Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Telemark 2/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om Hjartdal kommune som planlegger Telemarks første Inn på tunet-tilbud for demente.

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om Hjartdal kommune som planlegger Telemarks første Inn på tunet-tilbud for demente.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.    

 
Hjartdal kommune planlegger første IPT-tilbud for demente i Telemark

Hjartdal kommune fikk status ”Inn på tunet-løft kommune” etter årets søknadsomgang. Det var hard konkurranse om tittel og penger i denne søknadsrunden, og gleden var derfor stor da to nye kommuner i Telemark fikk ”Inn på tunet-løft status”. Hjartdal har søkt om og har fått innvilga midler til gjennomføring av et utviklingsprosjekt for å etablere et Inn på tunet-tilbud for demente i tidlig fase.

Inn på tunet løftet logo

Hjartdal har over langt tid jobbet aktivt med demensomsorgen i kommunen. Kommunen har demenskoordinator og en arbeidsgruppe er i gang med å utarbeide kommunal demensplan. Hjartdal alders- og sjukeheim har også en skjermet avdeling med plass til 6 beboere. Denne enheten er alltid full.

Hjartdal har som mål at et dagtilbud på gård skal bli en del av den helhetlige tiltakskjeden i omsorgen for demente på permanent basis. Målet er å tilby en form for aktivitet som kan bidra til gode stunder for demente som er i et tidlig stadium i utviklingen av sin demenssykdom. Gjennom deltakelse i hverdagens små og store aktiviteter og hendelser på gården, er målet å vekke til live minner og assosiasjoner fra tidligere i livet og gi en opplevelse av mestring og selvbestemmelse. Et slikt tilbud vil også avlaste de pårørende og forebygge behov for heldøgns pleie og kan forsinke innleggelse på institusjon.

I prosjektet vil en utarbeide en plan som beskriver gården der tilbudet skal etableres. Organisering av tilbudet og planlagte aktiviteter skal utarbeides. En vil også kartlegge potensielle brukere innad i kommunen som et slikt tilbud vil være nyttig og godt for. Kommunen vil reise på besøk til andre kommuner som har et godt tilbud for demente for å lære og erfare.

I dag er det i kommunen etablert en arbeidsgruppe med dyktige og engasjerte deltakere som skal holde i dette prosjektet. Arbeidsgruppa har etter et oppstartsmøte nå før sommeren, avtalt nye møter og studiereiser i august. Det er tatt kontakt med både Horten og Larvik kommune i nabofylket Vestfold. Her drives det i dag gode dagtilbud for demente i tidlig fase. Hjartdal kommune har for egen del satt av egne midler og ressurser til prosjektet.

Fylkesmannen i Telemark gleder seg over engasjementet i Hjartdal kommune og ønsker lykke til med satsingen framover! Vi har stor tro på at et slikt tilbud vil være viktig og godt for både brukere og pårørende.

Kontaktperson: Marita Oxum, e-post: [email protected] , tlf: 35 58 62 68 / 996 14 412.
 

Stor skogbrannøvelse i Telemark

130 personer deltok på en stor skogbrannøvelse i Heddal den 26. mai 2011. Av disse var nærmere 60 medlemmer av skogbranntroppene, som er spesialtrent for å slokke skogbrann.  Dette er profesjonelle skogsarbeidere og skogeiere, som er vant til tungt skogsarbeid.

Deltakere på skogbrannøvelsen
Deltakere på skogbrannøvelsen. Foto: Ove Stokkeland, Skien Brannvesen.

Øvelsen var lagt som en reell hendelse, under ledelse av Notodden og Skien Brannvesen. Brannfolk, Sivilforsvar og skogbranntropper var aktive deltakere, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Skogbrand Forsikring var interesserte gjester. Et skogbrannhelikopter deltok også på øvelsen, både med slokking, men også med fylling av vannkilder til flyttbare pumper.

For å lede slike hendelser har vi i Norge tatt i bruke Enhetlig Ledelsesystem (ELS) som brukes i USA, Australia og er anbefalt av FN for å lette samarbeidet mellom beredskapsaktører. Telemark, Buskerud og Hedmark har sammen laget et ledelsestøtteteam som kan rekvireres av alle som har behov. Teamet ble for eksempel brukt under Frolandsbrannen og under Full City – grunnstøtingen.

Det å organisere skogbrannreserven (rodene) i tropper er også ideer fra USA som i større grad satser på bedre trent personell som flyttes rundt etter behov.

Fylkesmannen deltok med kartkompetanse. Skogbrannberedskapen i Telemark er satt opp med en ”skogbrann-pc” og en A3-fargeplotter som er lokalisert til Fylkesmannen i Telemark. Denne er satt opp med programvaren ”ArcMap” og det er etablert en filgeodatabase med N250, N50 og FKB kartdata ferdig symbolisert og med målestokksterskler som medfører mer detaljering etter hvert som det zoomes i kartet. Det er dessuten etablert skogfaglige tema, som vernskoggrense og takstdata for de kommuner hvor slikt er tilgjengelig digitalt i dag. Det er også etablert skogbrann-tema, hvor symboliseringen bygger på erfaringer fra gjennomførte øvelser de siste åra.

     
Skogbrannhelikopter
Skogbrannhelikopter
Foto: Ove Stokkeland,
Skien Brannvesen

I vår ble det nedsatt en gruppe, bestående av representant for Skien brannvesen, DSB, Fylkesmannen i Buskerud og Fylkesmannen i Telemark, som skal utarbeide standard symbolisering for skogbrann i DSBs kartportal på internett. Tanken er å etablere en nasjonal kartportal til bruk i skogbrannhendelser, og første versjon var klar til testing på skogbrannøvelsen på Notodden 26.5.2011.

Alarmsentralen 110 etablerte internett-tilgang, og DSBs kartportal ble åpnet og brukt under øvelsen. Wms-tjenesten med skogbranntema ble åpnet sammen med kartdata på den lokale skogbrann-pc, hvor skogfaglige, værmessige og topografiske data kunne brukes av skog- og brannkyndige i planlegging av innsats.

Både innsatsledelse og observatører som brukte og så kartportalen og kombinasjonen med wms på lokale data uttrykte stor begeistring.

Kontaktpersoner:
Ole Jørgen Wefald, e-post: [email protected] , tlf. 35 58 62 53.
Nils Olav Prestholdt, e-post: [email protected] , tlf. 35 58 62 55.
 

God start på vekstsesongen i Telemark

Det var en god, gammeldags vinter med kulde fra sist i oktober og snø fra midt i november.  Det var ikke mildvær av betydning på snøen før i siste halvdelen av mars. Snøen var lett og smeltinga gikk skånsomt i sol og vind, slik at det blei lite skader i forbindelse med avrenning fra jordene.

Det kom praktisk talt ikke nedbør før ca. 10. mai. Våronna gikk derfor greit. Det meste av vårkornet og potetene kom i jorda under svært gode forhold. Det var gode spireforhold og god jordstruktur.  Fra 10. mai har det vært tilstrekkelig med regn og ganske kjølig vær. Mange potetåkrer har spirt den første uka i juni. Vårkornåkrene har busket seg godt og er uvanlig fine. De varme dagene først i juni setter god fart i veksten. De som observerer flekker med misvekst nå, bør sjekke kalktilstanden og dreneringsforholda.

Jorder på Århus
Jorder på Århus. Foto: Aud Torild Stensrød.

Det har ikke kommet noen melding om vinterskade på eng denne våren. Graset var noe glissent i starten, men har tatt seg godt opp i siste halvdel av mai. Førsteslåtten til rundballer kom i gang i månedsskiftet. Avlinga var ganske normal, og utsikten for god gjenvekst er langt bedre enn i de foregående sesongene.

Høstkornet er av ulike årsaker dårligere enn på flere år. Med litt sein såing var utviklinga for dårlig fram til overvintring. Noen steder hadde plantene blitt løftet av telen og fikk for dårlig bakkekontakt i det tørre vårværet. Sjøl om mye hadde overvintra relativt bra, blei det glissent på grunn av uvanlig tørt og varmt vær i april. Det blei mye skorpe, dårlig jordstruktur og dype tørkesprekker. Da regnet kom, var utviklinga kommet for langt til å gi god busking. Noen åkrer blei harvet opp og sådd om med vårkorn. Høstkornet utgjør en liten prosent av hele kornarealet.

Samlet sett ser det ut til at frukt- og bærprodusentene i Telemark går inn i en ganske god sesong. Men noen utfordringer i de enkelte kulturene har det vært.

Vi regner med at de første jordbæra når forbrukerne rundt St. Hans. Det ser også ut til at bæra vil utvikle seg og modne over en lang periode denne sommeren. Det gir mulighet for å spise gode lokale jordbær i flere uker, og forhåpentligvis mer stabile priser for produsentene. I år har jordbærsnutebilla opptrådt i store mengder i Telemark. Denne skadegjøreren har normalt ikke vært noe problem hos oss. Angrepet har ført til redusert avling hos enkelte.

Både i bringebær, solbær og moreller har vi dette året hatt vinterskader. Om lag 50 daa solbær var så skadet etter vinteren at feltene ble slått ned. I morellplantinger er det første gang vi ser så store vinterskader som etter denne vinteren. Men ellers har blomstring og utvikling i bærfeltene gått bra. Det er ikke observert vårfrost i blomstringen i solbær dette året, og avlingsprognosene ser gode ut. I morellplantingene var det på enkelte lokaliteter noe frost i blomstringen, men skadene er ikke så store. Det ser ut til at morellene kommer i modning en uke tidligere enn vanlig denne sesongen. I bringebærsorten Glen Ampel er bladmidd et årvisst problem. I høst ble det forsøkt å sprøyte med en blanding av olje og grønnsåpe. Dette ser ut til å ha gitt svært god effekt mot bladmidden, og problemene denne vekstsesongen er vesentlig redusert i de feltene der dette er forsøkt.

Det har ikke vært spesielle utfordringer i plommer, og avlingsprognosene ser bra ut.

      Blomstring
Blomstring. Foto: Anne Aasdalen
 

I epler er det imidlertid større utfordringer. Flere melder nå ifra om svært lite eplekart i deler av hagen. Dette er knyttet både til topografi og sorter. Den dårlige settingen kan ikke knyttes direkte til spesifikk vårfrost. En spekulerer imidlertid på om kaldt vær i flere dager under blomstring, vinterklimaet, fjorårets sesong og sortsegenskaper samlet kan gi slike effekter. Ellers har epleprodusentene opplevd store utfordringer knyttet til å få kjøpe aktuelle plantevernmidler denne sesongen. Den største utfordringen har vært mangelen på plantevernmidler for å bekjempe skurv. Her har flere preparater mistet sin godkjenning og det finnes altfor små mengder av aktuelle, godkjente preparat tilgjengelig for salg. Flere har derfor skurvskader i hagen sin i år. I Telemark har vi også fått problemer med kommaskjoldlus, og heller ikke her har det vært mulig å få tak i aktuelt preparat. Det er heldigvis lite sannsynlighet for angrep av rognebærmøll i Telemark denne sesongen. Vi ser også konsekvenser ved at færre aktuelle ugraspreparater er godkjent og i salg. Sprøyting med glyfosat mellom trerekkene har i noen tilfeller gitt skader på trærne.

Særlig med tanke på de utfordringene vi har hatt med skurvbekjempelse denne sesongen, ser vi behov for bedre kommunikasjonen mellom rådgivningstjenesten i frukt, forhandlere og importører. For fruktnæringa sin framtid er det viktig at godkjente preparater er tilgjengelig på aktuelt tidspunkt.

Kontaktpersoner:
Paul Eriksen, e-post: [email protected] , tlf. 35 58 62 67.
Marita Oxum, e-post: [email protected] , tlf: 35 58 62 68 / 996 14 412.
 

Tid for skog i Telemark

Prosjektet ”Tid for skog i Telemark” ble initiert i 2007. Siktemålet var å øke aktiviteten i telemarksskogbruket, etter mange år med nedgang, særlig innen planting og ungskogpleie. Dette var særlig aktuelt på bakgrunn av gode rammebetingelser med den nye skogfondsordningen.

I tillegg ønsket prosjektet å se på muligheter for å øke interessen for skog blant de som nylig hadde overtatt en skogeiendom.

Prosjektet ble gjennomført i perioden august 2008 til august 2010. Dessverre ble rammebetingelsene noe endret underveis på grunn av finanskrisen i 2009, og prosjektleders sykdom i 2010, men vi synes likevel at vi har høstet mye lærdom av prosjektet.

I 2009 oppnådde vi en økning i ungskogpleie på 13 prosent i forhold til årene 2005 -2008. Dette må anses som meget bra i et stort kriseår for skogbruket. Dette skyldes stor innsats fra prosjektledelse, skogbruksledere og andre ressurspersoner, samt at aktiviteten i noen grad ble flyttet fra hogst til ungskogpleie. Skogplantingen viste imidlertid ytterligere nedgang.

      Skogsarbeider
Skogsarbeider. Foto: Torfinn Ryen 

Målet for Telemark innen planting ble satt til 2 mill planter/ år og et ungskogpleienivå på 40.000 daa/år. Dette var vurdert ut fra de kommunale målsettinger og skogfaglige behov, og var i praksis en fordobling av aktiviteten tidlig på 2000-tallet.. 

Veilederkampanjen overfor ”nye” skogeiere viste også varierende resultater med hensyn til oppslutning i de ulike kommuner. De veiledere som var tidligere skogfunksjonærer viste seg å ha lettest for å få til avtaler med skogeierne om gratis veiledning. 90 skogeiere tok imot tilbudet, og tilbakemeldingen fra disse var meget positive.

Konklusjonen vår er at økt aktivitet i skogen og særlig innen skogkultur er betinget av oppsøkende virksomhet, både fra administrative fagfolk og tillitsvalgte innen skogbruket. Det er nødvendig å vektlegge verdien av et godt skogbruk. For mange skogeiere er økonomi alene ikke lenger god nok begrunnelse for langsiktige investeringer i skogen.  
 
Dette er en næringspolitisk utfordring!

Kontaktperson: Ole Jørgen Wefald, e-post: [email protected] , tlf. 35 58 62 53.
 

Mersmak i Skien

Matfestivalen Mersmak i Skien arrangeres i år for fjerde gang, den 26.-27. august. Med vel 50 000 besøkende i 2010, har festivalen allerede befestet seg som en av de mest populære arrangement i Grenland og Telemark, og en av de viktigste matfestivalene i Sør-Norge. Festivalen har blitt en hovedarena for synliggjøring av alt som skjer innenfor mat i fylket, alt fra profilering av bedrifter og interesseforeninger, til salg, rekruttering og folkeopplysning. I tillegg oppleves Mersmak som en populær møteplass og et felleseie for bedrifter som for publikum. En arena folk er stolte av å vise fram. Festivalen er nå etter en 3-årig prosjektfase etablert som et AS med 17 ulike eiere.

Målsetninger
Matfestivalens viktigste målsetning er å fremme matglede ved å arrangere en årlig folkefest i Skien med mat og kultur i sentrum. Festivalen skal fortrinnsvis vise bredden av matproduksjonen i Skien, Grenland og Telemark, men samtidig løfte fram det internasjonale perspektivet. Videre målsetning er å stimulere til økt verdiskaping innenfor lokale spesialiteter, økologi og etniske produkter, styrke byens og Grenlands attraksjonskraft ved synliggjøring av ulike verdier, samt motivere til nye fundament for samarbeid på tvers av næringer, organisasjoner og etater. Viktige kjennetegn ellers er mangfold, miljøvennlighet og folkehelse. Barn og unge er en prioritert målgruppe.

Organisering og samarbeid
Festivalen kom i gang etter et initiativ i fra ulike aktører i det private og i kommunen. Skiens næringssjef tok på seg ansvaret for selve etableringen de tre første åra. I fra 2011 lever bedriften Mersmak i Skien AS videre som et selvstendig selskap hvor næringsliv, frivillige lag og det offentlige er inne med ulike eierandeler.

     Opptog med gjøglere på Mersmak
Opptog med gjøglere på Mersmak.
Foto: Scanout

Dugnadsviljen har vært stor i fra dag en. Over 70 personer har vært involvert i oppbyggingen av festivalen med styrings- og prosjektgruppe, samt ulike arbeids- og temagrupper. For uten det offentlige med diverse representanter bl.a. fra barnehager, grunnskole og videregående skoler, er vell 30 ulike næringsdrivende og mange frivillige lag med. I tillegg kommer et betydelig antall personer som har jobbet med stands og aktiviteter på siden av den formelle organiseringen. Organiseringen har lagt grunnlag for samarbeid på tvers av alder, kjønn, yrker og nasjonaliteter. Dette gir en sterk opplevelse av at ved samarbeid kan vi få til mye, og drømmer kan realiseres. Samtidig erfarte vi at samarbeidet gir glede, energi, nye bekjentskaper og tilhørighet!

Stolthet
Basisen for innholdet i festivalen vår er som sagt matglede og synliggjøring av mataktiviteter primært i eget fylket. Produsenter, besøkende og alle involverte opplevde en genuin stolthet over å oppdage alt det flotte som kan oppleves av mat i fra fylket vårt; alt i fra tradisjonsmat fra Vinje til fiskeprodukter fra havgapet og mangfoldet av spesialiteter i fra de ulike innvandrerkjøkkenene våre. Dette styrker vår identitet og tilhørighet til Skien og Telemark! Like mye som vi er stolte av de spennende mattradisjonene våre innvandrere viser oss og de kan stolt fortelle oss alt om sitt kjøkken, sine tradisjoner og sitt land! Dette tror vi gjør oss alle mer trygge på hvem vi er og samtidig mer nysgjerrige og åpne for andre mennesker.

Steking av sveler på Mersmak
Steking av sveler på Mersmak. Foto: Scanout

Kontaktperson: Ellen Dagsrud, e-post: [email protected] , tlf. 901 26 002.

Til toppen