Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

– Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

– Den anbefalte løsningen som LO og NHO har kommet fram til om avtalefestet pensjon (AFP) er god for norske lønnstakere og god for Norge. Regjeringen har bidratt til et nasjonalt forlik som sikrer et rettferdig pensjonssystem og som gir full anledning til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting, sier statsminister Jens Stoltenberg.

– Den anbefalte løsningen som LO og NHO har kommet fram til om avtalefestet pensjon (AFP) er god for norske lønnstakere og god for Norge. Regjeringen har bidratt til et nasjonalt forlik som sikrer et rettferdig pensjonssystem og som gir full anledning til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting, sier statsminister Jens Stoltenberg.  

– Jeg er glad for at vi har funnet en løsning som gjør at de som går av ved 62 år i 2010 får en like god eller bedre AFP-pensjon enn med dagens ordning, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Han framholder at det nasjonale forliket vil bidra til å trygge framtidens folketrygd. AFP-ordningen blir videreført, samtidig som løsningen ivaretar alle hovedprinsippene som er nedfelt i pensjonsforliket i Stortinget.

Det er tre hovedelementer i den framforhandlede løsningen:

AFP-ordningen videreføres
Ordningen tilpasses at den nye folketrygden fra 2010 gir rett til å gå av ved 62 år. Ny AFP gis som et påslag til den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden.

Det etableres en egen kompensasjonsordning på toppen av ny AFP Kompensasjonsordningen gjelder for årskullene 1949-1962, det vil si de årskullene som helt eller delvis omfattes av opptjeningsreglene i dagens folketrygd.
Kompensasjonsordningen innebærer et tillegg som starter på 10 000 kroner årlig for de som er født i 1948, altså de som fyller 62 år i 2010. Tillegget trappes noe opp til og med 1953-årskullet. Deretter fases det ut samtidig med at dagens opptjeningsmodell i folketrygden erstattes med den nye opptjeningsmodellen.

Gradvis iverksettelse av levealdersjusteringen i folketrygden
Effekten blir mindre enn tidligere forutsatt for årskullene født før 1963. Det vil si årskullene som helt eller delvis omfattes av opptjeningsreglene i dagens folketrygd.

  • I den nye AFP-ordningen vil AFP opptjenes fram til 62 år. AFP-tillegget blir større jo flere år du har hatt arbeidsinntekt, men øker ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Tillegget skal i framtiden gis som et påslag til den nye folketrygden. Det betyr at den nye folketrygden vil utgjøre basis også i 62-åringenes pensjon, i motsetning til i dag da folketrygden først kan tas ut fra fylte 67 år.
  • Opptjeningsmodellen i den nye folketrygden sikrer at alle år i arbeid gir økt pensjon – og ikke som i dag der maksimalt antall opptjeningsår er 40. De som får pensjon etter ny folketrygd har dermed muligheten til å kompensere for effekten av levealdersjustering. De eldre årskullene har ikke i samme grad denne muligheten. Derfor foreslås det en kompensasjonsordning for disse årskullene.

Løsningen innebærer at alle hovedprinsippene i ny alderspensjon i folketrygden opprettholdes.

- Alle med opptjente rettigheter i folketrygden skal i framtiden få rett til å gå av ved 62 år dersom de ønsker det.

- Alle kan som pensjonist arbeide så mye de vil, uten at pensjonen avkortes. Dette gjelder både i folketrygden og i AFP.

- Alle kan øke sin årlige pensjon ved å arbeide lenger enn til 62 år.

De samlede kostnadene fram til 2050 vil utgjøre om lag 100 milliarder kroner. Vel 80 milliarder kroner følger av endret levealdersjustering, sett i forhold til forslaget i høringsnotatet om alderpensjonen i folketrygden som ble sendt ut i januar 2008. 14,5 milliarder kroner følger av det nye kompensasjonstillegget som kommer på toppen av ny AFP. Mens skattefritak for kompensasjonsordninger utgjør vel fem milliarder kroner.

Kostnadene ved kompensasjonstillegget utgjør på det meste 700 millioner kroner per år. Gradvis iverksettelse av levealdersjustering vil øke kostnadene i folketrygden med gjennomsnittlig to milliarder kroner per år fram til 2050 i forhold til forslaget i høringsnotatet om alderspensjon.

– Vi blir stadig flere eldre – og vi lever stadig lengre. Et pensjonssystem som skal være til å stole på i framtiden, må ta hensyn til dette. Samtidig vil regjeringen at de som er slitne og ønsker å gå ved 62 år skal sikres lik god pensjon som i dag. Løsningen som partene har forhandlet seg fram til i samarbeid med regjeringen, er et godt kompromiss. Det sikrer hensynet til sliterne, samtidig bygger vi et pensjonssystem der det lønner seg å arbeide, sier arbeids- og inkluderingsminister Hanssen.

Se pressekonferansen på Nett-TV.

Til toppen