Norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon er evaluert

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, Olje og energidepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har Menon Business Economics og Econ Pöyry har gjennomført en midtveisevaluering av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Rapporten viser blant annet at deltagelse i CIP gir læring til politikkutvikling i Norge.

CIP er et 6-årig EU-program for perioden 2007–2013. Målet for programmet er å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. Programmet har særlig fokus på små og mellomstore bedrifter, etter europeisk målestokk.

Stortinget behandlet og besluttet norsk deltakelse i CIP 8. mai 2007 og Norge ble formelt med i CIP fra 30. juni 2007.  CIP har en økonomisk ramme på omtrent 3,6 milliarder euro for perioden 2007-2013. Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i CIP er beregnet til omtrent 625 millioner kroner eller i gjennomsnitt cirka 89 millioner kroner per år.

I EUs CIP program er flere av Europakommisjonens tidligere programmer slått sammen og strømlinjeformet, slik at de best mulig kan bidra til å nå målene til EU. Sammenslåingen har ført til følgende delprogrammer under CIP:

• Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet (CIP-EIP),
• Programmet for informasjons- og kommunikasjonspolitikk (CIP-ICT-PSP),
• Energiprogrammet (CIP-IEE).

Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar for å koordinere den norske deltakelsen i programmet og har ansvaret for aktivitetene innenfor innovasjons- og entreprenørskapssøylen. Olje- og energidepartementet er ansvarlig for energisøylen, mens Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvar for IKT-søylen.

CIP-programmet er nå omtrent halvveis i programperioden og den norske deltakelsen er blitt midtveisevaluert.  Evalueringen viser blant annet at:

• Deltagelse i CIP gir læring til politikkutvikling i Norge
• Norge har fått ut mindre av deltakelsen sammenlignet med de andre nordiske landene i form av prosjektdeltakelse og tilgang til finansiering. At Norge får mindre ut av deltakelsen er uheldig, ettersom vårt medlemskap fremstår som noe kostbart.
• Gjennom deltakelse i styrende komiteer i CIP, samt gjennom å kunne sende nasjonale eksperter til EU-kommisjonen, har norske myndigheter styrket sine faglige nettverk inn mot Kommisjonen og mot deltakende medlemsland.
• Gjennom deltakelse har norske offentlige og private bedrifter vært med på å legge rammer for EUs arbeid innenfor for eksempel elektronisk handel i Europa, innretting på innovasjonsrettede virkemiddel, reguleringer knyttet til energisparing mv.
• Manglende norsk bedriftsdeltakelse kan i stor grad forklares med komplementaritet. De finansielle virkemidlene, som norske bedrifter i liten grad bruker, er i stor grad overlappende med virkemidler som finnes bl.a. i Innovasjon Norge. Kriteriene for å få tilgang til lignende finansielle virkemidler i Norge anses som mindre strenge, samtidig som søknadsprosessen anses som mindre byråkratisk.
• CIP programmets mål sammenfaller godt med norske politiske mål og virkemidler.

Les hele rapporten her .