Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Hedmark 2/2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om landbruket – en av bærebjelkene i Hedmark.


Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

Landbruket – en av bærebjelkene i Hedmark

Landbruket og landbruksbasert industri i Hedmark, både jord og skog, gir grunnlag for 14.000 arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5 milliarder kroner. Hele 16 prosent av sysselsettingen og 11 prosent av verdiskapingen i fylket er dermed landbruksbasert. Landbruket står videre for over 20 prosent av sysselsettingen i flere kommuner i Nord-Østerdal, og medregnet industrien for over 20 prosent av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker.

På oppdrag fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Hedmark har Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF), Østlandsforskning (ØF) og Trøndelag FoU, utarbeidet en rapport om landbrukets økonomiske betydning i Hedmark gjennom en kartlegging av samlet sysselsetting og verdiskaping i landbruk og landbruksrelatert virksomhet. Kartleggingen inkluderer virkninger fra både jord- og skogbruket, tilleggsnæringer, landbruksindustri, annen landbruksbasert næringsvirksomhet, samt indirekte sysselsettingsvirkninger (ringvirkninger) av primærlandbruket. Alle tall er brutt ned på kommune-, region og fylkesnivå. Analysen er avgrenset til foredlingsvirksomhet som er avhengig av lokal råvareproduksjon.

Sysselsettingen er fortsatt stor
Primærlandbruket i Hedmark sysselsatte i 2010 nærmere 5.400 personer. Dette tilsvarer noe over 6 prosent av sysselsettingen i Hedmark. Landbruksbasert industri sysselsatte 4.100 personer. Medregnet sysselsatte i undervisning, avlsmiljøer, offentlig og privat tjenesteyting og ringvirkninger på øvrig næringsliv, gir primærnæringene grunnlag for arbeid til 14.000 personer i Hedmark. Dette tilsvarer drøye 16 prosent av sysselsettingen i fylket. Selv om sysselsettingen i primærlandbruket går ned, er den samlede sysselsetting i landbruksbasert virksomhet av stor betydning.

Det er imidlertid store variasjoner mellom regioner og kommuner. Primærnæringene betyr mest i Nord-Østerdal, hvor landbruket står for over 20 prosent av sysselsettingen i flere kommuner. På regionnivå har Hamarregionen størst andel av samlet sysselsetting i Hedmarkslandbruket (37 prosent), fulgt av Nord-Østerdal (30 prosent). 

Landbruket skaper store verdier
På fylkesnivå står primærlandbruket for en samlet verdiskaping på kr 2,5 milliarder årlig (bruttoprodukt), fordelt på 1,3 milliarder i jordbruket, 0,9 milliarder i skogbruket og 0,3 milliarder i tilleggsnæringer. Til tross for at mer enn 50 prosent av brukene driver med tilleggsnæringer, synes de å ha relativt lite betydning i forhold til tradisjonelt landbruk når det gjelder verdiskaping.

NILF-rapport 2012-2

Mjølkeproduksjon på storfe er driftsformen med størst samlet verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i fylket hvor Ringsaker kommune alene står for 25 prosent. Verdiskapingen i husdyrproduksjonene er også stor i Nord-Østerdalsregionen. Glåmdalsregionen er den regionen som har størst verdiskaping i primærskogbruket, og står for nesten 50 prosent av fylkets verdiskaping. Årlig avvirkes det like mye i Glåmdalsregionen inklusive Elverum som hele Kystskogbruket fra Vest-Agder t.o.m. Finnmark.

Landbruksbasert industri i Hedmark står for en verdiskaping på kr 2,6 milliarder, fordelt på kr 1,6 milliarder i jordbruksbasert industri og 1 milliard i treindustri (møbelindustri holdt utenom). Geografisk sett fremstår Ringsaker som den største kommunen, med 31 prosent av samlet verdiskaping i disse næringene i Hedmark.

I sum gir primærlandbruket og landbruksbasert industri en årlig verdiskaping på kr 5,1 milliarder, tilsvarende 11 prosent av verdiskapingen i fylket. I kommunene Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker utgjør landbruk og landbruksbasert virksomhet over 20 prosent av samlet kommunal verdiskaping, og den er over 10 prosent i alle kommunene i Hedmark, unntatt i Nord-Odal, Elverum, Kongsvinger og Hamar.

I verdiskapingsanslagene ligger kun direkte virkninger av landbruket og landbruksbasert virksomhet. Dette er dermed forsiktige anslag, siden indirekte virkninger (ringvirkninger) ikke er med i anslagene om økonomisk verdiskaping (f.eks. landbrukets kjøp av transporttjenester, handel hos den lokale kjøpmannen m.v.).

Hedmark hadde i 2010 over 10 prosent av landets totale jordbruksareal, 19 prosent av skogarealet, 8 prosent av alle aktive jordbruksforetak og 9 prosent av alle landets landbrukseiendommer, men under 4 prosent av befolkningen i Norge.

Utfordrende rovviltsituasjon i Hedmark

 Hedmark har betydelige utfordringer når det gjelder tap av sau på utmarksbeite til rovvilt selv innenfor prioriterte beiteområder. Bjørn og jerv står for den største andelen tap i fylket. Hedmark er for øvrig eneste fylke som har bestandsmål for alle de 4 store rovdyrartene.

Full oversikt over tapene i årets beitesesong får man først etter innsankingen som for de fleste beitelag nå er godt i gang. For fylket sett under ett ser det ut til å være noe mindre skader enn i fjor. Like fullt har enkelte områder, som Hedmarksvidda (prioritert beiteområde), hatt nesten kontinuerlig skadefellingstillatelse enten på bjørn eller ulv gjennom hele beitesesongen.

Det er i alt gitt 53 fellingstillatelser og avslått 11 søknader i 2012. Kun en ulv (Løten) og en bjørn (Stor-Elvdal kommune) er felt på skadefelling. Det er budsjettert med 1,4 millioner kroner i fellingsvederlag til de kommunale skadefellingslagene i 2012.

Skadefelling

Tillatelse

Avslag

Felt

Bjørn:

21

4

1

Jerv

5

0

0

Ulv

27

6

1

Gaupe

0

0

0

Sum søknader:

53

11

2

 
Fellingstillatelser/avslag på søknader om skadefelling, pr 6.9.2012. Tall fra Fylkesmannen
 

Kadaverfunn sau perioden 20. mai -6.sept. 2010-2012

2010            

2011

2012*

Bjørn

269

210

116

Gaupe

16

19

11

Jerv

43

88

21

Kongeørn

46

45

23

Ulv

93

182

117

Fredet rovvilt

9

9

14

Totalt:

476

553

302

Tall fra Rovbasen. * For 2012 kan det være noe etterslep på innlegging av data i rovbase.

Sau på beite.
Sau på beite. (Foto: Karoline Finstad Vold)


Skogsbilveger i de tradisjonelle skogstrøk – trenger vi et løft? Forprosjekt

Det er investert store summer i skogsbilveger. I Hedmark er det bygd nærmere 12 000 km, som tilsvarer en investering på 3,6 milliarder kroner. Årlig vedlikeholdes skogsbilvegene for 12-15 millioner kroner. Dette tilsvarer kun 0,4 prosent av investeringen. Dette beløpet er for lavt til å ivareta investeringene på en god måte.

Fylkesmannen i Hedmark har delfinansiert og deltatt aktivt i et forprosjekt som Glommen Skog SA har gjennomført for å vurdere om det trenges et løft for skogsbilvegene.

Vegene er i hovedsak bygd med stedegne masser og etter vegnormaler som ikke tilfredsstiller dagens krav til nye veger. Dette krever lokal tilpasning for å optimalisere vedlikeholdet. Det foreligger ikke nyere forskning som sier noe om hvordan dagens kjøremønster påvirker standarden, heller ikke hvordan dagens veger vil bli påvirket av et mildere og våtere klima.

Organisering av vegeierne er en kritisk faktor for at nødvendig vedlikehold og ombygginger blir gjennomført. Det gir grunnlag for å si at vegforeningene blir for avhengige av ildsjelene for at de skal fungere godt over tid.

Konklusjonen fra forprosjektet er at det bør initieres et hovedprosjekt med mål om å heve den tekniske standarden på skogsbilvegnettet gjennom å:

  • forbedre metoder for standardheving av eksisterende skogsbilveger.
  • utarbeide vegvedlikeholdsprogrammer som tar hensyn både til lokale forhold og konsekvensene av klimaforandringer.
  • lage gode modeller for vegorganisering som gir økt profesjonalitet og gjennomføringskraft, herunder fornyelse av vedtekter og fordelingsnøkler.

Det er søkt om midler for å gå videre med problemstillingene.

En godt vedlikeholdt skogsbilveg er en forutsetning for effektiv tømmertransport i et mildere og våtere klima.
En godt vedlikeholdt skogsbilveg er en forutsetning for effektiv tømmertransport i et mildere og våtere klima. (Foto: Tore Holaker)
 

Sene, men gode avlinger i Hedmark

Året 2012 har gitt en spesiell vekstsesong ved at det har regnet 2 av 3 dager siden 10. april. Værsituasjonen har gjort det krevende både å få gjort våronn, tiltak i vekstsesongen og høsting til rett tid.

Våronna i Hedmark strekte seg over mer enn to måneder, fra slutten av mars til i begynnelsen av juni. Fylkesmannen vil anslå at så mye som 40 prosent av kornet ble sådd etter 20. mai. Gode vekstforhold med rikelig nedbør har i tillegg medført en forsinket modning.

Det kom dobbelt så mye nedbør som normalt i juli og august. Men, det er bare på mindre områder med dårlig drenering på tung jord at plantevekstene har druknet. For vekstsesongen sett under ett har temperaturen vært tilnærmet normal. 

Kornet som er høstet har gitt bra avlinger av bra kvalitet. Det meste av hveten har holdt matkvalitet så langt. For fylket sett under ett er det en kornavling over normalen, selv om en del områder med tung jord også i år har betydelig avlingssvikt grunnet nedbørsforholdene.

Potetene har hatt mindre tørråte og stengelråte enn i 2011, mens det har vært sterke angrep av potetsikade i slutten vekstsesongen. Avlingene er noe forsinket, men for fylket sett under ett forventes det en avling på normalnivå.

Engvekstene har gitt normal avling ved førsteslåtten. Gjenveksten har vært bra for de som fikk høstet i rett tid slik at andre og tredjeslått er over normalen. I enkelte områder med bæresvak jord har de ikke kommet utpå, slik at det blir bare én høsting der en normalt høster to avlinger. Vedvarende nedbør gjennom hele vekstsesongen har gjort det vanskelig å høste avlinga som tørrhøy.

Trøsking på Hedmarken.
Trøsking på Hedmarken. (Foto: Karoline Finstad Vold)
 

VELG SKOG region øst 

Rekrutteringsprosjektet VELGSKOG ser ut til å gi resultater i økte søkertall til skogutdanningene.

Fylkesmannen i Hedmark initierte allerede i mars 2009 forprosjektet VELGSKOG med varighet frem til april 2011. Prosjektet ble ledet av Skogselskapet i Hedmark. Forprosjektet har vært en suksess både med tanke på å øke antall søkere til skogutdanninger og synliggjøring av merkevaren VELG SKOG i perioden. Prosjektet har også bidratt til økt fokus på rekruttering til landbruket nasjonalt og regionalt, og har også helt klart bidratt til økt kunnskap og interesse for skogbruk.

      

 Velg skog logo

I januar 2012 ble finansieringen klar til å starte opp et treårig regionalt hovedprosjekt ”VELG SKOG region øst”. Fylkesmennene og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland er prosjekteiere. Østfold og Akershus har i ettertid kommet inn i prosjektet med midler fra fylkeskommunene. Skogselskapets Knut Arne Gjems er ansatt som prosjektleder for VELG SKOG region øst.

Regionprosjektet har arbeidet med å rekruttere ungdom til skogutdanning og bli et ansikt for norsk skogbruk utad i markedsføringssammenheng i regionen. Det er videreført og videreutviklet markedsføringsmetoder som forprosjektet har hatt gode erfaringer med. Prosjektet har jobbet for økt søkning til skogutdanningen på videregående nivå (Sønsterud og Valle), høgskolenivå (Campus Evenstad) og på universitetsnivå (UMB, Ås). Siste nytt er en egen Gründercamp på UMB som er under planlegging. Her skal realfagselever fra vgs sammen med skogfagstudenter løse et skogrelatert, utfordrende oppdrag.

Velg skog stand med motorsag og timbersportshow under Jakt og fiskedagene 2012.
Velg skog stand med motorsag og timbersportshow under Jakt og fiskedagene 2012. (Foto: Bent Roger Hegg)

 

Prosjekt- Økt kunnskap om skog og klima

 Skog og klima har vært et sentralt tema i skog- og trestrategien for Hedmark og Oppland. Legger man til målgruppen barn og unge, er dette gode grunner for Fylkesmannens engasjement i prosjektet ”Økt kunnskap om skog og klima”.

Prosjektet gjennomfører bl.a. ”Skog og klimadager” for alle 10-klasser i Gjøvik og Ringsaker. Under disse dagene får elevene tilrettelagt en rundløype de skal igjennom med ulike temaer knyttet opp til skogen som energikilde. Karbonets kretsløp er helt sentralt under disse dagene.

”Vi høgg ved ”er en populær post under skog og klimadagene.
”Vi høgg ved ”er en populær post under skog og klimadagene. (Foto: Bent Roger Hegg)

Dette er et treårig prosjekt i regi av Skogselskapene i Hedmark og Oppland, med mål om å videreutvikle og gjennomføre et undervisningsprogram for grunnskolen. Det er viktig å heve kunnskapen om skogen som en klimanøytral ressurs. Vi er nå ferdige med år 1 av prosjektperioden, og har kommet godt i gang med gjennomføringen av prosjektet. Prosjektleder er Ingfrid Hellerud, Skogselskapet i Oppland.

Delmålene i prosjektet er å gjennomføre skogdager i grunnskolen og utvikle materiell som bygger på praktiske oppgaver. Videre skal prosjektet arrangere lærerkurs og legge til rette for at konseptet skal kunne benyttes nasjonalt med aktuelle samarbeidspartnere.

Beregning av flisvolum er en praktisk oppgave som involverer elevene under skog- og klimadagene.

Beregning av flisvolum er en praktisk oppgave som involverer elevene under skog- og klimadagene. (Foto: Bent Roger Hegg)

 

Stor regional oppslutning om utforming av Regionalt bygdeutviklingsprogram i Hedmark

Produksjonslandskap i Stange vestbygd.
Produksjonslandskap i Stange vestbygd. (Foto: Margrete Nøkleby)

I den nye Landbruks- og matmeldinga er det lagt til grunn at det regionale handlingsrommet skal styrkes, blant annet gjennom etablering av et Regionalt bygdeutviklingsprogram. Målet er å styrke og samordne det regionale miljø- og næringsarbeidet. Fylkesmannen i Hedmark har lagt opp til en bred, inkluderende og parallell prosess på programområdene, og opplever god regional oppslutning om det.

Ut fra naturgitte forutsetninger for landbruk kan Hedmark grovt sett deles i fire regioner. Denne inndelingen sammenfaller også med det utfordringsbildet en har i jord- og skogbruket både i forhold til miljø og for næringsutvikling, og er også utgangspunkt for hvordan Fylkesmannen har valgt å bygge opp og invitere til utviklingsarbeidet. I samsvar med dette har Fylkesmannen sommeren 2012 gjennomført innledende møter med fokus på miljøutfordringer og muligheter for næringsutvikling i alle de fire regionene i Hedmark, og invitert alle interesserte til å gi innspill. Det var bred oppslutning om de regionale møtene både fra næring og fra administrativt og politisk nivå lokalt.

I tråd med føringene i Landbruks- og matmeldinga, er det nedsatt en styringsgruppe for formålet basert på deltagerne i det regionale partnerskapet. Styringsgruppa er i tillegg supplert med én representant (ordfører) fra hver av de fire regionene, for nettopp å sikre en god lokal forankring. For å ivareta også det faglige aspektet, er det etablert egne faggrupper for de ulike strategiområdene. Prosessen vil pågå fram til programmet etter planen skal vedtas i mars 2013.

Til toppen