Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Telemark 1/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Telemark er ute med sitt første nummer av Fylkesnytt i 2011, blant annet med nytt om skogbruket i fylket. I Telemark fylke økte hogsten med 30 prosent fra året før, og optimismen råder i skogbruket.

Fylkesmannen i Telemark er ute med sitt første nummer av Fylkesnytt i 2011, blant annet med nytt om skogbruket i fylket. I Telemark fylke økte hogsten med 30 prosent fra året før, og optimismen råder i skogbruket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.   

Flerbrukslåve på Århus i Skien

Telemark Landbruksselskap bygger flerbrukslåve på Århus gård rett nord for Skien sentrum. Flerbrukslåven er en del av Landbruksselskapet sin satsing på å utvikle eiendommen.

Telemark Landbruksselskap fikk landbrukseiendommen Århus som testamentarisk gave for vel 20 år siden. Det har lenge vært arbeidet med å utvikle eiendommen til et grønt ressurssenter. I dag huser eiendommen et skoleprosjekt i Skien kommune samt landbruks-rådgivningen. Landbruksselskapet ønsker å utvikle stedet til attraktivt sted for barn og unge i tillegg til å være et senter for rådgivning innen landbruket.

Bygningene som stod på eiendommen ved overtakelsen, var gamle og uhensiktsmessige. Spesielt låven var i dårlig forfatning. Planene om å rive den gamle låven og bygge en ny flerbrukslåve, har vært der lenge. Nå er disse planene realisert, og en ny låve reiser seg i der den gamle stod.

   

 

Den nye låvebygningen på Århus
Den nye låvebygningen på Århus.
Foto: Aud Torild Stensrød

Det endelige vedtaket om byggestart kom på representantskapsmøtet til Telemark landbruksselskap våren 2010. Byggingen startet opp høsten 2010 etter at den gamle låven var revet. Låven er på størrelse med den som stod der fra før. Fra utsiden ligner bygningen på en tradisjonell låve. Flerbrukslåven vil huse flere aktører innen landbruket og Skien kommune.

Det er satt i gang et 2-årig prosjekt for å utvikle aktiviteter knyttet til flerbrukslåven og eiendommen, og for å tilrettelegge for flere leietakere.

Bygningen er planlagt ferdig våren 2011.

Jordene ved Århus gård.
Jordene ved Århus gård. Foto: Aud Torild Stensrød

Kontaktperson: Ellen Dagsrud, e-post: eld@fmte.no , tlf. 35 58 62 63.
  

Planlegger andelsjordbruk på Århus Gård i Skien

I forbindelse med etablering av flerbrukslåve på Århus, ønsker Landbruksselskapet å tilrettelegge for at gården skal bli et grønt møtested for by og land. Etablering av andelslandbruk på gårdens arealer er et av tiltaka for å åpne gården for publikum.

Et andelsjordbruk skiller seg fra parsellhage og kolonihage ved at det leies inn en gartner for å skjøtte arealene. Deltakerne trenger derfor bare å betale inn kontigenten og så høste inn egne grønnsaker. De som liker og har interesse for å grave i jorden, skal imidlertid få anledning til det. I et andelsjordbruk er det medlemmene sammen som bestemmer hva som skal dyrkes og hvor mye. Arealene på Århus er lagt om til økologisk drift, så andelsjordbruket skal drives etter økologiske prinsipper.

På Århus er det allerede etablert flere bærfelt av ulike arter og sorter som ledd i tidligere forsøks-virksomhet. Disse arealene er tenkt å inngå i andelsjordbruket. Andelseierne kan derfor allerede første år høste spennene vekster som hvite rognebær, aronia og tindved. Århus har også vært senteret for utstrakt utprøving av dyrking av asiatiske grønnsaker. Andelsjordbruket kan bli en spennende arena for å videreføre dette. En har allerede mye praktisk erfaring og kompetanse rundt dette på Århus.

      

 

Reddikene høstes
Reddikene høstes. Foto: Tove Hoppestad

 

Sukkererter.
Sukkererter. Foto: Tove Hoppestad
 

Representanter fra andelsjordbruket på Øverland Gård i Bærum, ØverlAndel, deltok på åpent informasjonsmøte i Skien i januar og fortalte om praktisk drift og sine erfaringer etter 5 års virksomhet. Det møtte ca 14 interesserte på dette første møtet i Skien, og det ble satt ned et interimstyre som skal jobbe videre med planene. Målet er å komme i gang med dyrking på Århus allerede i vår. En må imidlertid finne løsninger for økonomi og praktisk gjennomføring i en oppstartsperiode. På Øverland er det nå ca 200 andelseiere og 100 står på venteliste. Vi håper også i Skien å rekruttere langt flere interesserte til andelsjordbruket før første frø blir sådd. Deltakerne på møtet i Skien var engasjerte og hadde mange tanker og idéer rundt markedsføring og praktisk arbeid knyttet til andelsjordbruket. Vi er spent på fortsettelsen! 

Kontaktperson: Marita Oxum, e-post: mox@fmte.no , tlf: 35 58 62 68.
  

Utvalgt kulturlandskap i utvikling!

Jomfruland og Stråholmen er det nasjonalt utvalgte kulturlandskapet i Telemark. Denne statusen har gitt en anerkjennelse, oppmerksomhet og ikke minst økonomi som har satt fart i viktige prosesser på øyene. Her er det engasjement og samlet innsatsvilje fra folk og dyr. De store biologiske og kulturelle verdiene er godt dokumentert og alle krefter bidrar nå til å ta vare på disse for nåværende og framtidige generasjoner.

Gammelnorsk spælsau på Stråholmen.
Gammelnorsk spælsau på Stråholmen. Fotograf: Oskar Puschmann, Skog og landskap

Fra oljeutslipp til skjøtsel av biologisk mangfold
Det utvalgte kulturlandskapet i jordbruket fikk en vanskelig start i 2009 med oljeutslipp fra ”Full City” og forurensing av strendene. Opprensingen fikk fullt fokus høsten og vinteren. Det meste er vekk, men restene som ligger under overflaten, vil dukke fram i lang tid framover.

Endret bruk av jordbruksarealene har endret landskapsbildet fra 1950-tallet vesentlig og ført til at det biologiske mangfoldet er i ferd med å endres. Tidligere beite og slåttemark er i ferd med å gro til med busk og kratt. Nå er de mest utsatte arealene valgt ut og har fått sin skjøtselsplan. Grunneierne er i full gang med opprydding og klargjøring for beitedyr som ledd i videre skjøtsel.

Rydding på Jomfruland. Alle er med.
Rydding på Jomfruland. Alle er med. Foto: Erling Krogh

Det blir også fokusert på bygninger og tun på gårdsbruka der målet er at alle skal få faglig veiledning til restaurering og vedlikehold. Det er gjennomført en stor oppryddingsaksjon der mange tonn med avfall er fjernet.

Interessen for å rydde/restaurere kulturminner er økende. Det kan være steingjerder, kubrønner, tangplasser og historiske steder.

God tilgjengelighet og informasjon øker opplevelsesverdien for alle som besøker området. Grunneierne har tatt tak i dette ved å forberede opparbeiding av nye ferdselsveier, utarbeide en skiltplan og arbeide med ulike informasjonstiltak som strekker seg fra markdager og kurs til brosjyrer og kart til film og hjemmeside.

       

 

Smia på Hagane. Jomfrulands eldste bygning?
Smia på Hagane. Jomfrulands eldste bygning?
Foto: Harald Tveit

Kulturlandskapsdagen 2010 på Stråholmen
Kulturlandskapsdagen 2010 på Stråholmen. Foto: Oscar Puschmann, Skog og landskap

Oppgavene og utfordringene er mange kan ikke løses samtidig. Det som alt har skjedd og som kan vises fram, har blitt mottatt svært positivt både av grunneierne og dem som har besøkt vårt utvalgte kulturlandskap i året som har gått.

Kontaktpersoner:
Harald Tveit, e-post: htv@fmte.no, tlf. 35 58 62 61.
Trond Eirik Silsand, e-post: tsi@fmte.no, tlf. 35 58 61 73.
 

Skogbruk i Telemark 2010 - planting, veier og tømmer

Etter en finanskrise som rammet skogbruket hardt med de laveste tømmerprisene siden 40-tallet er nå virksomheten på vei oppover igjen med optimisme i alle ledd. I Telemark har det vært gode driftsforhold skogen siste året, og hogsten i 2010 var på 608 000 kubikkmeter, en økning på over 30 prosent fra i fjor.

Bygging av skogsveier er økende i Telemark, skogeierne har tydeligvis brukt perioden med mindre hogst til planlegging av ombygging, nye veier og veivedlikehold. Det er høyest aktivitet på ombygging av det nedskrevne skogsbilveinettet hvor det er bygd om 33,6 km skogsbilveier i 2010, en økning på 6,3 km fra i fjor. Bygging av nye skogsbilveier var på 2,7 km, omtrent det samme som i fjor. Samtidig blir større andel av skogsbilveiene bygd på fundament av sprengt fjell etter utgraving av stedegne masser, noe som øker levetiden på skogsveiene vesentlig og reduserer behovet for framtidig vedlikehold.

Veungenveien i Nome.
Veungenveien i Nome. Foto: Christian Kleven-Skrettingland

Det er gjennomført et prøveprosjekt i Bø kommune som ledd i "Masterplan for skogsbilveier i Telemark" for en gjennomgang av tilstanden på bilveinettet i Telemark.

Det er blitt noe mindre planting og stell av skog i 2010, noe kan skyldes mindre hogst forrige år og dermed mindre tilplantingsareal. Prosjektet "Tid for skog" er avsluttet i 2010 og fokuserte på økt innsats og verdiskaping gjennom virksomhet i skogen. Resultater og rapporter fra dette prosjektet vil bli nyttig for vektlegging av ulike tiltak i skogbruket framover.

Det ble plantet 891 000 planter i 2010, noe mindre enn 2008 hvor det ble plantet hele 1,2 millioner planter i Telemark. Det ble gjort ungskogpleie på 19 600 dekar i fjor, mens det de senere år har ligget på over 20 000 dekar. Supplering av planter på tidligere plantede felt har derimot doblet seg i 2010, hele 53 300 planter ble satt ut i tidligere plantede felt.

Plantefelt i Telemark.
Plantefelt i Telemark. Foto: Jon Olav Brunvatne

Det har vært utstrakt satsing på aksjonsrettede tiltak i kommunene for å øke aktiviteten i skogen, over 400 000 kr er brukt til slike formål i mange av kommunene i Telemark. Skogprosjektet med egen engasjert veileder i kommunene i Midt-Telemark, Nome, Bø og Sauherad, ble i 2010 utvidet til Seljord og Hjartdal.

Kontaktperson: Per Kristoffersen, e-post: pkr@fmte.no , tlf. 35 58 62 57.

Forsidebilde: Skogsdrift. Foto: Per Kristoffersen.