Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Hedmark 1/2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om stor interesse for årets beitekonferanse i Hedmark.

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om stor interesse for årets beitekonferanse i Hedmark.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.   

Stor interesse for årets beitekonferanse i Hedmark

Årets beitekonferanse samlet rundt 80 deltakere. Deltakerne var hovedsakelig fra næringa, men også landbruksforvaltningen, Mattilsynet og rådgivningstjenesten var godt representert.

De årlige beitekonferansene er en viktig møtearena for næring og forvaltning. Vi har stort fokus på faglig innhold og informasjonsutveksling. Konferansen skal gi deltakerne nyttig faglig oppgradering på ulike tema knyttet til utnytting av beiteressursene. Årets beitekonferanse hadde hovedfokus på utmarksbeitekvalitet, hvordan opprette gode innmarksbeiter, storfe på utmarksbeite og gjerder, både i forhold til praktisk utforming og rettslige vurderinger. Mattilsynet hadde en viktig post på programmet, der velferd for beitedyr var hovedtema. Her ble tap av sau til rovvilt belyst med tanke på hva som er Mattilsynets rolle og hva som er beitebrukerens ansvar.

Konferansen arrangeres i samarbeid mellom landbruks- og miljøvernavdelingene hos Fylkesmannen.

Beite på artsrikt innmarksbeite

Beite på artsrikt innmarksbeite (Foto: Karoline Finstad Vold)

 
Flisfyrt kyllingproduksjon

To av Hedmarks største kyllingprodusenter varmer opp kyllingrommene med flisfyring basert på virke fra egen skog. Med gårdenes 2 konsesjoner produseres det 240 000 kyllinger i året.

Grønn Varme i Landbruket arbeider aktivt med at det blir etablert gardsvarmeanlegg basert på lokale energiressurser over hele fylket. Hos Per Jørgen Murud i Alvdal kommune er det nå bygget et av de største flisfyrte gardsvarmeanlegg i Hedmark. Anlegget på 200 kW ble satt i drift denne vinteren. Det forsyner 1.750 m2 kyllingrom, verksted, potetsorteringsrom samt en kårbolig med varme basert på egenproduserte, miljøvennlige og fornybare energiressurser. Gårdbrukeren forteller at han på det kaldeste kunne bruke olje for 25.000 kroner i måneden. Dette er nå historie, i stedet regner han med å bruke et fliskvantum tilsvarende et volum i fast mål på 200 m3 trevirke i løpet av et helt år. Basis er tørrgran og -furu, men etter hvert skal det også brukes flis fra bjørk.

I Nord-Østerdal er det store fjellbjørkressurser. Murud presiserer at flisstøtteordningen er avgjørende for å få tatt mer av disse ressursene i bruk. Ordningen skaper aktivitet og gjør det mulig å ta ut virke til en akseptabel kostnad samtidig som man driver kulturlandskapspleie. 

De andre produksjonene på gården omfatter poteter, gras og sau. Per Jørgen er også medeier i et entreprenørselskap som har leieproduksjon av energiflis som hovedaktivitet.

Olav Murud konstaterer at varmen er bra.

Olav Murud konstaterer at varmen er bra. (Foto: Eiliv Sandberg)

 
Tap av dyrka mark i Hedmark – samferdselstiltak er fortsatt den største utfordringen

I Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken - Velkommen til bords er ett av målene å legge til rette for økt matproduksjon. Hedmark er et av de store landbruksfylkene med ca. 1 mill. daa dyrket mark. På disse arealene skal maten produseres, men konkurransen om bruken av arealene er stor.  

De foreløpige KOSTRA-tallene som ble lagt frem den 15. mars, viser at det totalt ble omdisponert ca. 6100 daa dyrka mark i Norge i 2011, og om lag 300 daa av dette i Hedmark.  Dette betyr at fylket har nådd ”sitt” jordvernmål, en omdisponering som ikke overstiger mer enn 40 fotballbaner i året... Utsiktene for de neste årene er imidlertid ikke så gode. Det er et generelt høyt aktivitetsnivå rundt byene med påfølgende omdisponering til boliger, idrettsanlegg, industri og samferdselstiltak.  Videre er flere større veg- og jernbaneprosjekter på trappene. Ny E6 gjennom Stange, Hamar og Ringsaker kommuner, riksveg 3/25 gjennom Løten kommune, riksveg 2 gjennom Sør-Odal kommune og nytt dobbeltspor på Dovrebanen går gjennom svært viktige og verdifulle jordbruksområder. Hvert prosjekt vil i årene fremover beslaglegge flere hundre dekar av den aller beste dyrka marka i fylket.

Valg av trase er utvilsomt den mest avgjørende faktoren for beslag av dyrka mark. Samtidig ser vi at videre detaljplanlegging har stor betydning for det endelige resultatet. Fylkesmannen i Hedmark Sylvia Brustad har derfor tatt initiativ til et tettere samarbeid med Statens vegvesen Region øst. Gjennom økt samarbeid er det mulig å komme frem til løsninger som bedre ivaretar jordverninteressene samtidig som viktige trafikksikkerhetshensyn ivaretas. Valg av trasé, omlegging av lokalveger, arrondering av restarealer, etablering av gang- og sykkelveger, kryssløsninger, støyskjerming, viltgjerder m.m. er tema som blir diskutert og som i sum betyr mye for det endelige arealbeslaget.

Store veiprosjekter beslaglegger dyrka mark. Store veiprosjekter beslaglegger dyrka mark.

Store veiprosjekter beslaglegger dyrka mark. (Illustrasjonstegning)

 
Hva gjør jeg med den gamle låven?

Fylkesmannen i Oppland og Hedmark har sammen med prosjekteier Mjøsmuseet høstet mye nyttig og god erfaring i sitt delprosjekt av ”Fornyet bruk av eldre landbruksbygninger”. For å berede grunnen for en videreføring etter prosjektslutt i 2012 ble det arrangert et arbeidsseminar på Lillehammer den 12. mars. Hensikten med seminaret var å belyse behovet for veiledningskompetanse og da med fokus på bondens behov.

Låven på Stepperud Vestre Toten før istandsetting.

Låven på Stepperud Vestre Toten før istandsetting. (Foto: Trond Raddum)

Låven på Stepperud Vestre Toten etter istandsetting.

Låven på Stepperud Vestre Toten etter istandsetting. (Foto: Trond Raddum)

 
Bruk av rapporteringshjemmelen i jordloven

Fylkesmannen i Hedmark har krevd rapportering på saker etter jord- og konsesjonslov i to kommuner. Rapporteringen viser at kommunene har behandlet sakene på en ryddig og god måte.

Jordloven og konsesjonsloven regulerer viktige nasjonale områder. Regelverket skal ivareta en rekke hensyn, som jordvern, kulturlandskap, bosetting, en kostnadseffektiv bruksstruktur og en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Disse hensynene er også blant de som ligger til grunn for de betydelige årlige overføringene gjennom jordbruksavtalen.

Med hjemmel i jordlovens § 3 ga Fylkesmannen i Hedmark pålegg om rapportering til Tynset og Åsnes kommuner. Rapporteringsperioden var april til desember 2011. Begge kommunene ble bedt om å rapportere inn avgjørelser etter jordlovens §§ 9 og 12, og avgjørelser etter konsesjonsloven.

Gjennomgangen av de innsendte sakene viste at sakene er forberedt og fremstilt på en ryddig måte. Faktum i sakene er fremstilt på en måte som gir rask veiledning både for søker og for kontrollerende myndighet. Kommunene har stort sett utarbeidet gode kart som følger sakene. I delingssaker etter jordlovens § 12 er det særlig viktig å vise på kart det som skal fradeles/holdes igjen på selgers hånd. Kravet til saksforberedelse er nedfelt i forvaltningslovens § 17, hvor hovedregelen er at forvaltningsmyndigheten skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Kontaktperson: Seniorrådgiver Jon Jamtli - tlf. 62 55 12 32.

Gammel husmannsstue.

Gammel husmannsstue. (Foto Runa E. Skyrud)

 
Markant økning i plantetetthet

Foryngelsene av gran i Hedmark har hatt en negativ utvikling i forhold til plantet areal og plantetetthet. For mange plantefelt har ikke tilfredsstillende tetthet. Mye tyder nå på at denne trenden er brutt, og vi ser en mer offensiv foryngelse av skogarealene. Det plantes mer!

Figur 1: Utvikling av foryngelse i Hedmark målt i antall planter og antall dekar behandlet areal.

Figur 1: Utvikling av foryngelse i Hedmark målt i antall planter og antall dekar behandlet areal. (Kilde: Skogfondregnskapet)

Skogbruket i Hedmark og Oppland ble før skogkultursesongen 2011 enige om en ny Standard for utplantingstall av gran. Dette var et resultat av et bredt samarbeid mellom næring, forvaltning og FoU-miljøer.

Figur 2: Plantetetthet 1995-2011. Gjennomsnittlig plantetall per dekar.

Figur 2: Plantetetthet 1995-2011. Gjennomsnittlig plantetall per dekar. (Kilde: Skogfondregnskapet)

Tall fra Skogfondregnskapet for 2011 viser at utplantingstettheten har en klar, positiv trend. Snittet for Hedmark er nå 179 planter per dekar, som er en økning på over 8 % fra 2010. Ser man på de lange linjer, nærmer plantetettheten seg nivået på 90-tallet.

Tabell 1: Nyplanting i Hedmark 2011. Plantetall per dekar, fordelt på regioner.
Kilde: Skogfondregnskapet

Region

Ant.
planter

Ant.
dekar

Snitt
pl./daa

Endring
fra 2010

Nord-Østerdal

288 171

1 739

166

+9

Sør-Østerdal

1 390 199

8 774

158

+11

Hamar-reg.

761 921

3 972

 192

+10

Glåmdal

2 058 769

10 642

193

+11

Sum 2011

4 499 060

25 127

179

+13

 

Til toppen