Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Prinsesse Ragnhild er død:

- En varmhjertet representant for Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

- Det er i stor sorg og takknemlighet regjeringen lyser fred over prinsesse Ragnhild fru Lorentzens gode minne. Prinsesse Ragnhild var en god ambassadør for Norge i Brasil - en varmhjertet representant for landet hun alltid følte seg så knyttet til, sier statsminister Jens Stoltenberg.

- Det er i stor sorg og takknemlighet regjeringen lyser fred over prinsesse Ragnhild fru Lorentzens gode minne. Prinsesse Ragnhild var en god ambassadør for Norge i Brasil - en varmhjertet representant for landet hun alltid følte seg så knyttet til, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Statsministerens minneord fortsetter:

“Våre tanker og vår medfølelse går til Erling Lorentzen og deres familie, og til kong Harald, dronning Sonja og den kongelige familie.

Da prinsesse Ragnhild ble født i Oslo 9. juni 1930, som kronprins Olavs og kronprinsesse Märthas eldste barn, var det den første prinsessefødsel i Norge på 629 år, og begivenheten ble hilst med stor glede i hele folket. Det ble dramatikk før hun kom til verden, for det gamle våningshuset på kronprinsparets gård Skaugum brant ned til grunnen vel en måned før fødselen var ventet. Mange fryktet at den vordende mor hadde tatt skade av sjokket, men heldigvis gikk alt bra.

Enda dystrere ble dramatikken da krigen kom 9. april 1940, og kronprinsesse Märtha med sine tre små barn måtte flykte til Sverige og siden til USA, på en farefull sjøreise gjennom minelagte farvann. Men også nå gikk alt bra for den lille familien, som var et viktig samlingsmerke for det norske folk i denne tunge tiden. De tre prinsebarna stod som pantet på en lysere fremtid for oss alle. 7. juni 1945 kom de omsider hjem i følge med sin mor og kong Haakon, og ble hilst med endeløs jubel av store folkemasser.

Prinsesse Ragnhild giftet seg med Erling Lorentzen i 1953, og ble dermed en av de første europeiske prinsesser som fikk inngå ekteskap med en ikke-kongelig. Kong Haakon VII bestemte at hun heretter skulle bære tittelen prinsesse Ragnhild fru Lorentzen – for prinsesse var hun født og ville hun være livet ut, men ikke lenger kongelig høyhet.

Vi vet at kongen hadde engstet seg for at et borgerlig ekteskap skulle føre til misstemning, men slik gikk det ikke – de to unge vant hjertene. Det banet vei for erkjennelsen av at også kongelige må ha samme rett som andre nordmenn: retten til selv å velge ektefelle. Like etter bryllupet dro prinsesse Ragnhild med sin mann til Rio de Janeiro i Brasil, og der har hun bodd siden, som midtpunkt i en livlig familiekrets.

I alle år etter flyttingen til Brasil har hun bare trådt fram i representativ sammenheng i Norge ved store familiebegivenheter og jubileer. Men i Brasil ble hennes hjem et gjestfritt samlingssted for nordmenn på besøk, og prinsessens omtanke for dem og omsorg for vanskeligstilte i hennes nye hjemland, vant henne mange venner. Blant annet opprettet hun Prinsesse Ragnhilds Fond for barn i Brasil, og stilte alltid opp når hjelpeaksjoner og festlige arrangementer trengte henne.

Vi vet at prinsesse Ragnhild stod sin far kong Olav V særlig nær. Vennene beskriver henne som omsorgsfull, trofast, lojal, med smittende humor og friske replikker. I store folkesamlinger kunne hun virke sky og reservert, men livligheten og hjertelaget kom raskt fram i uformelle samvær.

Det er blitt sagt at prinsesse Ragnhild var vår beste ambassadør i Brasil - en varmhjertet representant for det Norge som hun alltid følte seg så knyttet til.

I sorg og takknemlighet lyser regjeringen fred over prinsesse Ragnhild fru Lorentzens gode minne.”

Til toppen