Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Vest-Agder 3/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet om gartnerinæringa på Agder.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

Gartnerinæringa på Agder – avvikling eller utvikling?

Agder Gartnerlag og Fylkesmannen i Vest-Agder tok i 2009 initiativ til en analyse av gartneristrukturen på Agder.  Bakgrunnen er både den bekymring som noen i næringa har for ei utvikling som fører til avvikling av små og mindre veksthusbedrifter og det håpet som nye idéer og nye generasjoner gir.

Veksthus var opprinnelig ei tilleggsnæring på garden. Den vokste raskt til å bli hovednæring.

Veksthus var opprinnelig ei tilleggsnæring på garden. Den vokste raskt til å bli hovednæring. (Foto: Halvdan Jakobsen)

Rapporten "Avvikling eller utvikling av mindre veksthusbedrifter på Agder» foreligger nå. Det er en rapport om arbeidsplasser for 278 personer og 112 årsverk på Agder, da er ikke de største bedriftene tatt med.

Det er en rapport om ei næring med røtter i landbruket men som er på veg ut av landbruket, bort fra bygda. Markedskreftene fører til større enheter og mer sentral plassering av bedrifter; bedrifter på bygda avvikles med den generasjonen som nå går i pensjon.

Forskjeller mellom Aust- og Vest-Agder
Det ser ut som om denne utviklinga er kommet lengre i Aust-Agder enn i Vest-Agder. Det flere yngre gartnerieiere i Aust- enn i Vest-Agder; generasjonsskiftet går raskere. Viljen og evnene til å investere og vedlikeholde bedriften er større i Aust- enn i Vest-Agder. Veksthusarealet har økt med 50 prosent i Aust-Agder de siste 25 år mens det i Vest-Agder har minket med 8 prosent i samme perioden. I Aust-Agder er også gjennomsnittlig veksthusareal per bedrift dobbelt så stort som i Vest-Agder; 4 076m2 mot 2 000m2.  Noen få store bedrifter i Aust-Agder trekker opp gjennomsnittet.  Aust-Agder er også «det store planteskolefylket» med ei sysselsetting på 36 årsverk mot bare ett i Vest-Agder.

Markedsorientert næring
Veksthusnæringa har i mye større grad måtte tilpasse seg markedskrefter inkludert konkurranse fra import enn det øvrige landbruket har måttet. Dette kan forklare «handelsgartneriet»; at mye av inntekta kommer fra egne utsalg.

Kjøp og salg av planter er blitt viktigste inntektskilde for mange mindre gartnerier.  Mye av dette er direkte import fra produsenter i utlandet.

Kjøp og salg av planter er blitt viktigste inntektskilde for mange mindre gartnerier. Mye av dette er direkte import fra produsenter i utlandet. (Foto: Halvdan Jakobsen)

Næring i flukt fra bygda?
Det er mange faktorer som trekker gartnerinæringa bort fra bygda; avstander til markeder og kostnader til transport er noen.  Energi, miljø og jordvern kan også være lokaliseringsfaktorer som fører til at nye etableringer ikke kommer på gardsbruk men i eller nær industriområder.

Næring som søker nye veier?
Det er også en historie om entusiaster som finner på noe nytt og som bringer bedriften videre til en ny generasjon. Om bedrifter som går inn i grensesprengende prosjekt med fisk og tomat under samme tak.  Rapporten forteller om noen i næringa som takler utfordringene og legger grunnlaget for nye arbeidsplasser både med og uten offentlige tilretteleggere på laget. Den utfordrer både næringas aktører og de offentlige tilretteleggingsinstitusjonene til mer samhandling.

Kontakt: Halvdan Jakobsen, [email protected].
 

Kulturlandskapsprisen i Vest-Agder 2011 er tildelt Vidar og Gudbjørg B. Løvdal

Kulturlandskapsprisen i Vest-Agder 2011 er tildelt Vidar og Gudbjørg B. Løvdal

Familen samla i fint kulturbeite med 20 gravhaugar. (Foto: Ole Steffen Gusdal)

Kulturlandskapsgruppa i Vest-Agder grunngir tildelinga på følgjande måte: "Prisvinnarane driv med stort pågangsmot og dyktighet aktivt og moderne landbruk i eit verdifullt kulturlandskap på Tjomsås i Vennesla kommune.

Gjennom skjøtsel av vel 500 dekar jordbruksareal bevarer og synleggjer Vidar og Gudbjørg eit verdifullt kulturlandskap rikt på kulturminne. Dei er gode representantar for dei mange bønder som gjennom sitt arbeid tar vare på verdifulle kulturlandskap i Vest-Agder. Dette er viktig i ei tid då hovudutfordringa i Vest-Agder er å hindre gjengroing av verdifullt kulturlandskap.

Vidar og Gudbjørg er vidare besøksgard for Bringsvær leirskule. Gjennom eige undervisningsopplegg på garden får mange elevar gode opplevingar og kunnskapar om jordbruk og verdiane i kulturlandskapet.

Mange får òg oppleve det vakre kulturlandskapet gjennom sykkel- eller fottur på sledevegen eller fjellmannsvegen som er merka og restaurert gjennom området".

Prisen blei delt ut 14. august 2011 på Evje under landbruksmessa "Naturligvis".

Kontakt: Ole Steffen Gusdal: [email protected].
  

Overvåkningsprosjekt i slåttemark på Kristiansand lufthavn Kjevik

"På Kristiansand lufthavn Kjevik er det til sammen 160 dekar med artsrik tørreng. Antakelig er dette en av de største arealmessig kjente forekomstene av slik eng i Norge", forteller Ellen Svalheim (Bioforsk). Hun og Harald Bratli (Norsk institutt for naturforskning, NINA) har vært på Kjevik i forbindelse med et nylig igangsatt overvåkningsprosjekt finansiert av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet går ut på å finne ut hvilken vegetasjonsforflytningsmetode som egner seg best for å ta vare på det biologiske mangfoldet.

SAS i slåttemark på Kjevik.

SAS i slåttemark på Kjevik. (Foto: Ellen Svalheim)

Sikkerhetssonene rundt rullebanen på Kjevik må oppgraderes for fortsatt å ha godkjenning fra Luftfartstilsynet. Utbyggingen som da må skje, vil berøre 25 dekar, altså 16 % av slåtteenga, under anleggsfasen.

I dag er Kjevik flyplass med i Handlingsplan for slåttemark, og får også midler av Direktoratet for naturforvaltning til skjøtsel som slått og rydding.

- Når inngrep i verdifulle og artsrike lokaliteter ikke er til å unngå, må vi forsøke å finne ut hvilke anleggsmetoder som gir minst skader på biomangfoldet. Dette gir oss muligheten til å teste ut ulike metoder, og hvor mye de ulike koster. Dette vil være nyttig kunnskap som vil kunne være anvendelig også ved seinere anledninger, forklarer Ellen Svalheim.

Kontakt: Elisabeth Kaddan, [email protected].
 

Sørlandsjuletreet ut i verden

Gorden Haaland, rådgiver i Norsk Pyntegrønt, sier at Sørlandet byr på noen av de beste dyrkingsvilkår i Europa for fjelledelgran. Juletrefeltet av fjelledelgran til Johannes Løvland på Gyland er et godt bevis på det.

Juletredyrker Johannes Løvland, fra Gyland i Flekkefjord kommune. I bakgrunnen et felt med fjelledelgran som skal til Bodø.

Juletredyrker Johannes Løvland, fra Gyland i Flekkefjord kommune. I bakgrunnen et felt med fjelledelgran som skal til Bodø. (Foto: Elisabeth Kaddan)

Det er aktører i det europeiske markedet som antyder at om det var tusen slike felt på Agder så skulle de kunne selge alt til en lønnsom pris. Men i år er det Bodøværinger som har fått førsteretten til Johannes sine flotte fjelledelgran. Johannes Løvland er juletredyrker på heltid, - året rundt. Det er hovedinntekten fra småbruket han og familien driver.

Sørlandet har mulighetene
Det blir ikke flotte juletre uten at hvert enkelt tre får det stell det trenger. Fjelledelgrana hos Johannes Løvland er et resultat av den unike kompetansen som er utviklet over mange år i Norge og som han har fått ta del i. Johannes Løvland var klar på det punktet. Gorden Haaland, rådgiver i Norsk Pyntegrønt, bekrefter at rådgivingstjenesten bygger på praktiske erfaringer og resultater fra forskning og utvikling over mange år.

Sørlandet har ikke bare noen av de beste områdene for produksjon av fjelledelgran til juletre; vi har nærhet til store markeder og vi har den kompetansen som vi trenger for å lykkes. Prisene i aktuelle markeder i Europa følger prisene i Norge og det er kortere til disse markedene fra Sørlandet enn det er til Bodø. Det er muligheter og plass for mange til å gjøre det som Johannes Løvland gjør.

Ungdommen interessert
Agder Pyntegrøntlag inviterte de som var interessert i juletre på Sørlandet til å se juletrefeltene til Johannes Løvland og til å høre om hva som skal til for å få slike felt som han har. 75 personer møtte, mange av dem ungdommer under utdanning.
Juletrenæringa er ei næring som gir muligheter for ei årsinntekt fra eget arbeid på garden. Med dagens priser på juletre er det muligheter for en profesjonell juletredyrker å ha ei anstendig årsinntekt ved å plante juletre på 10 daa i året hvert år; og se til at hvert tre får riktig stell til rett tid.

Næringa er ikke avhengig av statlige overføringer eller tollbeskyttelser. Men det er ei næring som krever langsiktig planlegging; det tar ca. 10 år fra planlegging til salg. Om ungdommen skal kunne satse i denne næringa er det nødvendig å finne gode nok ordninger til slike investeringer. 

Juletre er et satsingsområde for bygdeutvikling på Agder og det finnes støtteordninger for de som vil ha juletreproduksjon som yrke. Når produksjonen er etablert er det produsentens dyktighet og markedet som i hovedsak avgjør lønnsomheten på det enkelte bruk, ikke overføringer fra staten.

Flere av ungdommene fra skolen i Lyngdal viste stor interesse for juletreproduksjonen; kanskje finner vi de igjen om noen år som ledere i ei stor eksportnæring? Vi har ca. 14 000 dekar med juletre i Norge i dag. Vi har kompetanse, marked og arealer til å mangedoble det. Det er folkene vi trenger.

   
Juletrebyen Kristiansand: Advent gikk inn med 300 juletre levert på døra til butikker og restauranter i Kvaderaturen.

Juletrebyen Kristiansand: Advent gikk inn med 300 juletre levert på døra til butikker og restauranter i Kvaderaturen. (Foto: Halvdan Jakobsen)

Kontakt: Halvdan Jakobsen [email protected].
 

Satsing på utmarksnæring i Agder

Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder og Innovasjon Norge ønsker å bidra til videre utvikling av utmarksnæringen på Agder. Aktuelle personer i kommunene samt større aktører innen utmark, reiseliv og overnatting var derfor invitert til en samling på Evjemoen onsdag 15. november. Det ble også avholdt to lokale møter der mindre aktører innen utmarksnæringen var invitert. Målet for samlingen var å gi en innføring om markedsføring av utmarksprodukter, jakt, fiske og overnatting på nettet.

Rundt 30 personer deltok i møtet på Evje. Personer fra to aktuelle nettportaler, Inatur og Scanatura, presenterte sine tilbud og muligheter for markedsføring og nettsalg. Reiselivsnæringen bidro med råd om hvordan bli funnet på nett og bli mer profesjonelle i markedsføringen.

Deltakerne på møtet kom med positive tilbakemeldinger på innhold, og det snakkes allerede om at noen aktører ønsker å gå sammen for å utvikle et felles prosjekt på innlandsfiske. 
  

Hva lærte bærdyrkerne på Agder av årets våte sommer?

Sørlandsk morell og tomat dyrket under tak i godt selskap

Sørlandsk morell og tomat dyrket under tak i godt selskap. (Foto: Halvdan Jakobsen)

Sommeren 2011 var våt.  De økologiske jordbæra regnet bort. Gråskimmel og andre soppsykdommer ødela avlinga. På Agder var det forventet 15 tonn økologiske jordbær, det blei 2 tonn. 

Værvern som strategi for kvalitet og forutsigbarhet
Konvensjonelle jordbærdyrkere slet også, det kom mye våte bær i korgene.  Noen hadde betydelig avlings- og kvalitetstap, andre traff bedre med plantevernet og fikk ei tilfredsstillende avling på friland.

Helt siden «landvikhusa» på 60-tallet har bærdyrkere på Agder satt tak over noe av bærproduksjonen.  Værvernet til bær har gjennomgått ei utvikling fra små solfangere og lave plasthus til romslige tuneller satt opp i blokk. På sekstitallet var målet tidligproduksjon og de gode prisene som fulgte med det. Et halvt århundre seinere er målet også bedre kvalitet, større forutsigbarhet og reduksjon av risiko for vær- og klimaskade og sjukdommer som er assosiert med mye regn. 

Morellproduksjonen på Agder har ikke vært bedre enn i år, takket være at dyrkerne nå mestrer produksjonen i tunell. Det blei gode avlinger og bra kvalitet.  Bringebær i tunell gikk også bra.  Det som kom på markedet av økologiske jordbær var også dyrket med værvern. 

En plommeprodusent spør seg selv om det er en god idé å sette plommene under tak også, - avlinga i år blei ødelagt av regn og de sjukdommer som følger med det fuktige været.

Mer værvern på Agder?

Tuneller brukt som værvern over nyplanta morell på Gahre i Spangereid. Arbeidet med å sette opp tuneller, trekke plast og fuglenett går raskt med trente folk og godt utstyr.

Tuneller brukt som værvern over nyplanta morell på Gahre i Spangereid. Arbeidet med å sette opp tuneller, trekke plast og fuglenett går raskt med trente folk og godt utstyr. (Foto: Halvdan Jakobsen)

En av de største aktørene i økologisk bærproduksjon i Storbritannia er Haygrove, de dekker hele dagligvarehandelens behov for øko-bær i England.  Samme firmaet har også vært en hovedaktør i utviklinga plasttuneller for værvern.   De har i større grad lyktes med slik produksjon enn Agder har.

ammen med Fylkesmannens landbruksavdeling i Vest-Agder har produksjonsmiljøet på Agder i desember invitert den rådgiveren som Haygrove bruker til å dele sine erfaringer med produsentene på Agder.  Erfaringene fra sesongen 2011 gjør at det nå er flere på Agder som vurderer å sette tak over bæråkeren.

Kontaktperson: Halvdan Jakobsen [email protected].

      
"Bær på fat" - det var ikke bare størrelse som var av «varierende kvalitet» i 2011, - mange slet med råte og svart hams, "regntid" er ikke ideelt for jordbær på friland.

"Bær på fat" - det var ikke bare størrelse som var av "varierende kvalitet" i 2011, - mange slet med råte og svart hams, "regntid" er ikke ideelt for jordbær på friland. (Foto: Halvdan Jakobsen)

 

Når damer starter business..

Interreg-prosjektet Women in business (WiB) nærmer seg slutten. På avslutningskonferansen i Frederikshavn (DK) i november, ble forskningsrapporten «Nettverk, vekst, innovasjon» presentert. Det ble også lansert en ny «Skagerrak-modell» for innovasjonsprosesser i bedriftene. Det arbeides med en oppfølging av dette 3årige prosjektet – både fordi samarbeidet mellom regionenen Agder, Nord-Jylland og Västra Götaland begynner å «sette seg», og fordi prosjektresultatet gir de respektive supportsystemer et klart signal om en annen tilnærming til grunderskap.

KVU for Kristiansandregionen – Fylkesmannen støtter innføring av veiprising

Fylkesmannen i Vest-Agder har uttalt seg til KVU (konseptvalgutredning) for samferdselspakke for Kristiansandsregionen. Fylkesmannen slutter seg til utredningens konklusjon om at Ytre ringveikonseptet bør velges. Fylkesmannen støtter at det innføres veiprising som grunnlag for til å begrense og styre trafikken.

Statens Vegvesen har lagt fram konseptvalgutredning (KVU) for samferdselspakke for Kristiansandsregionen. Konseptvalgutredningen omhandler strategier for mulige framtidige transportløsninger i regionen og analyserer både areal og transportspørsmål fram mot år 2040.

Etter at det blei utredet en rekke reindyrkede konsepter i løpet av planprosessen blei disse satt sammen til to konsepter. Dette er konsept Redusert biltrafikk og konsept Ytre ringvei.

Det ser ut til å være vanskelig å få redusert trafikken til et lavt nok nivå ved konsept Redusert biltrafikk, og det er mange positive virkninger med Ytre ringveikonseptet.  Fylkesmannen vil derfor støtte utredningens konklusjon om å anbefale konsept Ytre ringvei.

Som grunnlag for valg av dette konseptet legger Fylkesmannen vekt på at det i første fase iverksettes tiltak for å begrense og styre trafikken (veiprising).  Fylkesmannen mener at veiprising er et fleksibelt system som kan brukes til å begrense og regulere trafikk utfra det som er mest formålstjenlig i ulike områder og ulike tidsrom. Et slikt system vi også utjevne konkurransevilkårene i byområdet. Ulik avgift til ulike tider på døgnet kan imøtekomme kravet i dagens belønningsavtale med staten om ”rushtidsavgift eller restriktive tiltak med tilsvarende effekt”.  Dette "verktøyet" vil være nyttig i begge konseptene og vil også være nyttig om en i framtida kommer til å velge andre løsninger enn disse konseptene.

Det er også viktig at det satses sterkt på kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk, og at denne satsinga kommer de tidligste fasene. Fylkesmannen mener at en ny ytre ringvei har klare positive virkninger for beredskap og samfunnssikkerhet, i tillegg til transportmessig effektivitet og robusthet.

Fylkesmannen mener at det i utredningsprosessen burde vært større fokus på klimavirkninger og på tog som transportmiddel. Fylkesmannen påpeker at det må legges vekt på hensynet til dyrket mark og til vassdragsnatur i videre planlegging, spesielt i Kjevik-området og Eg-området.

Kontakt: Jørgen Sæbø,  [email protected].
 

Ny avvirkningsrekord i Vest-Agder

2011 ser ut til å bli et nytt topp år for skogbruket i Vest-Agder. Samlet avvirkning pr. november 2011 har allerede passert fjorårets avvirkningsrekord.

I de første 11 månedene er det innmeldt ca. 237 000 m3, og sammenliknet med 2010 var det innmeldt et hogstkvantum på 208 000 m3 for hele året. Estimert totalavvirkning for 2011 ser ut til å komme opp på ca. 250 000 m3, noe som tilsvarer en økning på ca. 20 prosent fra fjoråret. Tidligere har gjennomsnittlig hogstkvantum i Vest-Agder ligget på ca.150 000 m3. En økning til 250 000 m3 gjør at førstehåndsverdien på avvirkningen kommer til å passere ca. 85 millioner kroner dette året. I de siste årene er det tatt ut en større granandel (65-70 prosent), noe som også gjelder for 2011. Det er gledelig å se at avvirkningsvolumet i Vest-Agder øker, men samtidig ser en at de totale investeringene innen skogkultur og ungskogpleie ikke har fulgt samme utvikling. Det er derfor et mål om å øke aktiviteten innen planting og ungskogpleie i Vest-Agder i årene som kommer.

Avvirkning for salg 2001- november 2011 Vest-Agder

Avvirkning for salg 2001- november 2011 Vest-Agder (Kilde: FM Vest-Agder)

Kontakt: Una Glende Janson,  [email protected].

Til toppen