddelpotten er i dag ikke større enn at det bare kan ytes beskjedne beløp til skogkulturarbeider som planting. 

kogfondsordningen er god og gir et godt bidrag til økonomien i plantinga, og burde vært utnyttet bedre av flere skogeiere. Samtidig vet vi at dirkete tilskudd er enklere å formidle, så med en større pott til skogkulturformål kunne tilskudd blitt brukt mer aktivt som gulrot for økt planting og bedre kvalitet på skogplantefeltene. Det er plantene vi planter i dag som er grunnlaget for fremtidas skogressurser, karbonbinding og privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske skogbruksinntekter. Derfor er det uhyre viktig at hogstflatene blir tilplantet raskt med tilstrekkelig antall planter.

Av de mer positive gladsakene rundt skogplanting kan vi nevne alle skoleskogplantedagene som gjennomføres for tiden. Skogselskapene i fylket er svært aktive i dette arbeidet og samarbeider med skogeiere, tømmerkjøperne, skoler og kommunene om slike arrangement. Bare i vår arrangerte skogselskapene 19 skoleskogdager og hadde med seg til sammen 1100 elever ut i skogen for å plante skog og lære om klima og skogbruk. Dette er svært populært blant skoleelevene og et viktig arbeid for å sikre at allmenheten får forståelse for aktivt skogbruk og skogbrukets positive betydning i klimasammenheng.

Avslutningsvis vil Fylkesmannen påpeke at vi har stor tro på at planteaktiviteten skal ta seg opp. Det er enighet blant aktørene i hele skogbruket om at plantetallet skal opp og det samarbeides på flere nivå om å få til dette. Ut fra planteleveransene fra planteskolene i vår har vi grunn til å tro at vi får en brukbar økning i plantetallet allerede i år. Nå håper vi på en god høstplantesesong som vil sikre våre etterkommere fornybare skogressurser i fremtida!
 

Blomsterenga skal bevares!

I Nord-Trøndelag er det økt interesse for skjøtsel av naturtypen slåttemark og flere steder i fylket arrangeres slåttedager der publikum får prøve ljåslått og hesjing.

Tidligere tiders høstingsjordbruk var basert på samspill med naturen. Slått og beiting holdt landskapet åpent og skapte gode vilkår for et mangfold av vekster, insekter og fugler som i dag er trua av utryddelse. På brattlendte og avsidesliggende arealer der bruken av kunstgjødsel, sprøytemidler og moderne maskiner ikke har nådd fram finnes fortsatt rester av det førindustrielle jordbrukslandskapet. De artsrike slåttemarkene er ”biologiske kulturminner” skapt av generasjoners innsats med ljå og rive.

Registrerte lokaliteter med særlig verdifullt biologisk mangfold kalles ”naturtyper”. De finnes i Direktoratet for naturforvaltnings ”Naturbase” (www.naturbase.no). Med det regionale miljøprogrammet for jordbruket i Nord-Trøndelag ble det fra 2005 innført tilskudd til skjøtsel av naturtypen artsrik slåttemark med nasjonal og regional verdi. Det har gitt gode resultater ved at tradisjonell slått av slike arealer er opprettholdt, og flere steder gjenopptatt etter mange års opphold.  Fra inneværende år er vårt fylke også med i Direktoratet for naturforvaltnings handlingsprogram for slåttemark. Det gir også mulighet til å søke om ekstra tilskudd til utarbeiding av skjøtselsplaner og skjøtselstiltak ved henvendelse til Fylkesmannens miljøvernavdeling.