Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 1/2013

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant med artikkel om Skjetlein Grønt Kompetansesenter.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Fra fjøs til kompetansesenter
• Kurs i ØKS for kommunene
• www.gislink.no har fått en ansiktsløftning
• Driftsfellesskap på godt og vondt
• Økt matproduksjon – på bekostning av bærekraft?
• Er massedeponi jordforbedring?
• Kvinnearbeidsplasser i bygdeservice
   

Fra fjøs til kompetansesenter

En rekke aktører knyttet til landbruket flytter i disse dager inn i det opprinnelige gammelfjøset på Skjetlein videregående skole.

Skjetlein grønt kompetansesenter har blitt en realitet og skal være et senter for utvikling og kompetanse rettet mot landbruket og de grønne næringene. Tirsdag 14. mai var det offisiell åpning av senteret med leder i opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Karianne Tung som snorklipper. Mange representanter fra landbruksnæringa i Trøndelag var møtt fram for å se på lokalitetene og for å få en innføring i hva senteret skal arbeide med i tiden framover.

Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK) tar mål av seg til å bli en ny regional møteplass for næringer innen landbruket og andre relaterte næringer. Videre skal grønne næringer innen undervisning, forskning, næringsutvikling og rådgivning samlokaliseres for kunnskaps- og kompetanseutveksling.

Åpning av kompetansesenteret ved leder av Sør-Trøndelag Fylkeskommunes opplæringskomite` Karianne Tung. Her foran bilde av nytt og gammelt fjøs (Foto: Ståle Ertzgaard)

Sentralt i arbeidet med etablering av SGK var å knytte bånd til ulike aktører innenfor landbruket og relaterte næringer. Et av nøkkelmålene med senteret er å tilby disse aktørene lokaler og kontorfasiliteter for felles lokalisering og slik legge til rette for samarbeid og samhandling. SGK vil, som en næringsklynge, kunne utvikles til et senter, et nav for videreutvikling av landbruket og andre grønne næringer i Sør-Trøndelag. En rekke organisasjoner knyttet til landbruk og grønne næringer skal ha kontorplass i senteret.

Senteret skal ha et særlig fokus på fornybar energi, lokal mat, økologisk produksjon og tjenesteproduksjon.

• Les mer på www.skjetleinkompetanse.no

Kontaktperson: Seniorrådgiver Kari Frøseth, fmstkfr@fylkesmannen.no
 

Kurs i ØKS for kommunene

Fylkesmannen gjennomførte i 2012 en risiko og sårbarhetsanalyse i tilknytning til bruken av de ulike fagsystemene som bl.a. håndterer tilskuddsmidler.

Skogfondsregnskapet som inkluderer ØKS (økonomisystem for skogordningene) og WEBSKAS var av de systemene som ble gjennomgått. Undersøkelsene avdekket noen forbedringspunkter som nå i stor grad er gjennomført. De to systemene håndterer innbetaling av skogfond, anviser og utbetaler skogfond og tilskuddsmidler. Ved siden av dette håndterer systemene en rekke statistikkopplysninger, veisøknader, opplysninger om skogeiendommene samt foryngelseskontroll og resultatkontroller. Kommunene har i stor grad et førstelinjeansvar. Kompetanse i bruk av regnskapssystemene og rutiner i tilknytning til disse, er viktig for å sikre en god og sikker forvaltning av de økonomiske virkemidlene i skogbruket.

Kurs i ØKS systemet var et av oppfølgingspunktene i sårbarhetsanalysen og i april gjennomførte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 3 regionale kursdager i ØKS for fylkets kommuner. Kurset hadde en gjennomgang av VSOP, registrering av landbruksveg, rapportmulighetene, kontovedlikehold, budsjettmidler og kontroll. Tilbakemeldinger etter kurset er at de skogansvarlige syntes kurser var nyttig og ga et utvidet innblikk i mulighetene som ligger i systemet.

Kontaktperson: Seniorrådgiver Gaute Arnekleiv, fmstgar@fylkesmannen.no

Skjegglav (Foto: Aage Storsve)

www.gislink.no har fått en ansiktsløftning

Den gamle gislink-portalen har blitt fornyet med en ny løsning.

GisLink er en karttjeneste som henspeiler på forbindelsen mellom GIS (geografiske informasjonssystemer – kart) og faginformasjon. Karttjenestene i GisLink skal gi oppdatert informasjon til kommunene, regional forvaltning og befolkningen. Tjenesten er et tilbud som driftes av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

GisLink er en åpen tjeneste på nettet og gir brukere tilgang til kart- og faginformasjon med innsyn som spenner over mange fagfelt. I tillegg ligger det siste som tilbys fra Statens kartverk av grunnkart på sjø og land, samt satellittbilder og flybilder.

For å benytte GisLink kreves det ingen programvare utover nettleser. Tjenestene er åpne for allmenn bruk. De inneholder kart- og faginformasjon fra hele landet, men noen tema er kun tilrettelagt for hele eller deler av Sør-Trøndelag og/eller Møre og Romsdal.

GisLink gir innsyn i beslutningsgrunnlaget som kommunal og regional forvaltning ofte handler ut fra. En fri strøm av kart og faginformasjon virker effektiviserende på offentlig forvaltning, og gir samtidig en publikumsløsning som bidrar til et åpnere samfunn.

Vi håper dere finner den nye løsning spennende og bra, og at den kan være med på å forenkle din hverdag!

• Gå til GIS link 

Kontaktperson: Gis koordinator Julia Olsson, fmstjol@fylkesmannen.no
 

Driftsfellesskap på godt og vondt

Kyllingproduksjon er en voksende næring i fylket og det er økt fokus på å kontrollere at disse foretakene ikke har økonomiske interesser i hverandres produksjon.

Mange foretak har etablert seg med kyllingproduksjonen i de senere årene. En del foretak etablerer seg på tomter fradelt fra bruk som allerede driver med kyllingproduksjon eller annen kraftfôrkrevende produksjon. I enkelte tilfeller er det nære familiemedlemmer som skal drive hver sin produksjon. Disse etableringene har ført til at vi har fått økt fokus på å kontrollere at foretakene ikke har økonomiske interesser i hverandres produksjon – såkalt driftsfellesskap.

Bakgrunnen for at en har regler som kan være til hinder for et tett samarbeid om enkelte typer husdyrproduksjon, er at en ønsker å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter. Dette gjøres ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent.

Fylkesmannen har i de senere årene kontrollert flere foretak hvor vi har funnet at samarbeidet er for tett i forhold til begrensningene i regelverket knyttet til husdyrkonsesjon og produksjonstilskudd i jordbruket. Dette har utløst krav om innbetaling av standardisert erstatning etter husdyrkonsesjonsloven, og i enkelte tilfeller også tilbakebetaling av produksjonstilskudd. Vi har imidlertid også sett eksempler på at flere foretak kan ha et visst samarbeid og fremdeles drive som klart atskilte produksjoner.

Neste skritt blir å veilede og øke kompetansen til kommunene i fylket slik at kontroll av driftsfellesskap kan gjennomføres på en bedre og mer effektiv måte. Regelverket på dette området er svært skjønnsmessig. For den enkelte kommunene kan det være krevende å opparbeide den erfaringen som trengs. Disse sakene krever av og til en mer grundig planbehandling enn det kommunene legger opp til. Dette særlig med tanke på å unngå konflikter mellom produsenten og de som har boligeiendommer i området hvor det etableres driftsbygning for kyllingproduksjon. For mange distriktskommuner er ofte etablering av kyllingproduksjon og andre kraftfôrkrevende produksjoner et kjærkomment tilskudd til kommunens næringsliv.

Statens landbruksforvaltning har tatt initiativ til å få utarbeidet tydeligere retningslinjer og bedre veiledningsmateriell når det gjelder denne sakstypen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag setter pris på å ha fått være med på å bidra til dette.

Kontaktperson: Trine Gevingås, fmsttge@fylkesmannen.no
 

Økt matproduksjon – på bekostning av bærekraft?

Hvordan vi løser denne utfordringen lokalt i et langsiktig perspektiv var tema for en møteserie i flere kommuner i Sør-Trøndelag denne våren.

Landbrukets viktigste oppgave er å produsere mat og men den globale befolkningsveksten gjør at vi nå må øke produksjonen kraftig. God agronomi, blant annet gjennom økt satsing på drenering og hydroteknikk, kan være noe av løsningen for jordbruket Sør-Trøndelag.

I løpet av mars besøkte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling, 9 ulike kommuner i fylket for å diskutere miljøutfordringer i jordbruket i lys av kravet om økt matproduksjon. Målgruppe for samlingene var gårdbrukere, lokale faglag i landbruket og kommunal landbruksforvaltning i hele fylket. Norsk Landbruksrådgiving ble også invitert til disse samlingene.

Fylkesmannen orienterte om ulike miljøtilskudd og informerte om siste endringer i revidert miljøprogram. Når det gjelder forvaltning av SMIL-midlene la vi vekt på kommunens handlingsrom innenfor ordningen, og muligheten for å prioritere gode miljøtiltak som også kan bidra til økt matproduksjon. Samarbeid med gårdbrukeren gjennom faglagene i jordbruket vil her være noe av nøkkelen for å se gode løsninger lokalt.

Størst interesse var nok likevel knyttet til Fylkesmannens innlegg om drenering. Skal vi produsere mer mat i Sør-Trøndelag må det grøftes! Tall fra norsk landbruksrådgiving synliggjør et behov for å grøfte 50 000 da jordbruksareal i Sør-Trøndelag. Bilder som ble vist av ulike dreneringsteknikker fikk særlig fart på diskusjonen og gav inntrykk av at næringa i Sør-Trøndelag er topp motivert for grøfting.

Det ble også satt av tid til å diskutere lokale prosjekter. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, felles gjødsellagring, grasdekte vannveger ved prioriterte vassdrag og kartlegging av beiteressurser for bedre utnyttelse av utmark er eksempler på tiltak som kommunene har satt i gang i Sør-Trøndelag, og som kan bidra til å øke produksjonen av mat på bærekraftig vis i framtida.

Kontaktperson: Rådgiver Eva Dybwad Alstad, fmsteal@fmst.no.

Matproduksjon i Melhus kommune. (Foto: Vigleik Stusdal)

 

Er massedeponi jordforbedring?

Vekst i Trondheimsregionen skaper store mengder overskuddsmasse. Håndtering av disse skaper utfordringer for jordvernet.

Anleggsbransjen rapporterer om at de eksisterende massedeponiene er i ferd med å gå full og at det haster med å få på plass nye. Bare i Trondheimsregionen er det behov for å deponere anslagsvis 1,5 mill m3 masser hvert år.

Hos Fylkesmannen merker vi det store behovet gjennom en lang rekke saker. Kommunedelplaner, reguleringsplaner og dispensasjonssaker. Og så er det sakene vi ikke får høre om før i ettertid. Det er tendenser til vill vest.

Det har vært en betydelig økning i saker for å etablere massedeponi for rene masser på dyrka mark. Ofte under påskudd om jordforbedring. Noe Fylkesmannen i utgangspunktet er skeptisk til. Ofte handler det nok mer om at det letes etter enkle løsninger og at det er meget gode penger å tjene på å ta imot masser.

Rent agronomisk er det nok jordbruksareal som har behov for tilføring av masser. Men kanskje ikke et helt massedeponi? Et massedeponi på dyrka mark vil ta arealene ut av produksjon i lang tid. Hvis det er gode jordbruksarealer det er snakk om, er det ikke bare enkelt å få tilbake dyrka mark av samme kvalitet som før deponeringen. Det er mulig, men spørsmålet er om en slik praksis er ønskelig?

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har lagt seg på en streng linje i slike saker. I utgangspunktet mener vi at behovet for deponering av masser må løses uten å ta i bruk dyrka mark. Hvis det skal være aktuelt å ta i bruk dyrka mark, må det være helt klare agronomiske argumenter for tilføring av masse. For å nå målene om økt matproduksjon bør man helle prøve å skape ny dyrka jord på uproduktive arealer.

Dyrka mark eller ikke, så er det store behov for å etablere massedeponier i regionen. For å komme i forkant og ikke bli springende etter som i dag, har Fylkesmannen utfordret Trondheimsregionen til å løse dette gjennom revisjonen av den interkommunale arealplanen (IKAP). Det skal kartlegges egnete områder for deponering av rene masser. Alternativer for lokalisering av deponiområder i regionen skal utredes. Alternativer skal vurderes i forhold til behov, attraktivitet, konsekvenser for klima/transport, jordvern og miljøverdier. Ut fra kartleggingen av potensielle områder for deponi, skal det utarbeides en strategi for deponering av rene masser i Trondheimsregionen.

• Se planprogram (pdf)

En av de store utfordringene er å la overskuddsmassene komme til nytte og ikke bare være et problem.

Kontaktperson: Arealplanlegger/seniorrådgiver Oddgeir Myklebust, fmstomy@fylkesmannen.no
 

Kvinnearbeidsplasser i bygdeservice

I forbindelse med prosjektet «Økt verdiskapning innen bygdeservice – et pilotprosjekt i Sør-Trøndelag», arrangerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Bygdeservice Ørland-Bjugn AS og Skjetlein grønt kompetansesenter en studietur den 21.-22.mai 2012.

Tema er omsorgsarbeid og kvinnearbeidsplasser i Bygdeservice. I Ørland- Bjugn har det vært høstet gode erfaringer med dette. Under studieturen vil deltagerne få høre foredrag om erfaringer lokalt og fra andre steder i landet når det gjelder å engasjere kvinner innenfor bygdeservice. Ofte representerer kvinnene i landbruket en ny og litt annerledes type arbeidskraft i forhold til hva bygdeservice tradisjonelt har tilbudt. For kvinnene kan bygdeservice bli en fin tilleggsnæring. Mange av disse kvinnene har en faglig bakgrunn i tillegg til sitt virke på gården, og kan få en mulighet til å benytte sin kompetanse på en ny måte innenfor bygdeservice.

Fra programmet under turen
Kommunalsjef Siv Iren Stormo Anderson i Bjugn kommune vil fortelle hvorfor Bygdeservice ble valgt som samarbeidspartner i forbindelse med Inn på tunet løft prosjektet som er gjennomført på helsesenteret i Bjugn. Ørland Bjugn Bygdeservice SA, v/Sonja Eggen Moe og Reidar Hernes forteller om utvikling av kvinnearbeidsplassene, hva slags, type arbeid som utføres, om utfordringer og om HMS knyttet til dette.

Kontaktperson: Prosjektleder Ingvild Svorkmo Espelien.