Attraktive steder og livskraftige kommuner

Sjekkes mot fremføring!

Kjære alle sammen!

Velkommen til den 15. landskonferansen om stedsutvikling – og min andre Landskonferanse! Under avslutningen av Tettstedsprogrammet i Molde høsten 2005 var jeg helt fersk i statsrådsstolen. Jeg skal vel innrømme at jeg ikke visste så mye om temaet den gang.

Nå vet jeg at by- og tettstedsutvikling er noe av det viktigste vi arbeider med!

Hva er stedsutvikling?
For meg betyr stedsutvikling å virkeliggjøre de drømmene vi har for lokalsamfunnene våre: Hvordan kan de bli bedre steder å bo, arbeide og leve for alle? Hvordan kan vi skape trivelige, trygge og vakre omgivelser og å legge til rette for gode møter mellom mennesker? Hvordan kan vi bygge på stedets egen identitet, og ta i bruk den lokale natur- og kulturarven som ressurs i den framtidige utviklingen av stedene?

Men like mye handler stedsutvikling om å gi spillerom for all den kreativitet, skaperkraft og engasjement som finnes lokalt. Vi må alle få mulighet til å påvirke fremtiden til vårt eget lokalsamfunn. Slik sett kan stedsutvikling sees som et ledd i å styrke lokaldemokratiet.

Stedsutvikling handler også i stor grad om verdiskaping, næringsutvikling og arbeidsplasser. Attraktive steder tiltrekker seg både bedrifter og den beste arbeidskraften. Stedsutvikling kan i seg selv bidra til flere arbeidsplasser og til å skape større optimisme og fremtidstro. Resultater viser at antallet ideer og planer for nyetableringer skyter i været etter hvert som det kommer synlige resultater.

Stedsutvikling er også å planlegge og utforme et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. I Norge kaller vi denne satsingen for universell utforming. Det innebærer blant annet at kommuner og fylker må sikre god tilgjengelighet til bygg, uteområder og transport gjennom planleggingen. Universell utforming er et satsingsområde for Regjeringen.

Miljøverndepartementet koordinerer statens arbeid på feltet, og vi vil ha en sentral rolle når ny handlingsplan for økt tilgjengelighet nå skal utvikles. På dette området er vi helt avhengig av å spille på lag med kommunene. Erfaringer fra de 16 pilotkommunene som arbeider med universell utforming som strategi vil være verdifulle – også for by- og tettstedsutvikling.

Miljø
Men ikke minst handler stedsutvikling om å sikre en bærekraftig utvikling. Med økende klimatrussel og andre miljøutfordringer er vi nødt til å tenke og handle annerledes enn vi har gjort i generasjoner – både som samfunn og som enkeltindivider. Vi må planlegge samfunnet vårt slik at det er lettere for oss å ta de riktige valgene i hverdagen. Derfor er det så viktig at vi i utviklingen av stedene tenker miljø i alle sammenhenger: Hvilke materialer og energiløsninger bruker vi i husene? Hvordan lokaliserer vi boliger, butikker og arbeidsplasser? Hvordan reiser vi?

Noen tror at det er store motsetninger mellom det som er miljøvennlig og det som er attraktivt. Jeg tror det er feil. En av prosjektlederne i programmet ”Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene” uttrykte dette på en god måte:

”Først trodde vi at vi måtte gjøre noen tiltak som var miljøvennlige og noen som var attraktive. Etter hvert skjønte vi at det som var attraktivt også var miljøvennlig”.

Handel og sentrumsutvikling
Byer og tettsteders grunnidé ligger i markedsplassen. De gamle kaupanger og ladesteder vokste frem som handelssentra. Fremdeles er handelen helt nødvendig for at et sted skal leve.

Skal vi skape miljøvennlige og attraktive steder er det derfor helt nødvendig å ha en variert og levende handel i sentrum. Jeg har derfor bestemt at ”Handel og sentrumsutvikling” er tema for årets bymiljøpris. Jeg håper at dere vil hjelpe til med å sette fokus på dette temaet rundt i fylker og kommuner.

Dessverre legger kommunene alt for ofte til rette for etablering av kjøpesentra og næringsetableringer langt utenfor sentrum. Konsekvensen er gjerne opphørssalg og tomme butikklokaler i sentrum. Det er derfor jeg nylig gikk imot en kjøpesenteretablering utenfor sentrum av Gjøvik. Jeg fulgte opp fylkesdelplanen for varehandel i Oppland, som hadde klare retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre. Jeg vil understreke at godkjente fylkesplaner som avløste kjøpesenterstoppen skal legges til grunn i slike saker. Politikken bak kjøpesenterstoppen ligger fast!

Mange kommuner sier ja til slike kjøpesentra i den tro at det vil skape ny vekst og nye arbeidsplasser. Erfaringer tyder imidlertid på at slike handelsetableringer tvert imot kan føre til kapitalflukt fra regionen, og at antall arbeidsplasser totalt sett reduseres på grunn av nedleggelse og endringer i eksisterende handel. Det er viktig at resultater og kunnskap om slike sammenhenger kommer frem som grunnlag for beslutninger lokalt og regionalt. Jeg vil derfor styrke kompetansen på dette området. Vi er likevel avhengige av at det regionale nivået er aktiv i sin veiledning og bruk av innsigelse når det er påkrevet.

Offentlig lokaliseringspolitikk
Men det er ikke bare plassering av handelsvirksomhet som påvirker utviklingen av sentrum, miljøet – og klimaet. Også lokalisering av offentlig virksomhet har stor betydning, enten det dreier seg om nye statlige institusjoner, vinmonopolutsalg eller NAV-kontorer. Jeg vil derfor arbeide for en mer aktiv statlig og offentlig lokaliseringspolitikk som bygger opp under miljøvennlig by- og stedsutvikling.

Kommunene som samfunnsutviklere
Stedsutvikling favner vidt, og er i bunn og grunn lokalsamfunnsutvikling. Skal vi lykkes med stedsutvikling må kommunene ønske og makte å påta seg rollen som samfunnsutviklere. Kommunene må evne å se utover sin rolle som tjenesteytere og forvaltere. De må ha et helhetlig, langsiktig og overordnet grep på utviklingen av stedene. Kommunene må også evne å spille på lag med næringslivet og alle de menneskelige ressursene som finnes i eget lokalsamfunn. De må ha et politisk lederskap som ser muligheter der andre ser begrensninger – og som tør å vise mot og ta nye grep for å skape sin egen fremtid. Det blir også stadig viktigere å koble lokale og regionale ressurser og finne løsninger i samarbeid med andre kommuner.

Det er summen av disse egenskapene jeg sikter til når tittelen på konferansen og innlegget mitt inneholder begrepet ”livskraftige” kommuner. Uten livskraftige kommuner tror jeg det er svært vanskelig å utvikle attraktive og miljøvennlige steder.

Livskraftige kommuner er målet i Miljøverndepartementet og KS sitt nye

5-årige program for å bidra til en mer offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling i kommunene. Programmet skal blant annet styrke kommunenes kompetanse innen miljø og videreutvikle de statlige rammebetingelser og virkemidler som kan støtte opp om det lokale utviklingsarbeidet. Programmet bygger på erfaringer fra både Lokal Agenda 21 og Tettstedsprogrammet, og vil vare ut 2010. De mange søknadene om å delta i programmet vitner om stor interesse i kommunene for å styrke samfunnsutviklerrollen og det lokale miljøarbeidet.

Planlegging
Stedsutvikling er utfordrende og kommunene trenger derfor faglig støtte og gode hjelpemidler. Som planminister vil jeg her benytte sjansen til å slå et slag for kommuneplanen. Kommuneplanleggingen er inkluderende og bygger på utstrakt medvirkning. Den har som mål å samordne ulike sektorer og nivåer. Den skal avveie forholdet mellom vern og utvikling, og veie enkeltindividets behov opp mot samfunnets interesser. Kommuneplanen er også egnet til å fastlegge langsiktige mål og strategier for utvikling av stedet, noe som sikrer forutsigbarhet og trygge rammer for innbyggere og næringsliv.

Gjennom den nye plan- og bygningsloven ønsker jeg å revitalisere både samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen som et godt styringsverktøy, og som et nyttig redskap for utvikling av attraktive steder og lokalsamfunn. Som ledd i innføringen av den nye loven vil vi forsterke innsatsen i opplæringsarbeidet. Vi vil ta et løft for å forbedre kvaliteten på planleggingen.

Samordnet stat
I dag og i morgen vil dere få et innblikk i Miljøverndepartementet og andre sektorers prosjekter, planer og tanker rundt stedsutvikling. En del av dette arbeidet er godt koordinert på tvers av sektorer, men det gjenstår likevel en hel del før man kan snakke om en samordnet stat.

Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet har i mange år hatt et tett og godt samarbeid om stedsutvikling. Det ønsker Åslaug og jeg å videreføre. I tillegg ønsker vi spesielt å trekke Kultur- og kirkedepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Næringsdepartementet sterkere med.

Ett av mange tiltak som kan bidra til bedre samordning, er et nasjonalt nettsted for stedsutvikling. Miljøverndepartementet vil ta initiativ til et møte med andre departementer for å diskutere samarbeid om dette.

Utviklingsarbeid – kunnskap
Det er et løpende behov for forsknings- og utviklingsarbeid for å få kunnskap om status og utviklingstrekk i samfunnet, og for å finne gode løsninger på nye utfordringer i stedsutviklingsarbeidet. Miljøverndepartementet ønsker å samarbeide tettere med andre departementer og institusjoner for å øke kompetansen.

Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet, som jeg lanserte høsten 2005, er en av hovedsatsingene for kulturminner og stedsutvikling. Riksantikvaren har valgt ut 11 pilotprosjekter som skal få faglig og økonomisk støtte i fire år. På grunn av den store interessen for programmet, ble det valgt ut tre tilleggsprosjekter før jul. Prosjektene skal vise hvordan kulturminner kan bli tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv. Programmet skal spre kunnskap og ikke minst sikre kulturminneverdiene. Jeg gleder meg til mange interessante resultater fra prosjektene i årene fremover.

Dere vil få høre mer om Verdiskapingsprogrammet, oppfølgingen av handlingsplanen for universell utforming og livskraftige kommuner-programmet senere i dag.

Nettverksbygging og erfaringsformidling
All erfaring viser hvor viktig det er å skape gode møteplasser og nettverk. Politikere og fagpersoner må kunne møte likesinnede for å utveksle erfaringer, diskutere og prøve ut nye ideer. Miljøverndepartementet vil derfor videreføre de nasjonale Landskonferansene i årene som kommer. I tillegg vil vi fortsette det gode samarbeidet som formelt ble etablert i fjor med Husbanken, Norsk Form og Riksantikvaren. Vi vil samarbeide om å arrangere fylkesvise eller regionale samlinger om stedsutvikling i samarbeid med ett eller flere fylker. I fjor ble det gjennomført samlinger i Finnmark, Aust- og Vest-Agder og Sogn og Fjordane. I år står foreløpig Oppland/Hedmark, Hordaland og Rogaland for tur.

Dere vet det kanskje ikke enda, men dere er blant de utvalgte som får delta på urpremieren av Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementets film: ”Nytt håp for Inndyr”. Det er nok ingen helaftens spillefilm med Clint Eastwood og Meryl Streep, men en liten film om noen hverdagshelter i en liten kommune i Nordland og hvordan de bidro til å utvikle stedet sitt.

Det regionale nivåets rolle
Hovedtemaet for denne konferansen er det regionale nivåets rolle i arbeidet med å skape attraktive steder. Tettstedsprogrammet viste oss at regionalt nivå er en viktig samarbeidspartner for kommunene. Særlig hadde fylkeskommunen en sentral posisjon som veileder og støttespiller, og som koordinator i forhold til andre regionale aktører - som blant annet fylkesmann, Husbanken og Statens vegvesen.

Veilederrollen er viktig ettersom mange kommuner mangler faglig kunnskap, og kompetanse til å drive gode prosesser. Gjennom nettverk og samlinger skjedde det en betydelig læring og utveksling av erfaringer mellom kommunene, også i forhold til dem som ikke var med i programmet.

Regionalt samarbeid er nødvendig for å koble økonomiske ressurser, virkemidler, tiltak og kunnskap – noe som også gjør det lettere å gjennomføre tiltak i tettstedene. Og ikke minst er det positivt og enklere for kommunene å få et mer samordnet regionalt nivå å forholde seg til.

Jeg synes det er viktig at erfaringene fra Tettstedsprogrammet blir videreført i det utviklingsarbeidet som vi og andre departementer nå er i gang med. Selv om organiseringen er forskjellig, er det gode muligheter for å samarbeide regionalt om veiledning og støtte til kommunene, faglige nettverk og spleiselag. Uten innsats fra dere, så vil arbeidet med stedsutvikling og annet utviklingsarbeid i kommunene bli betydelig svekket. Særlig gjelder dette for de mindre kommunene som er avhengig av hjelp og støtte.

Jeg vil også understreke behovet for at det regionale nivåets medvirkning er forankret i ledelsen. For fylkeskommunen som regional myndighet og utviklingsaktør, er det spesielt viktig med tydelig politisk forankring.

Regionalparker - en ny utfordring
Helt til slutt i dag vil jeg ta opp et tema som åpner opp for nye og spennende perspektiver for det regionale samarbeidet, nemlig utvikling av regionalparker i Norge. Flere regionalparkprosjekter er allerede i gang.

I morgen skal dere få høre nærmere om arbeidet med regionalpark Telemarkskanalen.

Det er naturlig at Miljøverndepartementet tar et initiativ til å vurdere om en norsk regionalparkmodell kan utvikle seg til et nasjonalt virkemiddel - og hvordan modellen i så fall bør utformes. Den europeiske landskaps-konvensjonen som skal iverksettes også i Norge, gir noen holdepunkter. Jeg vil trenge gode råd og forslag fra dere som allerede har høstet erfaringer med slikt arbeid, og jeg tar derfor sikte på å invitere dere til en idédugnad.

Med denne utfordringen nærmer jeg meg veis ende her i dag. Jeg håper dere blir fornøyde med konferansen, at dere lærer noe nytt, at dere får gjort noen nye bekjentskaper og at dere får et hyggelig måltid på Det Gamle Raadhus for dere som skal dit. Og så håper jeg at konferansen kan bidra til litt bedre samordning regionalt og nasjonalt. Lykke til!