Historisk arkiv

Mandat for rapport om sammenheng i FN-systemet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

på områdene humanitær bistand, miljø og utvikling

Mandat for rapport om sammenheng i FN-systemet på områdene humanitær bistand, miljø og utvikling

(Pressemelding: Annan ber Stoltenberg lede arbeid for å styrke FN)

Bakgrunn
Sluttdokumentet som ble vedtatt av ledere fra hele verden under toppmøtet i New York i 2005, tar til orde for en mye sterkere koordinering mellom de forskjellige utviklingsrelaterte spesialorganisasjonene, fondene og programmene i FN-systemet. I tillegg til at dokumentet uttrykker støtte til reformer som allerede er satt i gang med sikte på å skape et mer effektivt, sammenhengende og velfungerende FN-nærvær i det enkelt land, blir Generalsekretæren konkret bedt om å ”sette i gang arbeid for ytterligere å styrke ledelsen og samordningen av FNs operative virksomhet”. I sluttdokumentet henstilles det om at dette arbeidet må være innrettet på å sikre at FN i størst mulig grad bidrar til å nå internasjonalt avtalte utviklingsmål, blant annet tusenårsmålene, og det foreslås ”enheter med strammere styring” på områdene miljø, humanitær bistand og utvikling.

Generalsekretæren har besluttet å oppnevne et lite panel av framstående og erfarne internasjonale skikkelser, med Adnan Amin (UNEP) som leder og med nødvendig forsknings- og analysekapasitet både fra FN-systemet og fra annet hold, som skal utarbeide konkrete og omfattende analyser og anbefalinger vedrørende dette. Generalsekretæren er fast bestemt på å sørge for at eksisterende reformtiltak som sluttdokumentet støtter opp om, blant annet initiativet for å styrke rollen til Generalsekretærens spesialrepresentanter og de stedlige koordinatorene og initiativet for styrking av FNs landteam gjennom et felles forvaltnings- og overvåkingssystem, fortsetter mens arbeidet pågår. Generalsekretæren ser for seg at resultatet av dette arbeidet vil tjene som et viktig supplement til de reformdrøftelsene som for tiden pågår i Generalforsamlingen.

Tidshorisont
Panelet vil søke å rådføre seg om foreløpige konklusjoner med FNs etatsledermøte (CEB) i april 2006. Dette vil gi rom for videre konsultasjoner med medlemsstatene under ECOSOC i juli 2006. Hele rapporten kan da være ferdig innen neste sesjon i FNs generalforsamling, slik at iverksettelsen av anbefalingene eventuelt kan begynne i 2007.

Omfang
Som sluttdokumentet påpeker, vil de tre elementene i rapporten måtte ha noe forskjellig omfang:

På området humanitær bistand er det allerede gjort betydelige framskritt de senere år ved at samordningen av den humanitære kriseinnsatsen på landnivå er bedret. Sluttdokumentet pålegger også Generalforsamlingen å styrke samordningen av FNs bistandsarbeid ved katastrofer og humanitære kriser, og et eget oppfølgingsarbeid er allerede i gang på dette området. Men med stadig alvorligere og mer omfattende katastrofer, særlig naturkatastrofer, blir det også stadig viktigere å sørge for raskere og mer forutsigbar finansiering av den humanitære innsatsen, dels ved å forbedre FNs nødhjelpsfond (CERF), dels gjennom en grundig evaluering av de erfaringer som er gjort i senere tid. Denne delen av rapporten vil også måtte fokusere på metoder for å utvikle bedre mekanismer for bruken av beredskapskapasiteter for å kunne reagere tidsnok på humanitære kriser. Det er også betydelig overlapping mellom FNs humanitære arbeid og den operative virksomheten innen utvikling og miljø.

I miljøvirksomheten er det to atskilte spørsmål som må avklares. For det første må det på det normative området foretas en grundig evaluering av hvordan FN best kan få i stand en mer omfattende og sammenhengende håndtering og overvåking av et stadig økende antall multilaterale miljøavtaler. Som en del av dette bør det utvikles større forsknings- og analysekapasitet for overvåking, evaluering og rapportering av utviklingstrekk som er kritiske for miljøet. For det andre må miljøperspektivet, som en del av det mer generelle prinsippet om bærekraftig utvikling, bli sterkere integrert i FN-aktivitetene på landnivå, særlig kapasitetsbygging og teknologistøtte som FN-systemet som sådan er engasjert i. Generalforsamlingen vil muligens begynne å diskutere spørsmålet om internasjonal miljøforvaltning tidlig i 2006, og det vil derfor være viktig å unngå dobbeltarbeid.

På utviklingsområdet er det, til tross for at vidtfavnende reformer de siste fem årene har gitt den stedlige koordinatoren og FNs landteam en sterkere rolle, fortsatt bekymring både blant utviklingsland og giverland over at FNs samlede utviklingseffekt på landnivå er for sterkt fragmentert og tilbudsdrevet. Sluttdokumentet henstiller til alle land om å kartlegge sine egne nasjonale strategier for hvordan de skal oppfylle målene fra internasjonale konferanser, blant annet tusenårsmålene. I denne sammenheng vil rapporten måtte se nærmere på hvordan man kan få i stand en nyorientering av hele FN-systemet i retning av mer effektiv, sammenhengende og behovsdrevet støtte til nasjonale partnere ved å bygge på organisasjonens kjernekompetanse på regelverk, teknisk bistand og kapasitetsbygging, og å kombinere dette med mer langsiktig finansiering og annen støtte fra Verdensbanken og andre internasjonale partnere. Det vil her være spesielt viktig å vurdere hvordan sammenhengen mellom det normative arbeidet og den operative virksomheten i systemet kan styrkes. Rapporten må også se på hvordan dette arbeidet kan understøtte og utfylle den utvidede rollen som sluttdokumentet ser for seg for ECOSOC, både i arbeidet med å evaluere og følge opp resultatene av de store FN-konferansene og toppmøtene – blant annet de internasjonalt avtalte utviklingsmålene, og som en viktig aktør i den samlede koordineringen av fond, programmer og særorganisasjoner med ansvar for å sikre sammenheng mellom dem og hindre dobbeltarbeid.

På alle tre områder vil granskningen måtte omfatte både organisatoriske og finansielle spørsmål – fra dobbeltarbeid og overlappende arbeidsprodukter i de forskjellige organene, fondene og programmene i FN-systemet, til utsiktene for felles, flerårige finansierings- og programordninger. Det generelle spørsmålet om en mer forutsigbar finansiering av FN-systemet – fra FNs nødhjelpsappeller (CAP-prosessen) til den økende bruken av tilleggsmidler til finansiering av fond og programmer, til hvilken rolle ilignede bidrag bør spille – og hvordan den vil virke inn på eksisterende systemer og foreslåtte reformer, vil måtte stå sentralt.

Det overordnede målet med rapporten er å komme fram til anbefalinger for en rasjonaliseringsprosess som kan gi maksimale ressurser til hjelpe- og utviklingsprogrammer i FN-systemet, og samtidig holde drifts- og administrasjonsutgiftene lavest mulig. Den vil altså måtte gå inn på utsiktene for en full utnyttelse av synergieffektene mellom de normative og analytiske institusjonene og avdelingene i FN, deriblant DESA og UNCTAD, og de operative organene. Den vil også måtte se på hvordan FN-systemet fungerer og best kan utnytte sine fortrinn i samspill med internasjonale partnere som Bretton Woods-institusjonene, Den europeiske kommisjon og andre regionale aktører, givere, sivilsamfunnet og privat sektor. Selv om hovedfokuset vil være på økt effekt på landnivå, vil de konkrete forslagene til bedre ledelse, samordning og effektivitet som undersøkelsen munner ut i, også måtte være basert på funn angående arbeidet både ved FN-hovedkvarteret og på region- og landnivå.

Når det gjelder anbefalinger, bør studien søke å komme fram til en kortsiktig, en mellomlangsiktig og en langsiktig versjon med måltall, slik at det kan legges et grunnlag for en praktiserbar gjennomføringsplan, snarere enn åpne anbefalinger. Det kan være nødvendig at endringer skjer i faser, der det først presenteres innledende forslag til rasjonalisering av dagens system, og deretter forslag til omstrukturering av dagens system for å redusere dobbeltarbeid og overlapping til et minimum, noe som kan lede til en gjennomgripende revitalisering og omlegging av FNs operative rolle innen miljøarbeid, humanitært arbeid og utviklingsarbeid.

Konsultasjon
Sluttdokumentet tar til orde for økt samordning mellom styrene i forskjellige operative spesialorganisasjoner for å sikre en mer sammenhengende politikk for fordeling av oppgaver og ressurser på tvers av systemet. Med dette for øye – og for å sikre bred aksept og påfølgende iverksetting av resultatene – vil det være avgjørende for utvalget å rådføre seg på bredt grunnlag med alle interesserte parter, blant annet ledelse og styrer i relevante særorganisasjoner, fond og programmer, før endelig rapport legges fram for Generalsekretæren.