Fylkesnytt fra Telemark 1/2012

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om utviklingstrekkene for landbruket i Telemark 2012. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Utviklingstrekk for landbruket i Telemark 2012
• Saueprosjektet ”Sauekjøt, ja det er gøtt!”  
• Telemarkslandbruket i framtida – Landbruksmelding for Telemark
• Telemark utvikler seg som fruktfylke
• Nytt – og betre? – år for Telemarkslandbruket
• Fyr og flamme - rein varme
• Elgfôringsprosjekt i Telemark og Stor-Elvdal
  
    

Utviklingstrekk for landbruket i Telemark 2012

Landbruksmeldinga er vedteke og der står skrive; Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet. Vidare legg meldinga til grunn at regionale skilnader skal fangast opp (og stimulerast) i utforminga av dei landbrukspolitiske virkemidla. Resultatet er avhengig av kor godt virkemidla fungerer og korleis vi greier å mobilisere alle naudsynte lokale ressurser. 

Kva gjer vi med dette
Med dette utgangspunkt, ynskjer fylkesmannen å sjå på jordbruksareala som blir bruka til grasproduksjon, - og på dei husdyra som nyttar dette fôret som grunnlag for mjølke- og kjøttproduksjon. Det er desse som står for om lag halvparten av all verdiskaping i jordbruket, - og det er desse som er i tilbakegang i Telemark.

Utviklinga for dyretallet i fylket på 2000-tallet, får oss til å lure på årsakene til at trenden er meir negativ i Telemark enn den vi finn i andre regionar og samla for landet. 

Husdyrtal og tal brukseiningar i Telemark 

Tekst	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011
Antall mjølkekyr	2855	2705	2686	2565	2543	2456	2389	2425	2228	2217	2101
Antall ammekyr	1395	1522	1603	1724	1827	1922	1986	2244	2260	2379	2409
Antall søyer	25445	26190	25814	25741	25390	24900	22602	22045	21581	20903	20355
Antall mjølkegeiter	1535	1582	1636	1605	1616	1633	1603	1542	1539	1467	1495
Antall foretak mjølkekyr	266	238	218	203	193	184	170	151	136	130	123
Antall foretak ammekyr	173	183	174	169	155	165	170	187	182	183	178
Antall foretak søyer	602	584	531	503	476	452	427	404	398	389	377
Antall foretak mjølkegeit	29	28	27	26	25	25	25	23	22	20	19

Vi tek opp problemstillingane i planprosessar og tek del i prosjekt med mål å snu utviklinga.

Vi prioriterer rettleiing og økonomiske midlar inn mot husdyr som brukar grovfôr, - geit, sau, mjølkekyr, ammekyr eller storfe generelt. Vi bruker også regionalt miljøprogram til å sikre arealer som er utsatt for å gro til gjennom ekstraordinær økonomisk støtte til slått og beite.

 

Saueprosjektet ”Sauekjøt, ja det er gøtt!”  

Saueprosjektet ”Sauekjøt, ja det er gøtt!” er eit tiltak der næringa sjølv har teke initiativet og fått finansiering frå fylkeskommunen og fylkesmannen. Tiltaket er direkte svar på kva vi kan bruke ledige grasareal til. Målet er å auke og forbetre sauehaldet.

Prosjektet hadde oppstartmøter i veke 13, i Morgedal, Tinn og Fyresdal. Då stilte nytilsett prosjektleiar Torhild Sisjord og hennar medarbeidarar opp i møte med så vel gamle røynde sauebøndar, som unge, interesserte som kanskje vil starte opp.

Prosjektet har fått stor merksemd etter ei lang og god førebuing hausten og vinteren 2011-12. Målet er å snu ein mangeårig tilbakegong i både sauetal og tal på sauebønder.

I 2002 hadde vi over 26000 overvintrande sau, medan vi i 2011 var nede i vel 20000. Samstundes gror graset som aldri før, og matfatet blir rett og slett for stort.

Prosjektleiaren ynskjer seg ein auke på 5000 sau i prosjektperioden. 

Prosjekt skal gå over tre år og vil nok vere mest synleg tilstades i øvre delar av fylket, - der det er mest einsidig grasproduksjon – og store fjellbeite. Etter planen vil prosjektet hjelpe til med alle delar av sauehaldet, frå avl til foring, frå planar for hus til organisering av beite. Resultatet av innsatsen frå prosjektet skal vere fleire sauebøndar med større saueflokkar, betre økonomi og betre trivsel, i eit godt fagleg nettverk. 

På oppstartmøta tilbyr Torhild Sisjord eit lågterskeltilbod der nye og/eller usikre får rettleiing og svar på spørsmål – svar som skal hjelpe dei til å avgjere om sauhald er framtida for dei. Ho har allereide har meir enn10 kandidatar på blokka, og gler seg til å kome i gang med samtalene. Medarbeidar i dette tiltaket er driftsplanleggar i Vest Telemark, Joachim Skogsrød. 

Samstundes startar arbeidet med å organisere eit betre beitebruk. Nokre har gode fjellbeite saman med ein velorganisert flokk sauebønder som tek hånd om tilsyn og sanking, mens andre er mest åleine i sitt område, - noko som blir svært vanskeleg og kostbart. Velfungerande beitelag er avgjerande for at nye skal kunne starte, men også for at mange av dei som driv i dag, vil kunne halde fram. Og det er her den største økonomiske gevinsten er å hente, seier Torhild. Medarbeidar i dette tiltaket er Knut Volland frå Landbruksrådgivningen Østafjells. 

Kontaktperson: Harald Tveit, e-post: htv@fmte.no , tlf. 35 58 62 61.
 

Telemarkslandbruket i framtida – Landbruksmelding for Telemark

Det er eit sterkt samfunnsengasjement for landbruket i fylket. Attgroing og avfolking er fy-ord i offentleg debatt, og telemarkingen set stor pris på kortreist mat og lokal mattradisjon. 

Fylkestinget har nylig utarbeidd og vedteke to regionale planar, - ein for ”Næringsutvikling og nyskaping” og ein for ”Reiseliv og opplevelser”. Handlingsplanar for år 2013 er under utarbeiding. Landbruksnæringa er lyfta fram i begge planane som ein viktig føresetnad for øvrig næringsliv og for busetnad kring i heile fylket. Stikkord er økonomisk berekraft, ressursutnytting, opplevingar, kulturarv, kompetanse og rekruttering. 

Det siste som har skjedd er at fylkestinget har vedteke å utarbeide ei landbruksmelding for Telemark. Det blir vist til den nye stortingsmeldinga Meld.St.9 ”velkommen til bords” (Landbruks- og matmeldinga) og gjeve uttrykk for at den komande landbruksmeldinga for Telemark må synliggjere korleis Telemark kan vere med å oppfylle dei nasjonale måla.

I meldinga skal ein handsame

• Rammevilkår for landbruket
• Utviklingstrekk og status
• Moglegheiter og utfordringar for landbruket i Telemark
• Framtidsbilete
• Felles satsingsområde

Gjennom dette arbeidet ynskjer fylkestinget eit auka fokus på landbrukspolitikk og matproduksjon i Telemark. Ved å utarbeide ei eiga landbruksmelding for Telemark, ynskjer fylkestinget å ta eit sterkare grep om utviklinga av landbruket i Telemark. Meldinga legge til rette for tiltak som kan medverke til auka rekruttering og verdiskaping i landbruket i heile Telemark. 

Stor klarare og betre går det knapt an å uttrykke seg. For alle som bryr seg, er dette ei gladmelding og samstundes ei utfordring til å bidra til eit godt resultat. 

Og fylkesmannen si landbruksavdeling vil vere positiv pådrivar og støttespelar, både i planfasen og ved gjennomføring.
  

Telemark utvikler seg som fruktfylke

Kartlegging av nytt areal til potensiell fruktproduksjon
Fruktpakkeriet i Telemark, Telefrukt AS, har tatt initiativ til et prosjekt som skal kartlegge aktuelt nytt areal for fruktproduksjon. Vi opplever i Midt-Telemark at flere fruktprodusenter er interessert i å øke produksjonen, men mangler egna arealer. Det er også personer utenfor landbruket som gjerne vil leie jordbruksareal og starte med fruktproduksjon. Dette er bakgrunnen for at Telefrukt AS nå har satt egen prosjektleder til å bygge opp en ”bank” med 500 daa egna jordbruksareal som kan nyttes til fruktproduksjon. I dag nyttes disse arealene hovedsakelig til gras og korn.

Det er gjennomført flere møter og direkte henvendelser i prosjektet så langt, og ”banken” begynner å nærme seg målet på 500 daa. Det er brukt mye tid på å lage rammer og forslag til kontrakter som skal oppleves som gunstige og trygge for både utleier og leietager. Prosjektet mener at leieavtalen må ha 25 års perspektiv, men at det må være mulig for jordeier å kjøpe ut leietager og overta produksjonen. Ved et perspektiv på 25 år, er en ofte over i ny generasjon på gården, og mange føler usikkerhet i forhold til å binde opp jorda i en langsiktig leieavtale. Kontrakten må ta inn i seg fordeling og avskrivningstid på investeringene og forventet fortjeneste slik at eier har mulighet for innløsning uten at leietager kommer galt ut økonomisk. Ved så lang leieavtale er det krav om konsesjon, men kommunen er positiv til å gjøre dette administrativt på en grei måte.

Så langt har en 2-3 forespørsler fra potensielle dyrkere, men en håper å få flere kontakter og interesserte framover etter hvert som ”banken” bygges opp og kontraktforslaga blir presentert. Prosjektet startet høsten 2011 og er godt mottatt i næringa. I styringsgruppa sitter representanter for både Midt-Telemark Landbrukskontor, NLR Østafjells, Telemark Bondelag og Sagaplant sammen med Telefrukt AS. Prosjektet skal avsluttes høsten 2012.  

Behov for nye eplesorter – Rubinstep gjør inntog i Telemark
Tilbakemeldingene fra Bama til fruktlageret er at norske epler selger godt i butikk og at forbrukerne gjerne vil ha mer norske epler. Samtidig ser en at norske epler ofte får trykkskader som reduserer kvaliteten og gjør produktet mindre attraktivt i butikken. Dette skyldes at mange av de norske hovedsortene er litt bløte i fruktkjøttet.

Telefrukt AS ønsker å gjøre noe med dette, og fruktlageret har bestilt 30 000 trær av sorten Rubinstep som skal selges ut fra lageret til interesserte dyrkere i Telemark. Nær 10 000 trær blir plantet ut nå i vår fordelt på 12 dyrkere, og de resterende trærne blir plantet ut til høsten eller våren 2013.

Rubinstep er en tsjekkisk sort som er spettet rød. Den kan ligne Royal Galla i utseende. Sorten gir store, faste epler og har god balanse mellom syre og sukker. På grunn av fastheten er eplene mindre utsatt for skader og ligger godt i butikkene. Dette kan bli et godt, norsk juleeple! Høstetid er sept./okt. Sorten er så langt ikke prøvd ut i butikkene, men i smakstester har denne eplesorten vært blant de beste. En tror at sorten egne seg best for dyrking i Telemark og på Østlandet. Sorten blir også dyrket i Danmark, og der blir den også tilrådd i økologisk produksjon siden den er skurvsterk. Sorten er beregnet å komme ut i markedet i 2015. 

Kontaktperson: Marita Bruun, e-post: mox@fmte.no , tlf. 35 58 62 68/996 14 412.
 

Nytt – og betre? – år for Telemarkslandbruket

Vi må starte med fjoråret som blei spesielt for mange av bøndene våre.

Ein del frukt- og bærhagar fikk skader etter frost i blomsten, regn og hagl. Morellane tok også skade av fukt frå alt regnet sjølv om dei var dekt av plast. 

For korn og gras såg alt veldig lovande ut i juni, og nokre få fekk berga 1.slåtten i enga. Men så byrja det å regne. I slutten av juli blei det mogleg å hausta fôr til tørrhøy og ballar, kvaliteten blei sterkt redusert. Kornet blei modent, men det blei aldri stabilt ver til tresking. Sist i september kunne ein så berge det som ikkje var øydelagt, av både korn, poteter og rotvekster.

Det er kome inn ca. 360 søknader om avlingsskade i 2011.
  

Innvilga erstatningar for avlingsskade, Telemark 2011
Det kan framleis bli mindre endringar i tabellen. 

Produksjon	Korn	Gras	Poteter	Gr.saker	Frukt	Bær	Honning	Sum
Antall	169	27	13	9	14	9	7	250
Beløp i 1000 kr	4 712	517	1 362	1 423	1 132	244	112	9 392

Erstatninga utgjer ein stor samla sum, men medreikna eigenandelen på 30 % som blir fråtrekt erstatningsbeløpet, blir inntektstapet for bøndene vesentlig større. Mange vil nok slite med etterverknadene ei tid – og er nok ekstra spent på korleis komande vekstsesong vil arte seg.

Vi slår fast at Telemark er fylket med flest utbetalingar og størst samla beløp. Årsakene til dette er nok fleire, men det er ikkje denne topplasseringa vi traktar mest etter. Det er viktig at vi brukar røynslene og kunnskapen frå vekstsesongen 2011 til å gjere oss meir motstandsdyktige i tida framover. 

Vi ser at matproduksjonen i fylket er svært sårbar, og vanskeleg ver kan vi få att når som helst. Mykje av jorda har gamle grøftesystem som fungerar dårleg. Tunge maskinar er ofte skuld i at gruntliggande grøfter har klappa saman. Når dreneringsarbeidet har stogga, skuldast nok det også mangel på økonomi og interesse for å grøfte på leigd jord. 

Ellers har maskinlag/entreprenørar satsa på store effektive maskinar, godver og full innsats når avlinga er hausteferdig. Då blir også risikoen for tap større når uveret kjem og gjer haustetida kort. 

Kontaktperson: Harald Tveit, e-post: htv@fmte.no, tlf. 35 58 62 61.
 

Fyr og flamme - rein varme

Økning i bruk av trebasert bioenergi i Telemark
Nå er Telemark i ferd med å gjøre et byks i bruk av flis til oppvarming. Det er registrert drøyt 20 etablerte og påbegynte bioenergianlegg i Telemark med et samla varmeproduksjon på ca 80 GWh. Gårdsanlegg kommer i tillegg. Bykset er representert ved Thermokraft på Notodden som har begynt å bruke flis til oppvarming i Notodden sentrum og Skien fjernvarme som skal være i full drift i løpet av 2012. 

Da Notodden kommune og AT Skog arrangerte flislogistikkdag i skogen på dagtid mandag 16. april møtte det opp 100 personer. Demonstrasjon av heltredrift med traktor og vinsj, tømmerkran og klippeaggregat m.m. vakte tydeligvis interesse! 

Telemarkinger er for øvrig ivrige til å legge i ovnen. I gjennomsnitt bruker hver telemarking 420 kg ved i året. Gjennomsnittet på landsbasis er 300 kg pr. innbygger. 

For å stimulere til at flere bygg blir varma opp med bioenergi har Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune og Innovasjon Norge Telemark gått sammen om prosjektet Grøn varme i Telemark. Det toårige prosjektet avsluttes i 2012. Fylkesmannen deltar også i Telemark bioenergiforum for å bidra til økt bruk av trebasert bioenergi. Det er ønskelig at flere bygg får vannbåren varme og øker bruken av bioenergi!

Kontaktperson: Liv Aakre, e-post: laa@fmte.no , tlf. 35 58 62 58.
  

Elgfôringsprosjekt i Telemark og Stor-Elvdal

Det har i løpet av de siste årene blitt gjennomført et av de største elgprosjektene i landet med en ramme på kr 23 millioner kroner. Prosjektet dreier seg om elgens bevegelser og trekk, beiting, påvirkning av foring og utfordringer knyttet til viltpåkjørsler. Prosjektet tar utgangspunkt i problemstillinger i Telemark og Stor-Elvdal og har vært ledet av Bent Thorkildsen.

Prosjektet ble startet opp som følge av ønske om å belyse forhold vedr. viltpåkjørsler og fôring av elg i Stor-Elvdal og bevegelsesmønsteret for elgen hos Fritzøe Skoger og Løvenskiold-Fossum i Telemark. 

Prosjektet er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt i programmet Natur og næring i Norges forskningsråd og delfinansiert av mange interessenter. Prosjekteiere er Løvenskiold-Fossum, Fritzøe Skoger og Stor-Elvdal Grunneierforening. Sluttrapporten fra prosjektet ble sluppet 1. februar 2012.

Prosjektet har undersøkt hvordan ulike vilttiltak som fôring virker på elgen økologi og skogeiernes økonomi. Det ble bedøvet, veid, tatt prøver og radiomerket inntil 20 kuer med kalver i januar, veide dem på nytt i mars, registrert om kuene hadde ny kalv i juni og felte, veide og tok prøver av kuer, åringer og kalver om høsten først i 2007 og 2008 i Telemark og i 2009 og 2010 i Hedmark. Til sammen ble det gode data fra 61 kuer og 19 kalver. Bruken av fôringsplasser og skogtyper opp mot vektforandringer og reproduksjon ble analysert. Det ble målt tilgjengelig sommer- og vinterfôr i studieområdet i Telemark og sett på tiltak for å øke tilgangen av elgfôr ved ospefelling, planting av vier og å slutte å sprøyte med glyfosat. Parasittinnholdet ble sammenlignet i dyr som brukte og ikke brukte fôringsplasser.

Prosjektet ble presentert med stort engasjement av foredragsholderne som framholdt at det er viktig med denne typen prosjekter for å bidra til et felles språk i elgforvaltningen, mange standpunkter er basert på lokal kunnskap, men stemmer derfor ikke med virkeligheten når man ser viltet over større områder. 

I områdene i Telemark hos Løvenskiold-Fossum og Fritzøe skoger som ble undersøkt fant de ut at vinteren er en solid flaskehals med for lite vinterfôr, men rikelig med sommerfôr. Utover vinteren har elgen tendens til å trekke mot Sauheradsfjella, Valebø og Bratsbergbanen siden det der er mye furu og områder med lite snø. Generelt kan man se at mange elger bruker lavtliggende vinterområder og høyereliggende sommer- og høstområder.

I Stor-Elvdal viser det seg at elgene som har gått på fôringsplassene i større grad får fram kalver og med fôring blir det mindre skader på furuskogen i sommerområdene, men samme skader på skogen i vinterområdene. Elgku som brukte fôringsplass beholdt også vektene.  Formangel vinterstid gir vektnedgang og kalvetap. Vekta ved inngangen til vinteren er svært viktig for å for å beholde kalven.

Fôringen er vesentlig større i Stor-Elvdal enn i Telemark og med fôring opprettholder man nå en kunstig stor stamme i Stor-Elvdal som må ha styrt avskying og for å unngå kollaps dersom man skulle velge å slutte med fôring brått. Da går resten av furua i de områdene med til elgmat og antall vilt-påkjørsler vil øke. I de undersøkte områdene har Telemark nå det vinterbeitet elgen trenger.

Det viste seg å være krevende å merke elgene, man må ha snø og bruke helikopter for å få bedøvet elgene ved hjelp av piler, samtidig som man har kort tid til å gjennomføre undersøkelsene på elgen. Det viste seg også videre at det var mye vanskeligere enn antatt å jakte på de radiomerkede elgene for nye undersøkelser selv om disse var mulig å plotte inn på grunn av senderen.

Sporingen av elgene som er merket med enten GPS eller VHF-sender er merket av på kart og gir en god oversikt over elgenes bevegelser gjennom året. Både i Telemark og Stor-Elvdal brukte elger fra mange forvaltningsområder avgrensende vinterområder. Enkelte elger legger ut på lengre vandringer som er vanskelig å forklare.

Sluttrapporten inneholder følgende viktige konklusjoner: 

1. Fôrmangel utpå vinteren førte til vektnedgang, aborter, tap av kalv rundt fødselstidspunkt og gjennom sommeren. 
2. Elgkuer som brukte fôringsplasser beholdt i stor grad vektene og foster og kalver overlevde. 
3. Hver elgku som brukte fôringsplasser produserte inn i populasjonen dobbelt så mye som de som ikke brukte fôringsplasser. 
4. I Telemark har fôringa økt lineært år for år til rundt 28 prosent av vinterfôrbehovet, i Stor-Elvdal i Hedmark kommer rundt 60 prosent av fôret i vinterbeitesesongen (tida elgene oppholdt seg i vinterbeiteområdene) fra utkjørt silo. 
5. Uten fôring må elgbestanden i Telemark reduseres til 72 prosent og i Stor-Elvdal til 40 prosent av dagens bestand og hver ku vil produsere halvparten av det fôringskuene gjør, slik at avkastningen ville gå ned til henholdsvis 54 og 23 prosent av dagens, med omtrent samme skogskadene i vinterområdene.
6. Ut fra modellen er fôring av elg robust og uvanlig lønnsomt.
7. Fôring med silo har ikke redusert skogskadene, sannsynligvis fordi rettighetshaverne ved fôring ser ut til å velge å opprettholde en tettere elgstamme med samme beitepress som fra en nedskutt stamme uten fôring.
8. Pr i dag kan vi ikke se noe problem med smitteoverføring på fôringsplassene, men helsetilstanden bør overvåkes.
9. Elgene bruker store områder om sommeren og langt mindre vinterområder, økonomisk vellykket forvaltning krever gode ordninger for fordeling av utgifter og inntekter mellom rettighetshavere i helårsområdene.

Hovedkonklusjonen er at ved gitte og konstante beiteskader var fôring av elg med silo gjennom vinteren økonomisk lønnsomt. Dersom beiteskadene skal ytterligere reduseres må også andre tiltak settes inn. Elgfôring betinger langsiktig støtte fra elgregionen. Man bør finne økonomiske fordelingsnøkler og overvåke beitepress og elghelse.

• Nettsted om viser vandringen til de GPS-merkede og radiomerkede elgene
• Høgskolen i Hedmark Evenstad: Informasjon om elgforingsprosjektet

Kontaktperson: Per Kristoffersen, e-post: pkr@fmte.no , tlf. 35 58 62 57.