NTP: På vegen mot lavutslippssamfunnet

- Sammen med olje- og gassvirksomheten og industrien står vegtrafikken for en stor andel av CO2–utslippene i Norge. Målet til regjeringen er Norge mot midten av dette århundret skal bli et lavutslippssamfunn, og dette krever sterke virkemidler innen transportsektoren, sier samferdselsminister Marit Arnstad.

Regjeringen går inn for å bruke et bredt spekter av virkemidler for å redusere klimagassutslipp og andre miljøskadelige virkninger av transport.

Klimagassvirkninger

Transportsektorens utslipp var i 2011 på 13,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av dette sto vegtrafikken for omlag 10 millioner tonn, kystfart 2,2 millioner tonn og luftfart 1,3 millioner tonn.  Transportsektoren står for om lag en fjerdedel av innenlandske klimagassutslipp. Veksten i utslipp har flatet ut de siste årene. Dette skyldes særlig at nye personbiler får stadig lavere utslipp og effektivisering innen luftfarten.

Klimagassregnskapet har som mål å gi en oversikt over klimagassutslipp som følger av Nasjonal transportplan 2014 - 2023. Beregninger av denne typen er svært usikre. Så langt det er mulig, er det forsøkt å gi anslag for endringer i utslippene som følge av nye prosjekt og andre tiltak:

• Jernbaneinvesteringene gir en årlig reduksjon i utslipp fra vegtrafikken på om lag 100 000 tonn CO2-ekvivalenter i året fra slutten av planperioden, og veginvesteringene gir en årlig økning på om lag 80 000 tonn CO2-ekvivalenter. 

• I planperioden fører bygging av jernbane og veg til årlige utslipp på henholdsvis 22 700 og 70 000 tonn CO2-ekvivalenter. 

Andre tiltak på Samferdselsdepartementets gir også reduksjon i utslipp: 

• Elektrifisering av Meråkerbanen og Trønderbanen gir 14 500 tonn CO2-ekvivalenter per år i reduserte utslipp fra jernbanen.

• Transnova gir støtte til ladestasjoner for el-bil. Dette bidrar sammen med de andre el-bilfordelene til at det blir flere el-biler. Dersom det blir 50 000 elbiler og mesteparten av disse erstatter ordinære biler, gir det en reduksjon på om lag 20 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.

• Det er lagt opp til kraftig økning i investeringer til sykkelveger. Det er vanskelig å beregne effekten av dette. Dersom sykkeltrafikken dobles fra 4 til 8 prosent, gir det en årlig utslippsgevinst på mellom 70 000 og 90 000 tonn i 2023, i tillegg til en betydelig helsegevinst.

• Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Bypakkene og forpliktende avtaler er viktige tiltak i denne sammenhengen. Nullvekst i bilturer byområdene vil redusere utslippene fra vegtrafikken med om lag én million tonn CO2-ekvivalenter årlig.

Klimapolitiske virkemidler som ligger utenfor Nasjonal transportplan 2014-2023 er helt nødvendige for å bidra til å redusere utslippene. I klimameldingen har regjeringen satt som mål at gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige 85 g/km. Basert på vurderinger gjort i forbindelse med klimameldingen kan dette gi en effekt på opp mot 1 million tonn CO2-ekvivalenter årlig i 2020.

Norge er ett av få land som har innført en egen CO2-avgift på innenlands luftfart. Flyvninger til og fra lufthavner i Norge er dessuten omfattet av EUs kvotesystem. Regjeringen vil fortsette arbeidet med for å få inkludert lufttransport i et bindende internasjonalt klimaregime. 

Globale krav om å redusere klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart er etablert av FNs sjøfartsorganisasjon. Disse kravene er utformet som energieffektivitetskrav og trådte i kraft 1. januar 2013. Norge arbeider for at FNs sjøfartsorganisasjon etablerer ytterligere klimakrav til internasjonal skipsfart.

Luftkvalitet

Dårlig luftkvalitet forekommer først og fremst i de største byene om vinteren, og vegtrafikken er den viktigste årsaken. Luftkvaliteten har blitt mye bedre de siste tjue årene. Ikke minst har piggdekkgebyr og vegrenhold bidratt til å redusere svevestøvnivåene.

For NO2-utslippene er det ikke samme positive utvikling. Om lag halvparten av utslippene komme fra tunge kjøretøy. Nyere dieselbiler er også en vesentlig kilde. Nye utslippskrav til nye biler innføres i 2014. Det er ventet at Euro 6-kravene vil gi en stor forbedring for NO2 når disse bilene fases inn.

Regjeringens satsing på helhetlige bymiljøavtaler, der det legges til rette for å overføre persontransport fra veg til kollektivtransport, sykling og gange, skal også bidra til å dempe problemene med dårlig lokal luftkvalitet.     

Jordvern

Forventet omdisponering av dyrket jord som følge av riksvegprosjekt er kraftig redusert i perioden 2010-2013 sammenlignet med perioden før. Det er lagt enda større vekt på jordvernhensyn i Nasjonal transportplan 2014-2023 enn i forrige transportplan.

Regjeringen vil bidra til å begrense inngrep i dyrket jord ved å:

• Føre en restriktiv linje for omdisponering av jord til samferdselsprosjekt.

• Ta hensyn til jordvern ved valg av vegstandard og trasé, og synliggjøre alternativer til inngrep i dyrket jord.

Ved at det allerede i dag vurderes lavere utbyggingsstandard der det er store konflikter med jordvern, vil graden av inngrep kunne begrenses.

Eksisterende lovverk og planprosesser åpner også for å benytte kompensasjon som tiltak. Kompensasjonstiltak er prøvd ut i dag, i tilfeller der det ikke har vært andre mulige alternativer. Kompensasjon i denne sammenheng handler ikke om økonomisk kompensasjon, men om å kompensere fysisk for viktige verdier og funksjoner i jordbruksområder som går tapt. Dette kan gjøres ved helt eller delvis å opparbeide andre arealer som kan erstatte den matproduksjonsfunksjonen som de berørte arealene hadde.

Samleside om Nasjonal transportplan 2014-2023 med flere pressemeldinger, grafikk og mer informasjon