Historisk arkiv

Innkjøpskonsortium for kraftkrevende industri

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

I Revidert Nasjonalbudsjett 2009 legger regjeringen frem en ny støtteordning for kraftintensiv industri som deltar i innkjøpskonsortium.

– Regjeringen er svært opptatt av vilkårene for kraftintensiv industri. Vi må ta vare på og videreutvikle all den gode kompetansen som finnes i norsk energiforedlende industri. Vårt mål er at det skal være grunnlag for fortsatt industriutvikling og nye investeringer i Norge, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad.

I statsbudsjettet for 2009 varslet Regjeringen at vi vil legge til rette for etablering av innkjøpskonsortium for kjøp av kraft.

– Nå følger vi opp dette mer konkret og etablerer en ny støtteordning under Innovasjon Norge som etter nærmere angitte kriterier kan tildele bagatellmessig støtte til deltakere i innkjøpskonsortier, sier Brustad.

– Den ordningen vi nå etablerer skal tilsvare skattefordelene som er gitt til foretakene som deltar i innkjøpskonsortiet i Frankrike. Støtten skal være innenfor EØS-regelverket for bagatellmessig støtte, sier Brustad.

Støtten skal forbeholdes kraftintensiv industri innenfor treforedling, kjemiske produkter og metaller og som samtidig har et årlig kraftforbruk på minimum 10 GWh. Dette inkluderer blant annet alle virksomheter som i dag har myndighetsbestemte kraftavtaler. Det settes som vilkår at et konsortium må bestå av minimum to bedrifter. Det settes også krav om at innkjøpskonsortiet må ha inngått en langsiktig kraftavtale med et volum på minimum 5 GWh per år og en lengde på minimum 3 år. Videre skal støtten ikke overstige 50 prosent av hvert foretaks andel av konsortiets kraftkostnader. Støtten skal kun tildeles til virksomheter i Norge. I ordningen vil virksomheter i samme konsern anses som del av samme foretak.

– Fagbevegelsen og industrien har foreslått at Innovasjon Norge eller andre aktører skal kunne gi lån eller garantier for kraftkjøp til innkjøpskonsortier på markedsmessige vilkår med pant i kraften. Dette ønsker vi å få til, sier Brustad.

Regjeringen vil gå i dialog med industrien og vurdere mulige finansieringstiltak innenfor EØS-avtalens rammer. Målet er å bidra til å fremme langsiktige kraftavtaler i industrien.

Det gamle industrikraftregimet bestod av flere ulike elementer. På samme måte består også det nye kraftregimet av flere ulike byggeklosser, som langsiktige kontrakter, omgjøringstilgangen, utleieordningen, god kraftbalanse, Enova og et nytt innkjøpskonsortium. Disse elementene til sammen utgjør et nytt industrikraftregime som gir gode muligheter for industriell utvikling