Regjeringens tiltakspakke for kraftforedlende industri

1. Økt kraftproduksjon
Det er avgjørende at den totale kraftbalansen og leveringssikkerheten er så god som mulig. Vårt mål er at Norge skal bedre kraftbalansen betydelig, og dette er absolutt viktigst for å sikre levedyktig kraftindustri i Norge. Den varslede satsingen på mer - og gjerne fornybar - energiproduksjon er det viktigste grepet for å sikre kraftforedlende industri i Norge.

2. Kommersielle kraftavtaler
Et viktig fundament for totalløsningen er langsiktige kommersielle kraftavtaler med individuell tilpasning. Regjeringen ser svært positivt på at det er inngått et stort omfang av kommersielle kraftavtaler. De fleste avtalene er inngått med Statkraft SF, men det er også inngått avtaler med andre selskaper, som for eksempel svenske Vattenfall. Regjeringen gir klart uttrykk for en ambisjon om at denne utviklingen fortsetter, noe bl.a. eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 13 for 2006–2007) sier.

3. Søke å påvirke EU
Regjeringen følger allerede utviklingen rundt kraftforedlende industri i aktuelle EU-land og i EU sentralt, og vil også søke å påvirke eventuelle prosesser i EU, slik at det kan skapes handlingsrom for nye tiltak for kraftforedlende industri generelt i EU.

4. Videreutvikle støtteordningene for energieffektivisering
Regjeringen vil vurdere å videreutvikle de eksisterende energieffektiviserings-programmene rettet inn mot blant annet kraftforedlende industri. Målet er å stimulere til miljøinvesteringer som går lenger enn de krav som i dag stilles etter miljølovgivningen. Støtteordningene vil følge Enova-modellen og dermed sikte mot mest mulig utbytte i produsert eller spart energi per investert støttekrone. Målet er å bidra til realisering av prosjekter som ellers ikke ville blitt utløst.

5. Vurdere avskrivingssatsene
Særlig for nyinvesteringer er avskrivningssatser viktig. Prinsippet for fastsettelse av avskrivningssatsene er at avskrivningene skal gjenspeile det reelle verdifallet på kapitalen. Dette prinsippet er viktig for å bidra til økonomisk fornuftige investeringer og unngå skatteplanlegging. Innenfor dette prinsippet vil Regjeringen vurdere om ny informasjon tilsier at avskrivningssatsene og inndelingen av saldogrupper bør gås gjennom.

6. Nettleie
Kraftforedlende industri har lav nettleie, blant annet fordi bedriftene ofte tar ut kraft direkte fra sentralnettet eller regionalnettet og ofte er gunstig lokalisert i nærheten av kraftproduksjonen. Med bakgrunn i dette vil vi vurdere om nettleien for den kraftforedlende industrien kan reduseres ytterligere.

7. Målrettet støtte til små og mellomstore bedrifter
Det kan i dag gis støtte på 200 000 euro over tre år uten at det kommer i strid med EØS-regelverket. Innenfor disse rammene vil Regjeringen se på mulighetene for en ordning med målrettet støtte til små og mellomstore bedrifter innenfor kraftforedlende industri.

8. Oppfordre industrien til samarbeid om utbygging og kjøp
Industrien i Finland og Frankrike samarbeider om industrielle løsninger på kraftsida. Hvis industrien kommer opp med konkrete forslag, vil Regjeringen vurdere om staten skal gå inn som partner dersom dette er ønskelig.
Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet vil i uke 8 sammen med LO og NHO reise med en delegasjon for å se nærmere på de samarbeidsløsningene finsk og fransk industri har valgt.