Historisk arkiv

Statsminsiterens tale i Sauda 24.mars:

Nytt industrikraftregime

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

- På samme måte som det gamle industrikraftregime bestod av flere elementer, utgjør langsiktige kontrakter, omgjøringstilgangen, utleieordningen, god kraftbalanse, Enova og et nytt innkjøpskonsortium til sammen et nytt industrikraftregime som er like bra som det gamle. Det sa statsministeren i sin tale hos Eramet AS i Sauda i går.

- Det gamle industrikraftregimet bestod av flere ulike elementer. På samme måte består også det nye kraftregimet av flere ulike byggeklosser, som langsiktige kontrakter, omgjøringstilgangen, utleieordningen, god kraftbalanse, Enova og et nytt innkjøpskonsortium. Disse elementene til sammen utgjør et nytt industrikraftregime som er like bra som det gamle. Det sa statsministeren i sin tale hos Eramet AS i Sauda i går.

 

(utdrag fra statsministerens tale. Sjekkes mot framføing)

Det nye industrikraftregime består av seks elementer: 

  1. Langsiktige kontrakter

    Store deler av industrien har sikret seg forutsigbar og langsiktig tilgang på kraft gjennom kommersielle avtaler og egenproduksjon.

    Fram til 2020 har bedrifter innen kraftintensiv industri dekning for over 85 % av kraftforbruket sitt gjennom kommersielle kraftavtaler, kraft på myndighetsbestemte vilkår og egen kraftproduksjon.

    Industriens mulighet til å kunne inngå langsiktige, kommersielle avtaler er helt grunnleggende for industriutvikling i Norge.

    Regjeringen ser derfor svært positivt på at det er inngått et stort omfang av slike kraftavtaler.

    Bare i fjor høst ble det blitt inngått to kommersielle kraftavtaler med et samlet volum på om lag 38 TWh, fordelt over 10-20 år.

    Langsiktige avtaler gir industrien forutsigbare rammer.

    Regjeringen har derfor i stortingsmeldingen om eierskap presentert klare mål og forventninger til statens eget kraftselskap, Statkraft.

    I stortingsmeldingen står det blant annet at: ”Statkraft skal innenfor EØS-regelverket arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning. Nærings- og handelsdepartementet forutsetter at Statkraft blant annet utviser en høy grad av fleksibilitet ved å sette sammen bilaterale avtaler bestående av flere element som produktpris, valuta, indekser, fleksibilitet med hensyn til uttak og energipris(…). Slike markedsmessige sammensatte kontrakter kan gi en risikoavlastning både for industribedriftene og Statkraft”.

    Den langsiktige, kommersielle kraftavtalen som Eramet og Statkraft inngikk i 2006 er et godt eksempel på at det er mulig å oppnå forutsigbare, markedsbaserte kraftbetingelser som bidrar til viktig industriell virksomhet.

    Samtidig er det positivt og viktig at også andre kraftselskap inngår langsiktige kraftkontrakter med industrien.

    Vi har flere eksempler på dette, sist da Hydro og Vattenfall inngikk en avtale på nesten 18 TWh over åtte år i september i fjor.

    Dette bygger opp under markedet for langsiktige kraftkontrakter og synliggjør de ulike måtene som industrien kan dekke sitt kraftbehov på.

  2. Konsolideringsmodellen og omgjøringsadgangen

    Konsolideringsmodellen er en annen viktig pilar i det nye kraftregimet.

    Som en del av konsolideringsmodellen foreslo regjeringen å lovfeste omgjøringsadgangen.

    Omgjøringsadgangen innebærer at industriens eierskap kan videreføres som deleierskap innenfor rammen av et offentlig selskap.

    Omgjøring kan skje ved nedsalg til 1/3 privat eierskap eller gjennom fusjon med et annet, offentlig kraftselskap slik at den private eieren har inntil 1/3 av det nye felles selskapet.

    Samtidig som vi har sikret at vannkraften blir på offentlige hender, gir vår løsning dermed mulighet for at private kan eie inntil en tredjedel i kraftselskapene.

    Offentlige selskap som kjøper privateide kraftverk får nå en lovfestet rett til tidsubegrenset konsesjon.

    På den måten kan de private eierne sikres en betydelig kompensasjon for verdien av vannfallene - eller videreføre sitt eierskap innenfor rammen av et nytt større offentlig selskap.

    Lovfestingen av omgjøringsadgangen var et sterkt ønske fra industrien.

    Ved at regjeringen har forelått og fått vedtatt en adgang til omgjøring har man sikret viktige norske industrikonsern deleierskap i energiressursene.

  3. Utleieordningen

    Et annet element i konsolideringsmodellen er muligheten for utleie.

    Regjeringen har lagt fram et høringsnotat som åpner for at vannkraftproduksjon kan leies ut for perioder på inntil 15 år.

    Utleie vil være en måte for kommunestyrer og fylkesting til å videreføre sitt eierskap av kraftverk.

    Samtidig får kraftintensiv industri en ytterligere mulighet til å sikre seg forutsigbar krafttilgang.

    Regjeringen tar sikte på å fremme et forslag om utleieordning i løpet av våren.

  4. God kraftbalanse

    Som store forbrukere av kraft, er det spesielt viktig for industrien med en god kraftbalanse.

    Regjeringen har gitt høy prioritet til arbeidet med å gjøre den norske kraftforsyningen mindre sårbar. 

    Konsesjonsbehandling er et sentralt virkemiddel i energipolitikken. Derfor har vi styrket NVEs kapasitet innen konsesjonsbehandling i statsbudsjettet for 2009 og den vil bli om lag fordoblet fra 2005.

    Vannkraft er særlig prioritert i konsesjonsbehandlingen, særlig prosjekter med reguleringsevne.

    Til sammen utgjør porteføljen av vannkraftprosjekter et betydelig og verdifullt bidrag til økt fornybar energiproduksjon i Norge.

    Dette er viktige bidrag til en god kraftbalanse, som også kraftintensiv industri har nytte av.

  5. Enova

    Enovas arbeid med å utvikle markedet for nye energiløsninger gir også et betydelig bidrag til energisituasjonen.

    I Enovas arbeid med omlegging av energibruk og energiproduksjon står industrien sentralt.

    Enova har et eget støtteprogram for industrisektoren og tilbyr delvis finansiering gjennom investeringsstøtte.

    Målet er å utløse gjennomføring av energieffektive arbeidsprosesser, energigjenvinning og konvertering til bruk av fornybare energikilder.

    Norsk Industri og Enova inngikk i fjor en samarbeidsavtale for å gjøre industrien ytterligere energieffektiv - og for øke bruken av fornybare energikilder.

    Siden 2001 har Enova inngått kontrakter for over 10 TWh. Av dette er 3,3 TWh innenfor Enovas programmer rettet mot industrien. Det er gitt en total støtte til industrien på om lag 650 millioner kroner.

    Spesielt vil jeg trekke fram Eramets energieffektiviseringsprosjekt nettopp her i Sauda.

    Eramets avtale med Statkraft bidrar til at energien fra CO-gassen kan gjenbrukes og produsere 100 GWh per år. Det tilsvarer årsforbruket i rundt 5000 husholdninger.

    I tillegg til energigevinsten har prosjektet også en gunstig miljøvirkning ved at utslippet av NOx blir redusert.

    Enova har tatt aktiv del i dette prosjektet og støttet det med om lag 35 millioner kroner.

    Dette er eksempel på tiltak hvor industrien, kraftleverandører og myndighetene sammen kan bidra til at vi får skapt mer industriproduksjon per kilowattime.

    Energieffektivisering bidrar også til en bedre kraftbalanse som industrien får glede av.

  6. Etablering av et innkjøpskonsortium

    Industrien og fagbevegelsen har lagt vekt på å kunne danne et innkjøpskonsortium, hvor flere bedrifter kan gå sammen for å dekke sitt kraftforbruk.

    Utgangspunktet er konsortiet i Frankrike.

    Regjeringen har hatt en åpen dialog med industrien og fagbevegelsen om dette.

    Regjeringen er positiv til at det opprettes et innkjøpskonsortium for kraftintensiv industri i Norge.

    Vi har derfor sagt at vi aktivt vil tilrettelegge for konsortiet ved at det kan gis tilskudd til de kraftintensive bedriftene som deltar.

    Tilskuddet skal ha tilsvarende funksjon som skattefordelene som er gitt til bedriftene som deltar i innkjøpskonsortiet i Frankrike.

    Det vil blant annet si at støtten skal være innenfor EØS-regelverket for bagatellmessig støtte.

    Industrien må stå for etablering av konsortiet og alle kommersielle forhold.

    Regjeringen arbeider nå med nærmere kriterier for hvilke kraftintensive bedrifter som skal kunne være med i ordningen.

    I dette arbeidet vil vi ha nær dialog med industrien og fagbevegelsen. LO har gitt oss innspill som gir et godt grunnlag for det videre arbeidet.

 

Jeg har nå gått igjennom de viktigste byggeklossene i det nye industrikraftregimet.  Et industrikraftregime som et like godt som det gamle. I sum gir disse byggeklossene gode muligheter for industriell utvikling.