Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Troms 2/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om regionmøter om beitedyr og beitebruk i utmark.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.   

Regionmøter om beitedyr og beitebruk i utmark

Fylkesmannen i Troms og prosjekt Leve i Naturen inviterer i oktober kommuner og beitelag i Troms til regionmøter om beitedyr og beitebruk i utmark. Hensikten med møtene er å få til konstruktiv dialog mellom forvaltning og gårdbrukere.
Et godt samarbeid internt i lagene, mellom kommune, beitelag og forvaltningen er viktig for å få gjennomført gode tiltak i kommunene.

Vi ønsker å få fram erfaringer og behov i eget beiteområde/kommune, samtidig som vi får informert om forventninger forvaltningen har til brukere og kommune.

Temaer på møtene vil være:

  • Orienteringer om organisert beitebruk, v/Fylkesmannens landbruksavdeling
  • Forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) - forventninger til beitelag og kommune v/ Fylkesmannens miljøvernavdeling
  • Prosjekt Leve i naturen v/Erlend Winje
  • Innspill fra beitelag/kommuner
  • Oppsummering. Veien videre. Aktuelle tiltak!
Sau på beite i Kvæfjord

Sau på beite i Kvæfjord (Foto: Alf Bjerkås, Fylkesmannen i Troms) 

Kontaktpersoner: Rådgiver Oddny Marie Asbøl, oma@fmtr.no, tlf. 77 64 21 30.
Prosjektleder Erlend Winje, ewi@fmtr.no, tlf. 77 64 21 02.
 

Blå/grønt samarbeid på Matstreif 2011 i Oslo

”Det er bestilt godvær og minst 120 000 besøkende”, meldte prosjektleder for Matstreif, Arne Rød til avisa Nationen. Værvarselet holdt stikk og bidro til strålende stemning hos de til sammen 81 bodene og utstillerne på det sjuende Matstreif i rekken. Troms kunne i år skilte med nylansert logo ”Mat fra Troms”, som forenende ramme rundt de 7 verdige utstillerrepresentanter fra fylket: Verdde med reinkjøtt, Aronmat og Mydland med kjøttprodukter, Halvorsfisk med tørrfisk og klippfiskfilet, Lyngenreker med rekeprodukter, Tromspotet/Artnor med Gulløye og Tine Storsteinnes med blant annet nøkkelost og Balsfjordost.

Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet ønsker med Matstreif å styrke stoltheten og entusiasmen for norsk mat og norsk matkultur. Denne målsetningen vil vi i all beskjedenhet påstå ble innfridd i både presentasjonen og mottagelsen av årets produkter fra Troms, hvor spekteret favnet både sjø til land. Vårt ønske var å se blå og grønn sektor i sammenheng der mat fra land og fra hav sees på som en helhet i matopplevelsen - også i offentlig forvaltning. Dette er også bakgrunnen for utarbeidelsen av Strategi for satsingen på lokal mat fra Troms 2009-2012.

I lys av denne strategien, kan Troms fylkes deltagelse på Matstreif i høyeste grad sies å være et eksempel på et vellykket blå/grønt samarbeid i praksis. I tillegg ble potensielle kunder invitert til et kundemøte på Kulinarisk Akademi (KA). Målsettingen har vært å profilere mat fra Troms på en ny arena, øke bedriftenes inntjening gjennom utvidet kundegrunnlag, samt skape en møteplass for samarbeid og erfaringsutveksling produsentene i mellom. Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive, både fra produsenter og andre!

Jørn Hoel på standen hos Mat fra Troms

Jørn Hoel på standen hos Mat fra Troms (Foto: Annette Kvandahl Johansen)

Kontaktpersoner:
Rådgiver Siv Mari Eilertsen, sim@fmtr.no, tlf. 77 64 22 03.
Student Birgitte Blandhoel, bib@fmtr.no, tlf. 957 057 84.
 

BU-prisen for Troms gikk til Tor Erik Lind i Lavangen

Bygdeutviklingsprisen for Troms 2011 ble tildelt Tor Erik Lind som driver Aa Gård i Lavangen kommune. Prisen var på 50.000 kr og ble delt ut av styreleder i Innovasjon Norge Troms, Håvard Kyvik Gulliksen.

Fakta om bedriften AaGård
Aa Gård driver kombinasjonsnæring innenfor tre forretningsområder:

  • gårdsdrift med utgangspunkt i gammelnorsk spelsau
  • fisketurisme
  • maskinentreprenørvirksomhet
     
  • AaGårds nettside

Begrunnelse for tildeling av BU-prisen
Tor Erik Lind har etablert et velrenommert og veldrevet anlegg som tiltrekker seg fisketurister fra mange land. Gjennom langsiktig og målrettet utvikling av reiselivstilbudet og samarbeid med andre regionale tilbydere arbeides det godt for å utvikle Lavangen og Astafjord regionen som reisemål.

Driften av Aa Gård sysselsetter 1,5 årsverk, og i tillegg får ungdommer mulighet til å jobbe deltid på gården om sommeren.

Samarbeidet med andre reiselivsbedrifter og ildsjeler i Lavangen og langs Kystkulturveien, har gitt ny giv og tro på vekst i regionen, og Aa Gård har i dag like store inntekter fra reiselivstilbudet sitt som fra gårdsdrifta.

Tor Erik Lind har vist evne til å skape nye forretningsmessige muligheter på gården som bidrar til sysselsetting for flere i bygda, og er en verdig vinner av Bygdeutviklingsprisen for Troms 2011.

   
BU-prisvinner Tor Erik Lind fra Lavangen

BU-prisvinner Tor Erik Lind fra Lavangen. (Foto: Innovasjon Norge Troms)

Kontaktperson: Fylkesagronom Marianne Vileid Uleberg, mvu@fmtr.no, tlf. 77 64 21 20.
 

Elleve bønder i Lyngen har startet arbeidet med nydyrkning av 2000 dekar

Etter avtale med avisa Framtid i Nord framtidinord.no/, har kommunen og Fylkesmannen fått tillatelse til å publisere artikkelen i Fylkesnytt.

Området ligger mellom Sør-Lenangsbotn og Lenangsøyra i ytre del av Lyngen. Gårdbrukerne kommer fra Oksvik til Russelv. Hver bonde kan kjøpe 160-200 daa. Prosjektet er veldig stort i nasjonal sammenheng. Nydyrkningsfeltet er blant de største i Norge, forteller styreleder Asgeir Slåttnes i Stiftelsen Troms Landbruksselskap. Leder Karl-Arvid Brose i Åsland nydyrkningsfelt regner med at de første teigene blir sådd neste sommer og gresset slått i 2013.

Godt egnet
Troms fylke kjøpte før krigen et stort bureisningsområde. Marka har stort sett ligget brakk fram til i år. Brose begynte på 1990-tallet å jobbe med å etablere et nydyrkningsfelt. Alle brikkene falt etter hvert på plass i tett samarbeid med Troms Landbruksselskap. Stiftelsen administreres av Fylkesmannen. Elleve bønder er kommet godt i gang med nydyrkingen. Området er bedre egnet enn hva vi trodde i utgangspunktet. Hver bonde tildeles 50 daa i slengen. Når marka er dyrket opp, kan han disponere 50 nye daa. Alternativet er at andre bønder overtar området, sier Brose.

Ekspanderer
Nydyrkningen er ny bekreftelse på at jordbruket i Lyngen ekspanderer. Mange i næringen er positive til å satse mer for å styrke grunnlaget på gården. Vi manglet i Lyngen arealer for nydykning. Det vi er i ferd å gjøre, betyr et kjempeløft for bøndene. Brose forsikrer at samarbeidet mellom bøndene fungerer fint. Bønder med lengst vei må kjøre rundt tre mil til det nye feltet. Lange avstander er ikke noe nytt fenomen for bønder i Lyngen, sier Karl-Arvid Brose.

Optimisme
Asgeir Slåttnes opplyser at prisen per dekar er på 400 kroner. I tillegg kommer rundt 100 kroner per dekar til dekning av utgifter stiftelsen har hatt under planleggingen. Prisen oppfattes ikke som for høy. Vi har ingen som har takket nei på det grunnlaget, sier Slåttnes.
Hvilke fordeler gir det nye feltet?
Dette er med på tilfredsstille optimismen som råder i Lyngen. Bøndene sikrer grunnlaget for driften på gården. Det blir færre jordleieavtaler.
Hvordan har reindriftsnæringen stilt seg?
Vi måtte gjennom to konsekvensutredninger for å komme i mål. Vi gjorde noen endringer for å imøtekomme deres interesser. Jeg er fornøyd med samarbeidet med Reindriftsforvaltningen, forteller Asgeir Slåttnes.

Nydyrking: Karl-Arvid Brose (til venstre), Daniel Høiseth, Jan-Tore Aronsen, Karl Halfdan Botngaard, Lasse Håvard Lyngmo, Bjørnar J. Pettersen, Kjetil Ribe og Håvard Jenssen er blant bøndene som dyrker opp ny mark.

Nydyrking: Karl-Arvid Brose (til venstre), Daniel Høiseth, Jan-Tore Aronsen, Karl Halfdan Botngaard, Lasse Håvard Lyngmo, Bjørnar J. Pettersen, Kjetil Ribe og Håvard Jenssen er blant bøndene som dyrker opp ny mark. (Foto: Arne Teigen, Framtid i Nord)

Kontaktperson: Landbrukssjef Even Kristiansen, Even.Kristiansen@Lyngen-kommune.no, tlf. 918 61 275.
 

Lyngen vil lære av Grindelwald i Sveits

Lyngen kommune ønsker å satse mer på landbruket, og arrangerte studietur for kommunens gårdbrukere i august måned. Også Siv Mari Eilertsen og Ethel Seljevold fra Fylkesmannen i Troms deltok. Vi fikk innblikk i hvordan landbruket i Sveits har løst sine utfordringer og skapt ny næringsvirksomhet i tilknytning til reiseliv, men også når det gjelder lokalt samvirke.

Gårdsturisme satt i system i en liten bygd 1000 meter over havet
Grindelwald er en frodig og brattlendt dal omkranset av alper som er opp til 3700 meter høye, og har 5000 fastboende. Hvert år besøker om lag 5 millioner turister dalen, ja du leste riktig! De fleste turistene kommer fra India, Sør-Korea og Kina.

Grindelwald - kulturlandskap og byggetradisjon

Grindelwald - kulturlandskap og byggetradisjon (Foto: DB-City.com)

Det kom tydelig fram nær og gjensidig avhengighet mellom landbruket og turistnæringen, den ene kunne ikke eksistere uten den andre. Det vanlige var at gårdbrukerne hadde en utleieleilighet, og de produserte og solgte også lokale matprodukter som ost, spekemat, krydder, urter, syltetøy, honning, egg, eple- og pærebrennevin. Enkelte tok i mot grupper og serverte frokost eller lunsj. Bøndene i Grindelwald har etablert sin egen merkevare Eigerness Eiger Milk hvor lokalt produsert mat blir markedsført og solgt til kvalitetsbevisste turister.

Vi besøkte også et lite lokalt slakteri beliggende midt mellom bolighus, hotell og gondolbane.  Slakteriet hadde sitt eget butikkutsalg nede i gata like ved. Her ble for eksempel indrefilet av kalv solgt til kr 600,- pr kilo. For øvrig lå kjøtt og påleggsprisene godt over det norske prisnivået.

Sveitserne setter sin ære i å holde sine jorder, driftsbygninger og hus ryddig og velstelt. Byggeskikken har århundre lange tradisjoner med tjærebredde trehus og fjøs, en tradisjon som fortsatt er holdt i hevd.  Det var det ikke lov å bruke kunstgjødsel på jordene, og gårdbrukerne fikk bot om de ikke klippet gresset mellom gjerdestolpene. På grunn av mulig jorderosjon har kommunen innført et strengt regime for felling av trær på eiendommene.

Sommerbeite på 2000 meters høyde
Det var flere av oss som måtte blunke et par ganger ekstra, da vi så kyr med horn og kjempebjeller beite fredelig blant turister, gondolbaner og restauranter på 2000 meters høyde. I skråningene lå setrene tett i tett, og her ble det både melket og ystet.

Tog helt opp til 3600 meters høyde Jungfraubahn - turistattraksjon sommer som vinter
Det er i år 100 år siden det ble bygget togbane til Jungfraujoch - det høyeste fjellet nær Grindelwald. Jungfraubahn er lokalt eid og legger igjen gode penger til lokalsamfunnet.

Gårdbruker Marianne Egger.

Gårdbruker Marianne Egger. (Foto: Ethel Seljevold, Fylkesmannen i Troms)

Til slutt vil vi takke Lyngen kommune og prosjektledelse i Artic Alps, samt ekteparet Lorenz Bohren/Marianne Egger på Bärgblick gård for en spennende og nyttig studietur. Vi ønsker Lyngen kommune lykke til videre med sin satsning på landbruket.

Kontaktperson: Seniorrådgiver Ethel Seljevold, ese@fmtr.no, tlf. 77 64 20 11.
 

Nettverket Skognæringa Troms er stifta

Som en del av arbeidet med Kystskogbruket, stifta skognæringsaktørene i Troms nettverket Skognæringa Troms den 13. september 2011.

Formålet med nettverket er å være et samarbeidsorgan for skog- og trenæringa i fylket. Skognæringa Troms skal være en møteplass for å diskutere felles utfordringer, synliggjøre skognæringa og gi felles uttalelser som angår skogbruket i Troms. Målet er å auke verdiskapinga fra skogbruket. Nettverket er en del av Skognæringa Kyst som omfatter alle fylkene fra Vest-Agder til Finnmark.

På stiftelsesmøtet blei det vedtatt en uttalelse om utfordringer og mulighet for skogbruket i fylket som blei sendt til politikere og media. Konklusjonene i uttalelsen er som følger:

  • skogsvegnettet må bygges ut i takt med behovet
  • investeringene i skogkultur må aukes, større andel av tilskottsmidlene til skogkultur må gå til de fylkene som har lite skogfondsmidler 
  • veiledningsapparatet i kommunene må styrkes
  • lokal industri må utvikles
Frode Løwø som er daglig leder for Treindustrisenteret i Troms, blei valgt til leder. Øvrige styremedlemmer er Sveinung Ims, Nord-Norsk bioenergi, Odd Kjellmo, Målselv skogeierlag, Per-Johnny Lyngmo, Nord-Troms bioenergi/Nordreisa skogeierlag, Morten Fredheim, Målselv kommune. Vararepresentanter er Oddvar Skogli, Balsfjord/Malangen skogeierlag, Kristian Karlsen, Målselv skogsdrift og Bitten Hanstad, Allskog.

Frode Løwø som er daglig leder for Treindustrisenteret i Troms, blei valgt til leder. Øvrige styremedlemmer er Sveinung Ims, Nord-Norsk bioenergi, Odd Kjellmo, Målselv skogeierlag, Per-Johnny Lyngmo, Nord-Troms bioenergi/Nordreisa skogeierlag, Morten Fredheim, Målselv kommune. Vararepresentanter er Oddvar Skogli, Balsfjord/Malangen skogeierlag, Kristian Karlsen, Målselv skogsdrift og Bitten Hanstad, Allskog. (Tekst og foto: Fylkesskogmester Trude Hagen Hansen, thh@fmtr.no, tlf. 77 83 79 77.)