Historisk arkiv

04.03.03 LNF-områder

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

04.03.03 Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF)

(Kap. 3.2 i tidligere veileder T‑1382, med en del oppdatering.)

 

Stedbunden næring

Begrepet «stedbunden næring» er knyttet til bygninger og / eller anlegg som det av hensyn til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang. Øvrige aktiviteter som f. eks. jakt, fiske, bærplukking o.l. som har preg av frilufts- eller fritidsaktivitet, eller som utgjør et naturaltilskudd til egen husholdning, vil falle utenfor begrepet stedbunden næring.

Stedbunden næring er nærmere omtalt i veileder veileder T‑1443 Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss og tilhørende brosjyre T‑1444 fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

 

Arealbrukskategori

I kommuneplanens arealdel skal områder for landbruk, herunder jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring, fiske som ledd i stedbunden næring og annen primærnæring legges ut sammen med natur- og friluftsområde i bunden kombinasjon. Det innebærer at forholdet mellom de ulike formål innenfor denne kategorien styres av annet lovverk som landbrukslovgivningen, naturvern og friluftslovgivningen o. a. I områder der en av interessene er dominerende, kan reguleringsplan brukes til å sikre denne interessen, jf. pbl. § 25 siste ledd.

Skogbruksloven og jordloven regulerer i første rekke selve virksomheten, men har også egne arealbestemmelser i hhv. skogbruksloven § 17, § 17a, § 19, § 50 og jordloven § 9 og § 12. Jf. ellers Ot.prp. nr. 28 (2004-2005) Om lov skogbruk (skogbrukslova).

Når det gjelder reindrift, hjemler reindriftsloven rett til opphold, ferdsel, flytting med rein, rett til beite og rett til oppføring av anlegg som trengs i reindriften. Det er viktig å være oppmerksom på at flyttelei ikke kan stenges, og at det kan være straffbart etter reindriftsloven å gjøre det. Spesielt for reindriften er at enhetene ofte driver over flere kommuner. Fra 1996 ble det innført en lovbestemt næringsplan, distriktsplan, som skal vise areal- og ressursbruk og flyttemønster, og gi en oversikt over alle gjerder og permanente anlegg i de områder distriktet bruker. Planen skal forelegges kommunene i distriktet, fylkesmannen og fylkeskommunen. Planen vil være et viktig dokument som innspill til og i medvirkningen i kommunal planlegging. Jf ellers Ot.prp. nr. 99 (2004-2005) Om lov om endringer i lov av 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift og NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven.

I områder som i arealdelen bli lagt ut til LNF‑område er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk eller stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet). Blant annet vil det ikke være tillatt å oppføre hytter her, noe som også gjelder hytter med sikte på å skaffe gardsbruk inntekter ved utleie ("utleiehytter").

Hvis det skal bygges hytter i LNF‑område eller gjennomføres bruksendring til annet formål, er det tre muligheter i plan- og bygningsloven: Mulighet 1) I medhold av bestemmelser til pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav c om spredt utbygging for boliger, hytter og for ervervsbebyggelse for andre formål enn jordbruk, eventuelt med krav om bebyggelsesplan. I så fall må både lokalisering («hvor») og omfang («hvor mange hytter») vises på plankartet og gå fram av bestemmelsene, jf. nedenfor. Mulighet 2) Reguleringsplan. Mulighet 3) Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.

For kommunene kan det ofte være vanskelig å velge det formålet som best kan brukes ved mindre utbygging.

LNF‑område med bestemmelser etter pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav c om spredt utbygging kan være mest aktuelt dersom:

  • utbygging skal skje med enkeltstående bygg over lengre tid
  • utbyggingen skal gjennomføres med stor avstand mellom enhetene med landbruksareal i mellom
  • det fortsatt er ønskelig for landbruksmyndighetene å ha hånd om fradeling og bygging.

Der bestemmelsen om spredt utbygging av boliger, hytter mv. etter bokstav c brukes, gjelder jordloven § 9 og § 12 om samtykke til omdisponering og fradeling, bortsett fra de tilfelle det er satt krav om bebyggelsesplan for utbyggingen, jf. jordloven § 2

Byggeområde bør velges:

  • i områder hvor det er aktuelt med flere enheter, og
  • der det ikke er praktisk mulig å beholde arealene mellom enhetene som landbruksområde.

 

“Underinndeling” i LNF‑områder er uten rettsvirkning

I kommuneplanens arealdel kan LNF‑områdene som nevnt ikke underinndeles med rettslig bindende virkning overfor den enkelte. Det vil si at kommunen ikke gjennom selve arealdelen (med mindre det vedtas midlertidig båndlegging) kan legge restriksjoner på landbruksvirksomhet av hensyn til natur- og friluftsinteressene, og at det ikke kan knyttes separat rettsvirkning til natur- og friluftsområde og til de ulike underinndelinger under landbruk, f. eks. reindrift.

Hvis kommunen likevel ønsker å markere hvilke interesser som er mest fremherskende, og gi signaler om dette til bruk i enkeltsaker, kan L, N og F vises hver for seg på eget temakart som ikke har rettsvirkning, men har karakter av veiledende retningslinje. På samme måte kan sektormyndighetenes innspill i planprosessen, f. eks. med distriktsplaner etter reindriftsloven, landbruksplaner, verneforslag etter naturvernloven og friluftsplaner være en viktig informasjon og retningslinje når det gjelder søknader om bygging i LNF‑områder.

Videre kan kommunen ved bruk av bestemmelsene i pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav a og bokstav f i spesielle tilfelle styre landbrukstiltak i 100‑metersbeltet ved vassdrag, jf. nedenfor.

 

LNF‑kategorien omfatter eksempelvis

Områder

Områder for jordbruk, husdyrhold, skogbruk, reindrift, jakt, fiske og annen næring i utmark, vanlig pelsdyrhold m.v. og naturområder og friluftsområder og områder med kulturlandskapsinteresser.

Vesentlige terrenginngrep

Masseuttak til husbehov i jord- og skogbruk vil ofte omfattes av LNF‑kategorien og dermed være i samvar med arealdelen til kommuneplan. Andre terrenginngrep er ikke i samsvar med LNF‑kategorien, se 04.03.04 Områder for råstoffutvinning.

Veganlegg og parkeringsplasser

Landbruksveger vil være i samsvar med LNF‑kategorien, se nedenfor under "Landbruksveger".

Øvrige veger og parkeringsplasser er ikke i samsvar med LNF‑kategorien. Slike veger mv. er omtalt i pkt. 04.03.07 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet.

Bygninger

Utgangspunktet er at husvære som er nødvendig for å utøve primærnæring går inn under LNF‑kategorien. Spørsmålet må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle, men ved avgjørelsen kan det blant annet være relevant å legge vekt på om virksomheten er så omfattende at den krever særskilt konsesjon etter landbrukslovgivningen.

Normalt går følgende bygninger inn under LNF‑kategorien:

  • Driftsbygninger i landbruk, dvs. ordinære bygninger som er nødvendige for landbruksdrift, inklusive husvær for seterdrift og skogsdrift (pbl. § 81)
  • Våningshus / kårboliger som er nødvendig av hensyn til driften av gårdsbruket
  • Naust, rorbuer, gjeterhytter mv. som er nødvendige for landbruk (pbl. § 93)
  • Andre bygninger og anlegg som er nødvendige for eller nyttes i forbindelse med gårdsbruk eller husdyrhold, annen næringsvirksomhet i jordbruk, skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller liknende. Under dette faller også landbruksgartneri og hageveksthus, dvs. veksthus knyttet til produksjon på gården, og salgslokale som i hovedsak brukes til salg av egne produkter.

Normalt omfatter LNF‑kategorien derfor beboelseshus (våningshus eller kårbolig) som er nødvendig for driften av landbrukseiendommen. Nærmere informasjon om behandlingsmåter for søknad om kårbolig fins i Planavdelingen informerer nr. 1/97, artikkel 3. Driftsbygninger i landbruket er fortsatt undergitt meldeplikt etter pbl. § 81. Tiltak som går inn under denne bestemmelsen vil omfattes av LNF‑kategorien. Men det er viktig å være oppmerksom på at også bygninger og anlegg i landbruk ut over dette kan gå inn under LNF. Det er de kommunale plan- og bygningsmyndighetene, som etter høring av vedkommende sektororgan, avgjør om vedkommende bygning faller inn under landbruks- og primærnæringsbegrepet eller en annen arealbrukskategori.

Fradeling til landbruksformål

Fradeling går etter endringen av plan- og bygningsloven 1. juli 1997 inn under pbl. § 93 med ordinær byggesaksbehandling og tillatelse, jf. bokstav h.

I LNF‑områdene kan landbrukstiltak og delinger med sikte på slike tiltak ikke styres ved hjelp av kommuneplanens arealdel, og kan gjennomføres uten dispensasjon.

 

LNF‑kategorien omfatter eksempelvis ikke

Områder

Kennel, hestesenter, rideanlegg, alpinanlegg, golfbane, campingplass, friområde, modellflyplass og anlegg for øvrig som har sammenheng med aktiviteter i natur- og friluftsområder.

Vesentlige terrenginngrep

Vesentlige terrenginngrep går etter endringen av plan- og bygningsloven 1. juli 1997 inn under pbl. § 93 første ledd bokstav i med ordinær byggesaksbehandling og tillatelse. Det vil gjelde blant annet steinbrudd, masseuttak og fyllinger i tillegg til andre inngrep av betydning i terrenget som ikke er ledd i stedbundet næring.

Hva som går inn under “vesentlige terrenginngrep» og ikke bare må karakteriseres som “tiltak med meget begrenset omfang”, må vurderes konkret og over tid, og vil i forhold til pbl. § 93 bli nærmere kommentert av Kommunal- og regionaldepartementet.

Selv terrenginngrep som ikke er vesentlige, kan omfattes av rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, som et tiltak som vesentlig vil vanskeliggjøre gjennomføringen av planen, jf. pbl. § 20‑6 andre ledd andre punktum. Masseuttak som ikke har sammenheng med landbruk, naturvern- og friluftstiltak, samt uttak av stein og løsmasser for andre formål, og som i arealdelen ikke er disponert for råstoffutvinning, vil være i strid med LNF‑kategorien.

Veger og parkeringsplasser

Veganlegg og parkeringsplasser går etter endring av plan- og bygningsloven 1. juli 1997 inn under pbl. § 93 Første ledd bokstav j). Veger, masseuttak og parkeringsplasser der annen virksomhet enn landbruk utgjør hele eller en vesentlig del av formålet med vegen vil være i strid med LNF‑kategorien.

Bygninger

  • Vanlige private hytter, landsteder, utleiehytter (privat hytte som ikke primært er beregnet for egen bruk, men hvor siktemålet er leie til andre)
  • Sports-, turist- og overnattingshytter drevet av turistforeninger, idrettslag m.v.
  • Kårbolig / hus i landbruk som ikke er nødvendige for driften av et gårdsbruk
  • Våningshus og andre hus som nyttes for fritidsformål ved privat bruk og / eller bortleie, og som kan nyttes til overnatting uten hensyn til størrelse og standard
  • Sætre, støler, gjeterhytter, jakt- og fiskebuer, naust og rorbuer som ikke har direkte tilknytning til landbruksdrift
  • Campinghytter
  • Bygninger for fabrikkmessig landbruks-, gartneri-, akvakultur- og pelsdyrproduksjon
  • Kraftverk som ikke i det vesentlige benyttes som energikilde i landbruk.

Plan- og bygningslovens øvrige bestemmelser, f. eks. pbl. § 70 om plassering av bygninger og pbl. § 74 nr. 2 om god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og naturgitte og bygde omgivelser gjelder. Det er ikke gitt forskrift til pbl. § 82 om fritidsbebyggelse.

Plassering av campingplasser i LNF‑område har reist en del spørsmål. Campingplass er ikke eget formål i kommuneplanens arealdel, og faller heller ikke inn under LNF‑kategorien. Men i reguleringsplan kan campingplasser legges ut som spesialområde. I arealdelen bør de legges inn som byggeområde etter pbl. § 20‑4 første ledd nr. 1. Alternativt kan campingplass legges inn som båndlagt område etter pbl. § 20‑4 første ledd nr. 4, for regulering til spesialområde etter pbl. § 25, første ledd nr. 6. Det samme gjelder golfbaner.

Bruksendring fra landbruksbebyggelse

Bruk av eksisterende byggverk i landbruket til annen virksomhet enn landbruksvirksomhet innebærer en bruksendring av bygningen i plan- og bygningslovens forstand, som er avhengig av tillatelse etter pbl. § 93 første ledd bokstav c. Bruksendring til andre formål enn landbruk eller primærnæring er i strid med planen, jf. pbl. § 20‑6 andre ledd. Det vil si at hverken hytter eller driftsbygninger som bruksendres for utleieformål (jf utleiehytter) inngår i LNF‑kategorien, selv om utleien kan være en del av inntektsgrunnlaget for utøver av primærnæring. Slike bygninger er fritidsbygninger, og må behandles etter de vanlige regler for slik bebyggelse. Veileder T‑1443 kap. 2.2 gir ytterligere informasjon om bruksendring.

Fradeling av bygninger i landbruket

Fradeling av bygninger og formål som ledd i landbruk er i samsvar med planen. Slike fradelinger kan likevel gå inn under jordlovens § 12. Fradeling av byggetomter til annet formål enn landbruk vil være i strid med planen. Også deling av bebygde tomter er i strid med LNF‑kategorien i arealdelen når delingen forutsetter eller fremstår som ledd i bruksendring til annet formål. F.eks. vil fradeling av tomt med eksisterende landbruksbebyggelse, f. eks. kårbolig, seterhus o.l. til annen bruk, være i strid med LNF‑kategorien.

 

Nærmere om landbruksveger

Veger generelt fanges opp av plan- og bygningsloven som tiltak som er avhengig av søknad om byggetillatelse etter pbl § 93 første ledd bokstav j.

Landbruksveger vil være i samsvar med LNF‑kategorien. Forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål, § 1-3 har nærmere bestemmelser for behandling av landbruksveger.

Veger som omfattes av denne forskriften er unntatt fra regelverket om byggetillatelse, ansvar og kontroll, og fra plan- og bygningslovens øvrige regler jf. Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK), § 7 nr. 1 bokstav d. Unntaket gjelder også materielle krav i pbl § 84. Unntaket gjelder likevel ikke plan­bestem­melsene i loven jf. SAK § 4.

Spørsmål om en veg er landbruksveg eller annen privat veg avgjøres i tvilstilfelle av kommunen som plan- og bygningsmyndighet.

Forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål inneholder elementer av planlegging, og håndheves av kommunen. Forskriften kan derfor i slike tvilstilfelle være et alternativ til å bruke planbestemmelsene i pbl § 20‑4. Kommunen bør i den enkelte sak vurdere hvilket lovgrunnlag som er mest nærliggende og hensiktsmessig å bruke for å oppnå gode løsninger. Se nærmere om plikt til å utarbeide reguleringsplan i 05.02 Innhold – reguleringsplan.

 

De viktigste bestemmelsene i plandelen av plan- og bygningsloven som kan ha betydning for landbruksveger

Generelle bestemmelser

  • Rikspolitiske bestemmelser etter pbl. § 17‑1 andre ledd.
  • Strandvernbestemmelsen i pbl. § 17‑2. Bygning, konstruksjon eller anlegg som er nødvendig i landbruket vil være unntatt fra byggefobudet i strandsonen etter plan- og bygningslovens pbl. § 17‑2, dersom det av hensyn til næringsutøvelsen må eller bør ligge i strandsonen.

Kommuneplanens arealdel

  • Pbl. § 20‑4 første ledd nr. 4: Midlertidig båndlegging til nærmere angitte formål i medhold av plan- og bygningsloven eller andre lover og områder for forsvaret. Kan innebære at tiltak ikke kan gjennomføres hvis det er i strid med det formål området er båndlagt for.
  • Pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav a: Generell adgang til å stille reguleringsplankrav for bygge- og anleggstiltak etter pbl. § 81, § 86a, § 86b og § 93 i byggeområder og områder for råstoffutvinning og for områder langs vassdrag inntil 100 meter fra strandlinjen. Slikt reguleringsplankrav vil kunne medføre at aktuelle områder blir regulert til formål som utelukker eller begrenser muligheten til å anlegge landbruksveger, f. eks. til friluftsområde eller til forskjellige former for spesialområder etter pbl. § 25 nr. 6 i plan- og bygningsloven. Ved regulering til landbruksområde vil lokalisering av landbruksveger i 100‑metersbeltet langs vassdrag måtte vurderes på samme måte som lokalisering i 100‑metersbeltet langs sjøen. Avgjørende må være om anlegget av hensyn til næringsutøvelsen må eller bør ligge i 100‑metersbeltet langs vassdraget.
  • Pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav f: Forbud mot å gjennomføre nærmere spesifiserte tiltak i 100‑metersbeltet langs angitte vassdrag, herunder tiltak i landbruket som f. eks. landbruksveger. Et forbud etter bokstav f kan likevel ikke ramme bygge- og anleggstiltak i landbruket generelt innenfor 100‑metersbeltet, men bare tiltak som er angitt i bestemmelsene til vedkommende plan. I bestemmelsen må det i tilfelle konkret spesifiseres hvilke tiltak det er forbud mot. Slik kan det bli prøvet gjennom planprosessen om de andre samfunnsinteressene som knytter seg til dette spesielt verdifulle beltet i disse tilfellene også må ha fortrinn i forhold til de bygge- og anleggstiltakene i landbruket som er bestemt angitt. Slike tiltak vil kunne være driftsbygninger, landbruksveger, mikro- og minikraftverk og masseuttak.

Plikt til å utarbeide reguleringsplan

Tillatelse etter pbl. § 93 kan ikke gis for større bygge- og anleggstiltak før det foreligger reguleringsplan. Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet også for landbruksveger. Men sett i lys av den behandling vegene får etter forskriften vil det ikke være naturlig å utløse reguleringsplikten, med mindre det er snakk om:

  • anlegg av helt ekstraordinær størrelse,
  • veganlegg som også skal nyttes som atkomst til hytteområde(r), slik at vegen får kombinert bruk.
  • Også midlertidige dele- og byggeforbud kan vedtas i forhold til veger i landbruket, i tilfelle det er behov for å regulere til friluftsområde eller naturvern.

 

Bestemmelser til LNF‑områder

Bestemmelser til områder i LNF‑områdene hvor spredt utbygging er tillatt

 

§ 20‑4. Arealdelen av kommuneplan - andre ledd bokstav c

«Til arealdelen kan det gis utfyllende bestemmelser:

c) For områder nevnt i første ledd nr. 2 kan gis bestemmelser om omfang og lokalisering av spredt boligbebyggelse og ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring og om fritidsbebyggelse, herunder stille krav om bebyggelsesplan.»

 

 

Hensikten med bestemmelsen er å gi rom for å innpasse visse andre bygninger i LNF‑området enn de som nyttes i primærnæring, uten å gjøre det nødvendig med planrevisjon, reguleringsplan eller dispensasjon i det enkelte tilfellet.

Videre er det forutsatt at bruk av bestemmelsen skal avklare om, og i tilfelle hvor og hvor mye, det kan bygges i LNF‑områdene ut over det som har sammenheng med LNF‑kategorien. Det innebærer at både omfang og lokalisering av bebyggelsen må avklares under kommuneplanprosessen. Dette er nødvendig for å kunne gi klare rammebetingelser til både sektormyndighetene og andre berørte interesser. Utbygging etter disse bestemmelsene vil være i samsvar med kommuneplanens arealdel. Det skal altså ikke være nødvendig med tilleggsvurderinger i forhold til rammebetingelsene, herunder av sektormyndighetene, for å avklare hver enkelt byggesak.

Det er naturlig å knytte bestemmelser og retningslinjer til spredt bebyggelse som skal innarbeides i planen. De må tilpasses de forskjellige formene for spredt bebyggelse, dvs. spredt boligbebyggelse eller spredt ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring eller spredt fritidsbebyggelse.

Fritidsbebyggelsen vil spesielt måtte avklares i forhold til sektorinteresser som friluftsliv og naturvern, mens spredt boligbebyggelse også må vurderes i forhold til infrastruktur, offentlig service m.v.

Utgangspunktet er spredt bebyggelse, dvs. at områdets overveiende karakter skal være åpen og ikke tett bebygget. Det er videre krav om at bestemmelsene både må angi omfang, lokalisering og type bebyggelse og formål som tillates. Nyttes ikke bestemmelsene innenfor denne rammen, er lovens vilkår ikke oppfylt. En eventuell sak må i tilfelle vurderes som dispensasjon (pbl. § 7) eller planendring.

Minimumskravet etter pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav c er at både omfang og lokalisering for bebyggelsen er angitt. Det må være så konkret og entydig markert at det ikke oppstår tvil om hvilke forhold og interesser som blir berørt ved utbygging.

Kravet til å angi omfang og lokalisering må være så detaljert at det i forhold til sektormyndighetene kan skje en prinsipiell avklaring under kommuneplanprosessen av hvor bygging tillates og hvilket omfang bebyggelsen vil kunne få. Hvis det legges opp til at spørsmålet om lokalisering først skal avgjøres i forbindelse med den konkrete byggesak, vil lovens krav ikke være oppfylt. Fordi konfliktgraden og de faktiske forhold vil variere, vil det til en viss grad bero på en konkret vurdering om lokaliseringskriteriene gir et godt nok vurderingsgrunnlag i det enkelte tilfelle. Der det i bestemmelsen til bokstav c er fastsatt krav om bebyggelsesplan før utbygging kan skje, kan den mer detaljerte lokaliseringen skje i forbindelse med behandlingen av bebyggelsesplanen. Men dette forutsetter at lokaliseringen er avklart i kommuneplanens arealdel så langt at det ikke blir en ny diskusjon av lokaliseringen ved utarbeiding av bebyggelsesplanen. I motsatt fall er lovens krav om lokalisering av spredt bebyggelse ikke oppfylt.

Hvis det viser seg at gitte bestemmelser om omfang og lokalisering ikke tilfredsstiller lovens krav, har de ikke rettsvirkninger. Kommunen kan likevel bruke dem som veiledende retningslinjer ved behandling av dispensasjonssaker. For å unngå at kommuneplanens arealdel uthules med dispensasjoner bør kommunen snarest mulig vedta en delrevisjon av arealdelen. Der må både lokalisering og omfang av spredt bebyggelse være tilstrekkelig avklart i samsvar med pbl. § 20‑4, annet ledd bokstav c.

Bestemmelsen kan brukes på to måter:

  1. Den gir adgang til bygging på grunnlag av kommuneplanen, dvs. uten ytterligere planlegging.
  2. Den stiller krav om bebyggelsesplan.

I en slik bestemmelse kan det ikke stilles krav om reguleringsplan overfor utbygger, men kommunen kan selv regulere. Eventuell innsigelse på bebyggelsesplan kan videre føre til regulering.

Uansett bakenforliggende planprosess for spredt bebyggelse i LNF‑områdene er det nødvendig at konkrete byggesaker behandles etter pbl. § 93.

 

Omfang av spredt bebyggelse i LNF‑områder

Lovens krav om omfang vil ordinært være oppfylt ved at arealdelen angir antall bygningsenheter innenfor vedkommende område. Det kan angis enten totalt antall enheter (inkl. eksisterende) eller totalt antall nye enheter innenfor området.

 

Lokalisering av spredt bebyggelse i LNF‑områder

For at lovens krav om omfang skal være oppfylt må plankartet vise alle områder for spredt bebyggelse i LNF‑områder. Det gir nødvendig avklaring og forutsigbarhet for sektormyndigheter, grunneiere, andre berørte private og kommunen.

Lokalisering kan også angis verbalt med konkret avgrensning av arealene hvor spredt utbygging tillates.

F. eks. kan kotehøyder i terrenget nyttes som lokaliseringsangivelse.

Kriterier for lokalisering kan f.eks. knyttes til forhold til eller avstand til:

  • Dyrket mark
  • Driftsbygning i landbruk eller annen bebyggelse
  • Vannkilde
  • Resipient
  • Vassdrag
  • Naturelement
  • Kulturminne
  • Fiskeplass
  • Støykilde
  • Kirkebygg
  • Monumentalbygg
  • Utsiktspunkt og siktlinje
  • Friluftsområder av viktighet for allmennheten
  • Område for tamrein og vilttrekk
  • Viltbiotop
  • Veg

Kommunen må avklare med f. eks. veg- eller vernemyndighetene i hvilke områder det vil være aktuelt å tillate utbygging. Dersom det legges opp til at spørsmålet først skal avgjøres i forbindelse med en aktuell utbyggingssak vil ikke lovens krav være oppfylt.

For kulturminneforvaltningen vil en avklaring ofte innebære at kulturminner i området må registreres. Hvis behovet for registreringer ikke oppfylles, kan normalt ikke arealbruken anses som avklart i forhold til kulturminneinteressene. Alternativt kan det stilles krav om bebyggelsesplan, og at forholdet avklares gjennom denne.

I en del kommuneplaner angis omfang og lokalisering av spredt bebyggelse i LNF‑områdene for lite konkret og entydig til å tilfredsstille lovens krav. Kommunene må være nøye med å avklare og avgrense slike områder. Om nødvendig må det stilles krav om bebyggelsesplan. Spesielt konfliktfylte LNF‑områder bør båndlegges for regulering etter pbl. § 25.

Bebyggelsesplanen er utfyllende og supplerende, og kan ikke endre hovedtrekkene i arealbruken. Det er ikke adgang til å endre arealdisponeringen til andre hovedformål enn det som går fram av den plan som bebyggelsesplanen er avledet fra. Bebyggelsesplanen skal heller ikke ha større utstrekning enn det som er nødvendig for å løse utbyggingen på en hensiktsmessig måte.

 

Eksempel på bestemmelser om spredt bebyggelse med boliger og hytter i LNF-område

Eksemplet viser hvordan bestemmelser etter pbl § 20-4 andre ledd bokstav c om spredt bebyggelse med boliger og fritidsbebyggelse i LNF‑område kan utformes for å angi «omfang og lokalisering». For boligene i felt B er det krav om bebyggelsesplan for å fastlegge utbyggingen nærmere (se eksempelet under). Se for øvrig eksempler på bestemmelser i teksten under. (Ikke alle eksemplene på bestemmelser er direkte knyttet til dette planeksemplet).

 

Spredt bebyggelse i LNF

 

Eksempel som viser bruk av bebyggelsesplan i LNF‑område

Eksemplet viser utforming av bebyggelsesplan for område B fra eksemplet ovenfor etter krav om bebyggelsesplan i kommuneplanen.

 

Bebyggelsesplan i LNF

 

Eksempel på bestemmelse om spredt bebyggelse etter pbl § 20‑4 andre ledd bokstav c:

 

Bestemmelse til landbruks-, natur- og friluftsområde

  • I område B kan det ikke finne sted spredt utbygging av boliger / ervervsbebyggelse / fritidsbebyggelse før området inngår i bebyggelsesplan.

 

Eksempel på bestemmelse om spredt fritidsbebyggelse etter pbl § 20‑4 andre ledd bokstav c:

 

Bestemmelser til landbruks-, natur- og friluftsområde

  • Innenfor område II ved Melsæther, som er vist på kart kan det bygges x fritidshus.
  • Det kan ikke bygges på dyrket eller dyrkbar mark og heller ikke på eller innenfor en avstand av x m fra trekkveg for xxxx som er vist på eget temakart.
  • Bebyggelsen skal lokaliseres langs eksisterende eller planlagt skogsbilveg nr. xxx og ikke lenger enn x m fra denne.
  • Bebyggelsen kan ikke oppføres nærmere vannet enn 100 m.

 

Eksempel på bestemmelse om spredt boligbebyggelse etter pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav c:

 

Bestemmelser til landbruks-, natur- og friluftsområde

  • I område I, som er vist på kommuneplanens arealdel, kan det bygges inntil x bolighus med maksimalt 2 familieleiligheter i hvert hus.
  • Boligene skal knyttes til eksisterende lovlige avkjørsler eller til ny avkjørsel til FV xxx. De skal ligge nærmere enn 100 m fra offentlig veg.
  • Boligene skal ha mindre enn x km avstand til skole og mindre enn y km avstand til butikk og offentlig service.
  • Boligene skal ikke ligge på dyrket mark. I sone 1, som er vist på kartet, skal boligene heller ikke ligge på dyrkbar mark.

 

Eksempel på bestemmelse om spredt ervervsbebyggelse etter pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav c:

Bestemmelser til landbruks-, natur- og friluftsområde

  • I område III kan det oppføres 3 bygg for ervervsvirksomhet. Hvert av byggene skal ha grunnflate mindre enn x m².
  • Ervervsvirksomheten skal lokaliseres til sonene 3 og 4 som er vist på kart nr. xx.
  • Bygningene skal ligge utenfor dyrket mark og nærmere offentlig veg enn x m.
  • I område III kan det også oppføres x utleiehytter og tilhørende serviceanlegg for reiseliv. Anleggene skal ligge utenom dyrket eller dyrkbar mark og mer enn 50 meter fra vassdrag eller kulturminner.
  • Ervervsbyggene og utleiehyttene skal ha avkjørsel til FV xxx.

 

Eksempel på bestemmelse om ombygging eller bruksendring av driftsbygninger i landbruket til turistvirksomhet etter pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav c:

 

Bestemmelser til landbruks-, natur- og friluftsområde

  • I område IV, V og VI, som er vist på kart nr. xxx kan eksisterende driftsbygninger m.v. i landbruket ombygges og bruksendres til bygninger for turistvirksomhet.

 

Eksempler på bestemmelser for småhusbebyggelse fins i kap. 04.03.02 Byggeområder.

 

Veiledende retningslinjer for lokalisering av bebyggelse i LNF‑områdene

Det kan gis retningslinjer til planen om lokalisering av spredt bebyggelse etter innspill fra fagmyndigheter / sektororganer.

Fagmyndighetene utarbeider kriterier og temakart, og kommunene legger disse til grunn ved behandling av bebyggelsesplaner og dispensasjonssaker.

 

Eksempel på veiledende retningslinje om lokalisering av bebyggelse knyttet til pbl. § 20‑4 første ledd nr. 2

 

Veiledende retningslinje for lokalisering

Retningslinjen under er kun av veiledende karakter og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen. Retningslinjene gir i forhold til bestemmelsene ytterligere holdepunkt og føringer for praktisering av planen.

  • I område ......., der det kan bygges inntil 5 fritidshus innen planperioden, skal hyttene plasseres i samarbeid med reindriftsnæringen.

 

Bestemmelse om utforming m.v. av spredt bebyggelse i LNF‑områder

 

§ 20‑4. Arealdelen av kommuneplan - andre ledd – bokstav b

«Til arealdelen kan det gis utfyllende bestemmelser:

b) I tilknytning til utbyggingsområder og i landbruks-, natur- og friluftsområder der spredt utbygging er tillatt, kan det også fastsettes bestemmelser om tillatt byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. Det kan også gis nærmere kriterier for lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen byggeområdene.»

 

 

I LNF‑områder hvor det er gitt tillatelse til spredt utbygging, kan det også nyttes formingsbestemmelser.

Der det i arealdelen er gitt bestemmelser til LNF‑områdene i medhold av pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav c kan det i medhold av bokstav b) gis nærmere bestemmelser om

  • tillatt byggehøyde
  • grad av utnytting , og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse og form

Eksempler på formingsbestemmelser er gitt under 04.03.02 Byggeområder. Disse kan nyttes så langt de passer.

 

Bestemmelser om areal- og funksjonskrav i LNF‑områder for spredt bebyggelse

 

§ 20‑4. Arealdelen av kommuneplan - andre ledd bokstav d

«Til arealdelen kan det gis utfyllende bestemmelser:

d) For byggeområder og for landbruks-, natur- og friluftsområder der det er adgang til spredt utbygging av boliger, kan det stilles areal- og funksjonskrav til lekearealer og andre uteoppholdsarealer, herunder krav om samtidig ferdigstillelse av bolig og uteområde.»

 

 

For områder med spredt utbygging vil det også være behov for kvalitetskriterier for uteområdene.

 

Eksempel på bestemmelse om areal- og funksjonskrav etter pbl. § 20‑4 andre ledd bokstav d

Bestemmelser til landbruks-, natur- og friluftsområde

  • Det skal settes av areal for plasskrevende fellesaktiviteter, som ballek, skilek m.v. Området skal ha både horisontale partier og bakker.
  • Bebyggelsen skal særlig ta hensyn til markerte landskapsdrag, herunder sammenhengende vegetasjonsbelter
  • Bebyggelsen skal plasseres mer enn 30 m fra vassdrag.
Til toppen