Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 2/2011
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 19.10.2011
Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om det er fremtid for kjøttfeproduksjonen.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om det er fremtid for kjøttfeproduksjonen.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Fremtid for kjøttfeproduksjonen?
- Småbruker i Bærum – Tanja Storløkken, et portrett
- En krevende høst for jordbruket
- Mot en bærekraftig samfunnsutvikling – Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene
- Mobiliseringskonferanse
- Nysgjerrig ungdom
Fremtid for kjøttfeproduksjonen?
|
Rød Angus – marmorert økobiff på grovfor kan være et viktig bidrag til kresne kunder som er opptatt av helse og miljø. Romerike Landbruksrådgiving har i løpet av tre år gjennomført et prosjekt med kjøttproduksjon på Rød Aberdeen Angus i økologiske driftsopplegg. Prosjektleder har vært Trond Ivar Qvale, som selv har en besetning med Rød Angus i Nes i Akershus. I prosjektet er det fokus på utfordringene i Akershus-landbruket som kilde og inspirasjon til nye næringsutviklings-muligheter. Produksjonen av økologisk storfekjøtt er utelukkende basert på beite og grasbasert fôr - såkalt ”grass fed beef” – eller marmorert økobiff på grovfôr. Ordinær produksjon av storfekjøtt har i dag dårlig lønnsomhet. Det brukes en stor andel importert proteinkraftfôr. Dette er, i følge konklusjonene fra prosjektet, lite framtidsrettet. Kraftfôret kan i tillegg medføre uheldige produktegenskaper. Kjøttet får feil fettsyresammensetning, dvs. for mye omega-6 i forhold til omega-3-fettsyrer, noe som blant annet har resultert i ernæringsråd som fraråder inntak av mer enn 500 g rødt kjøtt i uka. |
Rød angus hos Trond Qvale. (Foto: Camilla Mellemstrand, Norsk Landbruk) |
Intensjonen med prosjektet har vært å vise at bønder gjennom å utnytte politiske satsingsområder, helse- og ernæringsråd samt lokalt klima og naturgrunnlag, kan skape et produkt som med tilleggsverdier som markedet etterspør, og som danner grunnlag for høyere salgspris og bedre lønnsomhet for bonden.
På Kulinarisk Akademi i Oslo blir prosjektet presentert 25. og 26. oktober. Der settes det fokus på temaer som fôrets betydning for kjøttkvaliteten, fettsyresammensetningen, smak og helse. Gjennom foredrag fra fagfolk innen fôringslære, ernæring og tilberedning av storfekjøtt belyses fortrinn og markedsmuligheter. Forbrukere, som allerede har oppdaget dette spesielle produktet fra Akershus-landbruket, kommer også til orde. Som lunsjrett serveres kjøtt av økologisk Angus i fire ulike former.
Grasetende storfe er prioritert
Grovforbasert husdyrproduksjon er et av de utpekte satsingsområdene i næringsstrategien for Oslo og Akershus. Det er et mål å opprettholde eller øke den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen (storfe og sau) i regionen for å ivareta et aktivt fagmiljø, for å bevare åpne kulturlandskap gjennom beiting, og for å redusere forurensning til vassdrag gjennom gode vekstskifter med gras.
De siste ti årene har det imidlertid vært en nedgang i antall foretak med ammekyr fra 256 gårder i år 2000 til 166 gårder i 2010, en reduksjon på 35 prosent. Antall gårder med økologiske ammekyr har i samme periode gått ned fra 15 til 12 gårder.
Antall ammekyr totalt i Akershus har i samme periode økt fra 2597 til 2992 dyr i 2010. Dette er en økning på 3,8 prosent som har flatet ut de siste årene, se grafen under. Økologiske ammekyr har i samme periode økt jevnt fra 120 dyr til 237 dyr.
Antall ammekyr i Akershus fra 2000 – 2010 Kilde: Statistikk fra søknaden om produksjonstilskudd i jordbruket (LIB)
Les mer om seminarene på fylkesmannens nettsider:
Småbruker i Bærum: "Jeg vil ta vare på kulturarven på Krokskauen!"
|
Tanja Storløkken (48) driver Rognlia gård i et vakkert skogslandskap øverst på en åsrygg mellom Lommedalen og Kjaglidalen i Bærum kommune. Da Tanja overtok gården, startet hun opp med gammelnorsk spælsau, og har i dag 76 vinterfora dyr, og en dølahest. "Jeg var opprinnelig opptatt av å drive med gamle driftsmetoder, for å ta vare på tradisjonene, deretter kom interessen for biologisk mangfold. Jeg driver uten sprøytemidler og kunstgjødsel." Gjenreisningsbruk |
Tanja Storløkken i slåtteenga med Solblom . (Foto: Kristina Bjureke) |
"Det er et stort prosjekt å overta gården med mye gjenreisningsarbeid og gjerding. Mange av mine gamle venner tror at det bare er å drive en gård, men det ble litt mer jobb enn som så," forteller Tanja. Siden 2007 er det satt opp 4 km med gjerder. Nå mangler det bare en ½ km.
Tradisjonell høykjøring med hest i Rognlia. (Foto: Tanja Storløkken)
Tanja holdt opprinnelig på med helt andre ting da hun bestemte seg for å ta over gården: "Jeg så for meg en tradisjonell gårdsdrift med hest. Her har det aldri vært traktor. Jeg holdt på med samfunnsforskning og doktorgrad om Rosa Luxemburg, som nå er på vent til de lange vinterkveldene".
Vakker vinterstemning i Rognlia (Foto: Tanja Storløkken)
Sauer på skogsbeite
I starten gikk sauene på innmarka hele året, og fra 2010 ble de sluppet på utmarksbeite i skogområdene rundt gården. I sommer har hun også hatt god nytte av noen radiobjeller på sauene sine. Ved hjelp av sporingsutstyret kan hun kartlegge dyras beitevaner, kvalitetssikre tilsynet og ha beredskap i forhold til rovdyrangrep. Det er observert gaupe med unger i nærheten, i Isimarka, men Tanja har ikke hatt tap av dyr.
"Småskalalandbruket har jeg tru på, at det kan gå økonomisk rundt, uten å drive stort. Det er viktig at man har noe bra å selge. Jeg selger lammeslakt, skinn og feller til kundene mine. Det generelle bildet er at det må være så kjempestort for å klare seg."
Her ser vi mor, datter og barnebarn, henholdsvis Filosofen, Platon og Skaufilosofen. Platon er ei søye! (Foto: Tanja Storløkken)
Slåttemark med solblom
Rognlia kom med blant de første utvalgte slåttemarkene i Akershus, som ledd i Nasjonal handlingsplan for slåttemark. Slåttemark er en utvalgt naturtype hvor formålet er å ivareta driftsformen og artsmangfoldet. Rødlistearten solblom vokser i Rognlia, - en slåttebetinget kulturmarksplante. Grunneier og Fylkesmannen har fått laget en skjøtselsplan med hjelp fra botaniker. Denne skal bidra til riktig skjøtsel av kulturlandskapet og sikre bevaring av det biologiske mangfoldet knyttet til slåttemarka i Rognlia. Det er foreløpig observert 150 plantearter i og rundt slåttemarka (2010). Solblom er en truet art som kun forekommer i slåttemark . Så langt har skjøtselen gitt gode resultater, med en stigning i blomstrende individer fra 15 stk i 2010 til 85 stk i 2011.
"Jeg vil ta vare på kulturarven på Krokskauen. Det er ingen andre som driver tradisjonelt gårdsbruk her i nærheten lenger", avslutter Tanja Storløkken.
Solblommen trives i slåtteenga til Tanja! (Foto: Tanja Storløkken)
En krevende høst for jordbruket
Jordbruket i Oslo og Akershus står for ca 1/5 av landets samlede kornproduksjon. Det produseres også betydelige mengder av grovfór, poteter og grønnsaker. I år falt oppstart av innhøsting av disse verdiene, som representerer hele eller vesentlige deler av inntektene på gården, sammen med vedvarende regn. Dette har medført store bekymringer og utfordringer for næringen. Mange har lidd store økonomiske tap, og mange vil være berettiget erstatning for klimabetinget skade. En stor innsats og omfattende mobilisering av tilgjengelig ressurser i næringen har likevel bidratt til at den store katastrofen er unngått.
Den krevende høsten har vært et dominerende tema i landbruket, og dermed også for landbruksforvaltningen. Kommunene har rapportert om store arealer som har stått uhøstet på et tidspunkt der avlingene normalt skulle være i hus, og med dårlig utsikt for bedring i værsituasjonen. Bekymringene har ført til stort behov for informasjon og veiledning i forhold til erstatningsordningen for klimabetinget skade i planteproduksjonen. Kommunene er samtidig inne i sin mest hektiske periode i forhold til saksbehandling og kontroll av søknader om produksjonstilskudd og RMP-tilskudd. Erstatningsordningen har bare sporadisk kommet til anvendelse de senere år, og mange har ikke vært oppdatert på regelverket. Regelverket preges også av det kreves stor grad av skjønn i forvaltningen og det er reist mange spørsmål som forskift og rundskriv ikke gir konkrete svar på. Dette stiller også forvaltningen overfor store utfordringer. Regelverket skal forvaltes på en effektiv og god måte der bl.a. hensynet til ordningens legitimitet og den enkelte søkers rettssikkerhet skal vektlegges. Kommunene har en viktig rolle også i forvaltningen av denne ordningen og både kompetanse og kapasitet blir utfordret spesielt når dette kommer i tillegg til ordinære oppgaver.
Søknadsfristen for erstatningsordningen er 31. oktober. Vi vet ennå ikke fasiten om hvor mange som har et resultat som tilsier at de kan søke erstatning. Det som er klart er at dette kunne ha gått langt verre. Det minner oss om hvor sårbar matproduksjonen er i forhold til klimatiske forhold som avviker fra det normale. Både landbruksnæring og landbruksforvaltning må foreta en evaluering av alle sider ved denne høsten i etterkant med sikte på å redusere risiko og sårbarhet.
Mot en bærekraftig samfunnsutvikling
Fylkesmannen i Oslo og Akershus innfører ny praksis i saksbehandlingen av kommunale arealplaner. Hensikten er å effektivisere den løpende planbehandlingen internt og sette forbedret kommunedialog på dagsorden.
Fylkesmannen har nylig skrevet et forventningsbrev til Oslo kommune og kommunene i Akershus med mål om å effektivisere planbehandlingen i embetet. Her beskrives Fylkesmannens forventninger til kommunen som planmyndighet og Fylkesmannens rolle innen planbehandling. I tillegg vises det til en tematisk oversikt over sentrale tema innenfor Fylkesmannens ansvarsområder som skal vurderes innen kommunal planlegging.
Målet med ny praksis er at Fylkesmannen skal gi tydelige innspill tidlig i planprosessene. Fylkesmannens planbehandling vil framover fokusere på viktige konkrete politikkområder. Det betyr at vi ikke lenger vil minne om overordnede føringer, men bare uttale oss om forhold i planer som kan komme i konflikt med viktige regionale og/eller nasjonale interesser. Ved å effektivisere Fylkesmannens planbehandling ønsker vi også å legge til rette for en positiv dialog med kommunene gjennom blant annet kurs, veiledning og møtedeltakelse.
Fylkesmannen vil fremover fokusere på å videreformidle de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging. Kommunene er nå i gang med å utarbeide kommunale planstrategier. I uke 39 arrangerte Akershus fylkeskommune dialogmøter med delregionene (Nedre Romerike, Øvre Romerike, Follo og Vestregionen) i Akershus om temaet. Her deltok Fylkesmannen og orienterte om forventningsbrevet og sentrale trekk i de nasjonale forventningene.
Det tas sikte på å sende ut tilsvarende brev med oppdaterte føringer årlig, eller når det er behov for å formidle vesentlige oppdateringer og endringer i de statlige føringene.
Gammel eplehage (Foto: Morten Ingvaldsen)
Mobiliseringskonferanse
Hvordan utvikle entreprenørskap og få til flere nye og lønnsomme tilleggsnæringer i landbruket? Nå arrangerer vi konferanse om dette i Oslo!
Høstens mobiliseringskonferanse for bønder i Oslo og Akershus skulle opprinnelig avholdes 27. september. Konferansen er nå utsatt til 8. november 2011 på grunn av det våte været vi har hatt her i høst. Konferansen retter seg mot bønder som enten er i gang med tilleggsnæringer, eller som har lyst til å starte opp med tilleggsnæringer. – Vi har blitt kontaktet av engasjerte bønder med spennende prosjekter, og vi har virkelig gledet oss til dette, sier landbruksdirektør Morten Ingvaldsen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
– En utsettelse av konferansen gjør at flere bønder vil kunne delta uten å bekymre seg for arbeidet som skulle vært gjort på jordene, sier Ingvaldsen. - Vi håper samtidig at alle som allerede har meldt seg på også kan delta den 8. november, avslutter han.
Det er mange muligheter for å drive med tilleggsnæringer i Oslo og Akershus, og konferansen er et målrettet tilbud til alle bønder – både nåværende og fremtidige. Konferansen skal blant annet få frem hvilke muligheter som finnes, hvor bøndene kan få støtte og hjelp – og til hva. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Innovasjon Norge vil i samarbeid med landbrukskontorene, etablerertjenesten og Norges Vel bistå konferansedeltakerne med videreutvikling av tilleggsnæringer. Årets BU-pris vil også deles ut på konferansen.
Åpen gård på Skjerven i Maridalen (Foto: Landbruks- og matdepartementet)
Nysgjerrig ungdom
Realfagsinteressen er ikke død blant norske ungdommer! Årets Ungforsk gikk av stabelen 20. og 21. september på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). 2500 elever fra Oslo og Akershus byttet ut læreren med spennende aktiviteter, foredrag, vitenshow og foto- og katapultkonkurranse.
Dagen ble sparket i gang med vitenshow med Andreas Wahl, blant annet kjent fra NRK. Etterpå kunne elevene prøve seg som forskere for en dag sammen med UMBs forskere og studenter. Årets Ungforsk hadde hele 33 ulike undervisningsopplegg og aktiviteter på programmet.
- Vi synes det er moro å se den store interessen for realfagene i ungdomskolene og videregående skole. Årets Ungforsk hadde dobbelt så mange aktiviteter som tidligere år, og på dette arrangementet får elevene sjanse til å se hvordan fagene brukes i praksis. Engasjerte og kreative foredragsholdere hadde laget spennende aktiviteter og foredrag og vi er glade for å kunne vise bredden av tilbud ved UMB og campus-institusjonene, sier Mari Sundli Tveit, prorektor for utdanning ved UMB.
Skape nysgjerrighet
Ungforsk er et årlig arrangement for ungdom i regi av Forskningsdagene, hvor forsknings- og utdanningsmiljøer i hovedstadsregionen presenterer seg. Målet med Ungforsk er å skape nysgjerrighet og interesse for naturvitenskap, realfag, teknologi og forskning. Arrangementet skal inspirere unge mennesker til å velge realfag og naturvitenskapelig utdanning. I år arrangerte UMB Ungforsk for fjerde gang i samarbeid med Bioforsk og Skog og landskap.
Alle får prøve - realfag i praksis
Ungdommene fikk oppleve forskning på nært hold gjennom fengende formidling og interaktive aktiviteter. Elevene ble delt inn i mindre grupper og hver gruppe deltok etter åpningsshowet delta på aktiviteter hvor de kan fikk prøve, teste og smake.
Hvem lager den beste katapulten?
Klassene fikk selv få prøve seg på å bruke det de har lært på skolen i katapultkonkurransen, hvor det gjaldt å bygge en katapult som kan kaste en tennisball så langt som mulig. De som ikke hadde bygget egen katapult fikk prøve å skyte med UMBs katapulter.
Seiersten ungdomsskole i Drøbak vant premien for beste egenbygde katapult i konkurransen og får et vitenshow med Andreas Wahl på egen skole.
Ungdommene kunne i tillegg via Facebooksiden til Ungforsk 2011 vinne en iPad for det kuleste bildet fra besøket på Ungforsk.
Smakebiter fra programmet:
-
Alger er så mangt - smak på grønn "guffe"(Senter for klimaregulert planteforskning):
Alger er så mangt og gir oss helt nye muligheter innen planteproduksjon. De kan blant annet brukes til biodrivstoff, kosttilskudd og i hudkremer. Hvilke alger gir oss nyttige produkter? Vi byr på smaksprøver av grønn "guffe" til de som tør. -
Hva skal til for å lage god iskrem? (Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap):
Svaret får ungdommene i pilotanlegget ved UMB. De får lære hva som skal til for å lage god iskrem og det vanker smaksprøver. -
Styr din egen avatar i ukjent terreng
Elevene skal ved hjelp av GPS og mobiltelefoner styre en medelev til et ukjent mål i fremmed landskap. Avataren skal styre til så mange poster som mulig for å sanke poeng. -
Skulle det dukke opp et lik er det bare å ringe...
Elevene får være med å løse en ordentlig krimgåte på laboratoriet ved hjelp av avanserte bioteknologiske verktøy. -
Smart energibruk gir deg nye muligheter
Elevene får et blikk inn i mulighetenes verden på UMBs energilaboratorium og lærer om hvordan vi kan bruke energi på en smartere måte -
Ikke hør på mora di - om hva som er sunt kosthold i vår moderne verden (Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap):
Hvordan skal vi spise i dag for ikke å bli syke i det moderne livet? Professor Birger Svihus er kjent fra media og gir et innblikk i sitt alternative syn på sunt kosthold.
Ungforsk finansieres sammen med partnerskapet i det Regionale Innovasjons- programmet (RIP) og avholdes ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås i år. Arrangement gir anledning til å presentere muligheter for utdanning innenfor landbruksrelaterte fag. Dette er grunnen til at Fylkesmannens landbruksavdeling støtter arrangementet med BU-midler.
Arrangementet har som mål å rekruttere ungdom til å velge realfag og naturvitenskapelig utdanning. Et annet viktig punkt er at Ungforsk vekker interesse hos ungdom for etablering av næringsvirksomhet.
Det kan få nye generasjoner gårdbrukere til å gå nye veier innen tilleggsnæringer i landbruket i framtida.
Unge forskere (Foto: Håkon Sparre)