Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Vest-Agder 2/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet om nye tiltak for skjøtsel av det utvalgte kulturlandskapet Kirkehavn på Hidra i Flekkefjord. Det blir i år gitt midler fra flere tilskuddsordninger fra miljø- og landbruksforvaltningen.

Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet om nye tiltak for skjøtsel av det utvalgte kulturlandskapet Kirkehavn på Hidra i Flekkefjord. Det blir i år gitt midler fra flere tilskuddsordninger fra miljø- og landbruksforvaltningen.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.   

Tiltak i nasjonalt viktige kulturlandskap

Kirkehavn på øya Hidra i Flekkefjord kommune er et av områdene i den nasjonale registreringen av verdifulle kulturlandskap i 1993. For å ta vare på helheten i landskapet blir det i år gitt midler fra tre ulike tilskuddsordninger fra miljø- og landbruksforvaltningen. Fylkesmannen ser et stort behov for samordning av de ulike midlene for å gjøre det enklere både for forvaltningen og brukerne.

Kulturlandskap med nasjonal verdi
Prosjekt 'Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" hadde som mål å utarbeide en oversikt over verdifulle kulturlandskap i Norge. Registrering i Vest-Agder ble gjennomført i 1993 for å fange opp større kulturlandskapsområder basert på både biologiske, økologiske og kulturhistoriske verdier. Av i alt 27 undersøkte lokaliteter ble ni valgt ut og gitt høy prioritet.

Kulturlandskap Slåttemark på Laugøyna

Kulturlandskap Slåttemark på Laugøyna (Foto: FMLA Vest-Agder)


Kirkehavn ligger i et innelukket havneområde vest på øya Hidra i Flekkefjord kommune. Med sitt levende uthavnsmiljø og kulturmark i aktiv bruk har området bevart sitt helhetlige preg og er klassifisert som spesielt verneverdig (klasse 1). I bakkant av bebyggelsen reiser heiene seg raskt opp i ca. 100 meters høyde og liene beites av sau og storfe, i tråd med tradisjonell bruk av dette landskapet. Laugøyna utgjør en viktig del av området. I det åpne landskapet her finner vi slåttemarkslokalitet av nasjonal verdi og en stor konsentrasjon av steingjerder og rydningsrøyser. Laugøyna er også et populært friluftsområde og både regulering til friområde og seinere års veiforbindelse har økt bruken av området betraktelig.

Skjøtsel og bruk
Det er viktig at grunneierne og driverne får akseptabel betaling for å opprettholde og vedlikeholde dette verdifulle kulturlandskapet, slik som storsamfunnet ønsker at det skal fremstå. Samtidig kan tilskudd være det lille ekstra som hindrer at driften legges ned.

Det blir i år utarbeidet skjøtselsplan for både slåttemark og strandeng i området. Ved hjelp av slått og beiting skal det biologiske mangfoldet tas vare på, og noe av området skal ryddes for kratt og uønsket vegetasjon. Gjerder settes opp rundt slåttemarka for å hindre sauene i å beite i sommersesongen, mens det åpnes opp for beiting på vår og høst. For å få en større helhet i det åpne beitelandskapet skal det også ryddes bort lauv- og granskog som har etablert seg i den tidligere slåtte- og beitemarka i lia bak bebyggelsen.

De ulike tilskuddsordningene
De ulike støtteordningene (RMP, SMIL, miljømidler til slåttemark og nasjonalt viktige kulturlandskap) må spille på lag og det er viktig med en samordning av disse. Dette gjelder spesielt i områder hvor helheten er viktig og hvor frimerketilskudd ikke er løsningen. Det er derfor viktig at både Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for naturforvaltning lager gode systemer for de ulike støtteordningene for å ta vare på miljøverdiene i landbrukets kulturlandskap – til det beste for brukerne.

Kontaktperson: Elisabeth Kaddan, eka@fmva.no.
 

Vest-Agder på IPT kartet

Inn på tunet-løftet logo 

To Vest-Agderkommuner av fem søkere fikk midler fra Inn på Tunet-løftet i år. Kvinesdal skal gradvis prøve ut tilbud innen psykisk helse, skole og rus, mens Marnardal skal kartlegge kommunens behov på flere områder.

“Løftet”-midlene skal bl.a. stimulere kommunene til å oppdage og prøve ut tjenestetilbudet Inn på tunet. Det er imidlertid ikke bare enkelt å komme i gang! Selv om kvalitetssikringssystem snart er på plass, er det nok av områder for ytterligere skolering og forbedring.

Sørlendinger kurses i IPT
En mandag i mai samlet rundt 20 mennesker seg til et dagskurs for å bli bedre Inn på tunet-kjøpere og – selgere. Gårdbrukere og ansatte i NAV og kommuner fikk gode råd og tips av Hege Ericson fra IPT Trøndelag BA. Hun inspirerte tilbyderne til å gå sammen om felles salg av tjenester, slik de har gjort i Trøndelag. Profesjonalisering og fokus på kvalitetssikring er helt sentralt – bruk det verktøyet som nå er utarbeidet!

Hvordan inngå en god IPT-avtale?
En svært nyttig programpost omhandlet reglene for offentlige fellesinnkjøp. IPT-tilbyderen kan være lykkelig over endelig å ha fått kommunen i (av)tale, og så har et lyst hode i kommunen kommet på at dette må ut på anbud. Betyr dette at det ikke blir noe av? Kan oppdraget plutselig gå til noen andre?  Tar det mye lengre tid å komme i gang?

Det er viktig at begge parter kan reglene! Lov om offentlig anbud er en rettighetslov for tilbydere, og en lov man må forholde seg til for kjøpere/kommunen. I prinsippet skal alle kjøp, uansett omfang, skje på grunnlag av konkurranse. All saksbehandling og vurderinger rundt en avtaleinngåelse skal dokumenteres skriftlig for å sikre forretningsmessighet, likebehandling og effektiv ressursbruk. En totaløkonomisk verdi på en tjeneste kan være mer enn pris, og et gjennomarbeidet konkurransegrunnlag er derfor helt sentralt. Husk derfor å tenke “anbud” under forberedelsene til samarbeid.  For kommunen kan arbeidet med kravspesifikasjonen være en svært nyttig prosess, som også styrker forankringen hos kjøper. Tilbyderne bør heller ikke være redde for positiv konkurranse - det er behov for flere tjenestetilbud inne og ute på tunet lenge ennå! 
   

Stein på stein

Steingjerdene er en viktig del av kulturlandskapet, både som kulturminne og ved at de forsterker landskapsopplevelsen. I tillegg har de verdi for biologisk mangfold. Fylkesmannens landbruksavdeling har i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Agder arrangert kurs i restaurering av doble steingjerder på gården Neset i Marnardal.

Man stabler ikke et steingjerde – det skal mure

De gamle steingjerdene har alle sitt lokale uttrykk og er formet av en rekke forskjellige faktorer; for eksempel terrengform, tilgang på stein, bruksformål og ikke minst murerens dyktighet. Kurslærer Eystein Greibrokk fra Aust-Agder forteller at restaurering av steingjerder i bunn og grunn handler om bevisstgjøring; for å gjøre et godt arbeid er det viktig å kjenne til håndverket, historien og nytten rundt det som skal restaureres. Denne bevisstgjøringen gjør at en etter hvert betrakter steingjerdene på en ny måte og får større respekt for disse flotte, verneverdige kulturminnene.

Greibrokk har opparbeidet seg betydelig kunnskap om faget og en av oppfordringene hans er at en ved restaurering av steingjerder som har ramla ned, ikke fjerner bunnsteinene. Disse står oftest igjen som fundament og vil fortelle mye om formen og størrelsen på gjerdet. Et annet moment er at det er viktig med årlig vedlikehold av steingjerdene slik at forfallet ikke får mulighet til å utvikle seg.

Det var stor interesse for kurset; hele 18 deltakere fikk i løpet av to dager lærdom og inspirasjon til å sette i gang med restaurering av steingjerder på egne eiendommer. Ved at flere går sammen om et arbeid ser en at det faktisk monner, noe arbeidet med det kraftige doble steingjerdet på Neset er et godt eksempel på.

   

Stein på stein praksis i tørrmuring

Man stabler ikke et steingjerde – det skal mures. (Foto: Elizabeth Kaddan)

Økonomi og tilskudd
Restaurering av steingjerder kan være et omfattende arbeid, og det gjelder derfor å komme fram til tiltak som lar seg gjennomføre økonomisk og arbeidsmessig. Istandsetting for bruk gir størst sikkerhet for at gjerdet vil bli vedlikeholdt i framtida; enten det er til bruk i gårdsdriften eller som en attraksjon. Ved restaureringstiltak kan det søkes tilskudd fra SMIL-ordningen gjennom kommunen.

I regionalt miljøprogram gis det tilskudd til vedlikehold av buveier. Det er ikke tilskuddsordning for vanlige steingjerder. En buvei skal ha steingjerde på den ene eller begge sider og det er et krav at den er registrert i Askeladden. I Vest-Agder gis det et årlig tilskudd på kr 3,- pr. løpemeter, inntil kr 3000,- pr. buvei.

Kontaktperson: Elizabeth Kaddan, FMVA.  eka@fmva.no
 

Agderjuletre

Agder Pyntegrøntlag tar mer ansvar for juletrenæringa på Agder. Gjennom prosjektet “Agderjuletre 2012” vil pyntegrøntlaget sørge for at nye juletreprodusenter på Agder får del i de erfaringene etablerte produsenter har.

Norge et land med god juletrekompetanse
Norsk Pyntegrønt har vært gjennom et turbulent år etter mange år med høg aktivitet.  Sammen med Bioforsk og forskere ved Norsk institutt for skog og landskap er det utført forskning som er blitt lagt merke til langt utover landegrensene. Norge er satt på kartet internasjonalt som et land med svært god kompetanse i produksjon av juletre. Juletrenæringa på Agder og i Rogaland har hatt god nytte av denne forskninga og har også i stor grad tatt del i den ved å være verter og deltakere i prosjekter.

LMD redder Norsk Pyntegrønt
Norsk Pyntegrønt har i løpet av siste året mistet to av sine mest erfarne rådgivere og redusert bemanninga fra 2 årsverk til 1,5 årsverk. Dette skjer samtidig med at interessen for satsing på juletre er økende og at juletre nå i noen områder er blitt en viktig leverandør av penger til skogfondsordninga. På denne bakgrunnen fant Landbruks- og matdepartementet det i april i år riktig å bevilge 1 million kroner til gjeldslette, halvparten fra sentralt inntrukne rentemidler i skogbruket. Denne støtten sammen med støtte fra Rogaland og Agder er avgjørende for at juletrenæringa fortsatt har en rådgivningsorganisasjon med god kompetanse i denne landsdelen.

Fjelledelgran i Kvinesdal juni 2011

Det plantes mye fjelledelgran på Agder, og den ser ut til å trives godt i dalsidene her. Norge er kanskje det landet i Europa som har best kompetanse i produksjon av fjelledelgran. (Foto: Fjelledelgran i Kvinesdal juni 2011; Halvdan Jakobsen, FMVA)

Lokale krefter tar ansvar
Styret i Agder Pyntegrønt er opptatt av at produsentene på Agder fortsatt skal ha et aktivt miljø som bringer næringa videre.  Agder Pyntegrønt har derfor tatt større ansvar for å formidle egen kompetanse til nye i næringa. Gjennom prosjektet “Agderjuletre 2012” blir det organisert erfaringsgrupper og “coaching” av nye produsenter. Laget vil både kjøpe tjenester av Norsk Pyntegrønt og mer aktivt bruke egne ressurser til å formidle erfaringer og kunnskap til de rundt 40 personene som vurderer å investere i produksjon av juletre på Agder. 

Forskning og innovasjon viktig for vitalitet i næringa

Laget er også opptatt av at det fortsatt brukes ressurser å få fram ny kunnskap som kan bringe næringa videre, m.a. kunnskap som kan være med på å bedre kvalitet og redusere risiko for klimaskader.  To ekstremt kalde vintrer har aktualisert dette behovet. Sammenhenger mellom lokale variasjoner i næringstilgang, jord, terreng, arter, provenienser og kvalitet og skade på juletre er fortsatt aktuelle forskningstema. Likeså er det viktig å være i forkant av problemer med skadedyr og sjukdommer som kan utvikle seg til epidemier i juletreplantasjer.

Representanter for Agder Pyntegrønt uttrykte nylig i møte med Fylkesmannens landbruksavdeling i Vest-Agder bekymring for at forsknings- og utviklingsaktivitetene kan lide som følge av de økonomiske vanskeligheter som Norsk Pyntegrønt har hatt siste året. Det er stor vilje i laget til å stå på lokalt for å ta vare på den utviklinga som er i gang og for å bringe den videre.

Kontakt: Halvdan Jakobsen, hja@fmva.no, tlf. 38 17 67 33 og
Lars Birkeland, annekarinbirkeland@hotmail.com
tlf. 952 70 772.

    
Et Agderjuletre (Abies nordmandiana) får “juleklippen”; nederste greinkranser skal bort og unødig lange sidegreiner blir stusset; erfaringsgruppa i aksjon juni 2011.

Et Agderjuletre (Abies nordmandiana) får “juleklippen”; nederste greinkranser skal bort og unødig lange sidegreiner blir stusset; erfaringsgruppa i aksjon juni 2011. (Foto: Halvdan Jakobsen)

 

Tingparken i Hægebostad – bestialsk åpningsutstilling

Etter mange års arbeid ble den nye Tingparken i Hægebostad endelig åpnet på St. Hans 2011! Tingparken består av et nytt bygg på 1400m2, og 65 daa kultur- og naturlandskap spekket med steinsettinger og gravhauger fra jernalderen – med tilhørende fargerike sagn og myter.

Tingparken i Hægebostad

Vest-Agder fylkeskommune og Hægebostad kommune har gått sammen om å kjøpe eiendommen og reise bygget. Fylkeskonservatoren vil få ansvar for produksjon og faglig oppfølging. Fylkesmannens landbruksavdeling har bidratt med utviklingsmidler i planleggingsfasen, mens vår tekniske planlegger (mens han ennå var hos oss) sto for uttegning av bygningen i tett samarbeid med prosjektgruppa.

Fylkesmann Ann-Kristin Olsen plantet bjørk og klippet snor på åpningsdagen, og mange godord og takksigelser ble overlevert til de mange involverte mens prominente gjester spiste rømmegrøt og spekemat. Tingparken er et godt eksempel på lokal tålmodighet og regionalt samarbeid, og at mange vil bidra når man vet hvor man skal. Samtidig er det nå det store arbeidet begynner. Opplegget er klart – nå skal de interesserte besøkende tas i mot, og historiene formidles.

Hægeland – der historien ligger oppe i dagen
Erling Stokkeland har ledet arbeidet. Han driver selv Heddan gård i kommunen, en av de mest solide gårdsturismeanleggene i Vest-Agder. Han er opptatt av Tingparkens effekt for reiselivet, både i kommunen og i indre Agder. “- Det er ikke nok med fantastisk natur, vi må ha noe mer å tilby”, sier han til Farsunds Avis. “- Dette vil gjøre Hægebostad kjent for mange flere. I Farsund har man Lista-strendene, i Lindesnes fyret. I Hægebostad har vi historie. Vi er så få folk her oppe, så vi har ikke fått ødelagt så mye. Her ligger historien oppe i dagen”.
Han håper på mange besøkende året rundt, “— Flere steder i Hægebostad går marginalt. Får vi flere turister, vil det hjelpe på det lokale næringslivet, som igjen er med på å sikre bosetting, og som igjen er med på å trygge framtida.”

“Dei onde gamle dagar”
Tingvatn i Hægebostad har vært kjent som tingsted fra gammel tid og fram til 1688. Skriftlige kilder fra middelalderen stadfester at stedet var sentrum i Vats Tinghå, som omfattet Hægebostad, Grindheim, Bjelland og Eiken. Her ble det holdt bygdeting der folk kunne få tinglest skjøter og dokumenter, og det ble holdt rettssaker i den steinsettinga som kalles “dommerringen”. I nærheten lå også Galgebakken, der dommene ble effektuert. Åpningsutstillingen “I dei onde, gamle dagar” tar utgangspunkt i dette, og det er blitt en bestialsk opplevelse! Her er det ekte varer, som for eksempel bøddeløks, galge og gapestokk, som man nærmest kan ta og føle på. Bøddeløksa var i bruk helt fram til 1820-årene. At det ikke er så altfor lenge siden slike ting var i bruk her i landet, og fortsatt er i bruk andre steder, kan få oss til å grøsse. Utstillingen inviterer imidlertid til en mer skrekkblandet fryd, for her er det mye næring til gode og onde historier.  Alle dødsdommer på 16- og 1700tallet er presentert – hvem som ble dømt for hva, og hvordan de skulle avlives. Straffesakene handlet om trolldom, blodskam, tyveri og ugudelighet – og de ble halshogd, brent, hengt og torturert. Hodene ble satt på stake, og arkeologene antar det er mange hodeløse skjelett å finne når de begynner å lete. 
 
Kontaktperson: Unni Svagård usv@fmva.no.
 

Bær på Agder i bilder

‘Norsk Landbruksrådgivning Agder’ og ‘Agder Bær og Grønt AS’ er hovedaktører i utvikling av produksjon og omsetning av bær på Agder. Nærprodusert og økologisk er hovedtema i prosjektene. I mange år har værvern vært et hovedtema; utvikling av bærproduksjoner under et tak som verner mot uvær av ymse slag.

Økologisk jordbæråker 

Norsk Landbruksrådgivning Agder (NLR-Agder) har en hovedrolle i utvikling av lønnsom økologisk produksjon av jordbær på Agder. Rådgiver Jan Karstein Henriksen og saksbehandler for økologiske produksjoner hos FMVA Hans Bach-Evensen i forsøksfeltet hos Søgne Jordbær DA
Foto: Halvdan Jakobsen.

Jordbærselger

Karl Yngve Kristensen) i forgrunnen) har sammen med sønnen Aleksander, (bak) 335 vinterfôra sau, 180 daa jordbær og 15 daa grønnsaker for egne utsalg; et og et ekte “Bondens marked” på torget i Kristiansand.
Foto: Halvdan Jakobsen.

Sørlandsbær

Sørlandsbær; kortreist i gjennomsiktig emballasje. Produsentene bringer alle bæra sine “til torgs” sjøl, enten det er til egne utsalg eller til kjedebutikken på Sørlandet.
Foto. Halvdan Jakobsen

Søtkirsebær i tunnell

All produksjon av søtkirsebær på Agder er under tak. Norsk Landbruks-rådgivning Agder og det lokale morelldyrkerlaget har vært hovedaktører i denne utviklinga. 
Foto: Halvdan Jakobsen

Her trekkes det fuglenett over et nytt produksjonsfelt

Her trekkes det fuglenett over et nytt produksjonsfelt på 13,5 daa i Spangereid, Lindesnes kommune.
Foto: Halvdan Jakobsen.

Kontaktperson:  Halvdan Jakobsen, hja@fmva.no.

Til toppen