Historisk arkiv

Fylkesnytt frå Aust-Agder 2/2013

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt, mellom anna med ein artikkel om den nye skogsbilveien til Skuggemyr i Risør som er åpnet.

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt, mellom anna med ein artikkel om den nye skogsbilveien til Skuggemyr i Risør som er åpnet.

Samordna nettsatsing
Fylkesmannen sine landbruksavdelingar og Landbruks- og matdepartementet har inngått eit samarbeid om ei felles nyhendeteneste på nett. Tiltaket er eit ledd i arbeidet med å vidareutvikle og samordne nettsatsinga mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Kvart fylke vil gje ut eitt nettbasert nyhendebrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er representanten til Kongen og regjeringa i fylket og skal arbeide for at vedtaka, måla og retningslinjene til Stortinget og regjeringa blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver ovenfor kommuner og enkeltpersoner og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Ny skogsbilvei til Skuggemyr i Risør åpnet

Veien er et godt eksempel på en nyombygd høystandard skogsbilvei tilpasset vogntog med 60 tonn totalvekt og 24 meters lengde.  

Det ble første gang bygd skogsbilvei fra Sørbø til Skuggemyr i Risør kommune i 1963, en strekning på 1925 m. Kostnaden den gang var 38 kr/m med en sluttsum på 73 000 kroner. I løpet av 50 år har kravet til transportutstyr og veistandard hatt en formidabel utvikling – fra tømmerlass på 10–12 m³, til nye vogntog med kapasitet på godt over 40 m³, lengde på 24 m og opp til 60 tonn totalvekt. Skuggemyrveien holdt ikke minimumskravene til tømmerlevering og var definert som traktorvei inntil 23. september. Da var det åpningsfest og overlevering av nyombygd vei. Ombyggingen kostet 1 341 525 kroner, nesten 700 kr/m.

Aust-Agder har ved siden av Vestfold den høyeste bilveitettheten gjennom produktiv mark av skogfylkene. Behovsanalyser og kommunale oversiktsplaner har konkludert med at vi med våre 2500 km med private skogsbilveier har bygd ut minst 90 prosent av veinettet. Undersøkelser av veistandarden viser at en stor andel av det veinettet som ble bygd først (50-, 60-, og 70-tallet), er moden for full ombygging. Det er beregnet et ombyggingsbehov på 35–40 prosent, tilsvarende 900–1000 km. 

Fornøyde skogeiere, veiplanlegger, skogbrukssjef og entreprenør under sluttbefaringen av den nyombygde Skuggemyrveien. Foto: Jens Arild Kroken, Fylkesmannen i Aust-Agder.
Fornøyde skogeiere, veiplanlegger, skogbrukssjef og entreprenør under sluttbefaringen av den nyombygde Skuggemyrveien. (Foto: Jens Arild Kroken, Fylkesmannen i Aust-Agder)

Aust-Agder var tidlig ute med moderne byggeteknikk. Det ble allerede tidlig på 80-tallet brukt sprengstein som overbygning/bærelag og knust maskingrus til slitelag. De siste 15 årene har denne veibyggingsteknikken vært enerådende både for nyanlegg og ombygging. Det har resultert i svært solide veier med helårs bæreevne uavhengig av værforholdene og enkelt, billig vedlikehold. Kostnadsnivået er imidlertid høyt og ligger i gjennomsnitt nær dobbel meterpris sammenlignet med «løsmassefylkene» lenger øst.

I Aust-Agder er nå de største utfordringene for tømmertransporten flaskehalser på det offentlige veinettet, særlig kommunale og fylkeskommunale veier. Dette er dessverre realiteten også for det offentlige veinettet inn til Skuggemyrveien.
   

Fellesbeite nydyrkar og flyttar

Balemyr fellesbeite i Åmli satsar vidare sjølv om dei mista arealet dei har leigd i 40 år. 

Balemyr fellesbeite har eksistert sidan 1973. No har eigaren av jorda der fellesbeitet har halde til auka eigen buskap og trengte arealet sjølv. Difor nydyrkar Balemyr fellesbeite 310 dekar i Gjøvdal lenger innover i innlandskommunen Åmli. I tillegg har dei leigd 140 dekar allereie etablert eng.

Nydyrking på Balemyr fellesbeite i Åmli.
Nydyrking på Balemyr fellesbeite i Åmli. (Foto: Olav Vehus, Åmli kommune.)

Nydyrkingsområdet var i utgangspunktet skog på skrinn sandjord og myr. No har eigaren hogd skogen. Og fellesbeitet har leigd inn ein lokal entreprenør som fjernar stubb med gravemaskin og drener myrområdet. Deretter vert jorda frest og sådd til. Fellesbeitet har fått 25 års gratis leigekontrakt på arealet dei har dyrka og førsterett på eventuell vidare leige.

Førebels er kostnadsoverslaget rundt 4 millionar, men kostnaden på bru over ei elv er framleis ukjend fordi det er usikkert kva løysing som kan nyttast. Framføring av straum til mjølkestall og røktarbustad er eit anna moment med usikker kostnad. Balemyr fellesbeite har søkt Innovasjon Norge om tilskot til prosjektet.

Medlemane i Balemyr fellesbeite har gardane sine nærare kysten. Fellesbeitet er viktig for mange av desse bøndene for å få nok fôr til dyra. Høvet til å ta litt fri om sommaren er ein føresetnad for drift for mange. Og det er ein stor føremon å sleppa mjølkinga i slåttonnene.

Nydyrking på Balemyr fellesbeite i Åmli, Aust-Agder
Nydyrking på Balemyr fellesbeite i Åmli, Aust-Agder (Foto: Olav Vehus, Åmli kommune.)
 

Den lille madfesten i Grimstad

For andre år på rad skapte Den lille madfesten liv og røre i Grimstad sentrum. 

Dagen startet med gratis byfrokost – havregrøt laget av lokalprodusert havregryn. En rekke utstillere tilbød smaksprøver og solgte sine produkter i matteltene på torget utover dagen. På scenen foregikk blant annet matauksjon og kokkekamp for amatører.

Byfrokost i Grimstad.
Byfrokost i Grimstad. (Foto: Christine M. Gundersen.)

Arrangørene brenner for lokal mat. Grimstad er den største landbrukskommunen i Aust-Agder og på denne festivalen kan mannen i gata få vite hvor man får tak i lokal mat. Og noen restauranter fant nye leverandører på madfesten.

Årets madfest ble arrangert lørdag 21. september. På kvelden hadde spisestedene egne arrangementer. Med 2000 besøkende ser arrangørene madfesten som en stor suksess og en tradisjon som er kommet for å bli. Utstillerne melder om godt salg.

I arrangementskomiteen sitter ni matentusiaster fra Grimstad, bl.a. butikkeier Christine M. Gundersen fra Grimstad Min By, kokk Hans Petter Klemmentsen fra lunsjbaren Smag & Behag, og bonde Katrine Hesnes Jarnes fra Hesnes gartneri. Fylkesmannen har støttet festivalen med bygdeutviklingsmidler.

Konfransier Jonna Støme ved standen til Odd Arild Svaland og Gerda Sivertsen fra Beisland gård.
Konfransier Jonna Støme ved standen til Odd Arild Svaland og Gerda Sivertsen fra Beisland gård. (Foto: Christine M. Gundersen.)
 

Forbereder nordisk matprosjekt

Det nordiske måltid – Skagerak-aksen vil gjøre Skagerak til en stor og spennende kulinarisk region. 

Flere partnere jobber sammen i et forprosjekt for å etablere et EU-finansiert hovedprosjekt innen mat og reiseliv fra 2014. Disse ønsker et tettere samarbeid mellom mat- og reiselivsaktører, forskning og utvikling (FoU) og regionale utviklingsaktører. Partnere i forprosjektet er Aust-Agder fylkeskommune (prosjekteier), Erhvervshus Nord (ledende partner), Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder fylkeskommune og Agder Matforum.

Sitronmelisse.
(Foto: Åse Hodne Hørsdal.)

I forprosjektet er planen å identifisere aktuelle partnere, identifisere tematikk, kompetanser og rollefordeling, avklare regional støtte og utvikle rammeverk og struktur.

Tomater
(Foto: Åse Hodne Hørsdal.)

Aktuelle temaer til et hovedprosjekt kan være

  • innovasjon i næringene – nye produkter, oppskrifter, kvalitet, tradisjonsmat i ny form
  • seminarer og studieturer – kunnskaps- og erfaringsdeling
  • aktive nettverk innen næringene – nordisk matkultur
  • utvikling av egen virksomhet
  • skape en kulinarisk reiserute gjennom Skagerrak i form av en kokebok/nettside
  • kortreist, lokal mat, «grønt reiseliv»
  • logistikk/distribusjon
  • felles marked – distribusjon, regelverk og kompetanse
  • matturisme
  • kokkekonkurranser

Deltakere i et hovedprosjekt kan være

  • Næringslivet – små og mellomstore bedrifter som gårdsbutikker, restauranter og produsenter av lokal mat og regionale spesialiteter – bransjeorganisasjoner og matnettverk.
  • Offentlig sektor – regionale reiselivsutviklere og utviklere som arbeider med bygdeutvikling, med mat og matopplevelser
  • FoU – koblet mot opplevelsesindustri i form av reiseliv og mat. 

Et slikt samarbeid mellom privat næringsliv, offentlig forvaltning og FoU-miljøer kalles trippel-helix-partnerskap.