Et velorganisert arbeidsliv

Denne uken presenterte regjeringen vår statusrapport ”Innsats for arbeidslivet” der vi har gjort opp regnskap for innsatsen så langt i regjeringsperioden. Rapporten viser tydelig at dagens regjering leverer resultater på de områdene som betyr noe for landets arbeidstakere – enten det er å få folk i jobb eller å sikre en rettferdig pensjonsordning.

Nå ser vi at det er nær 20 år siden landet opplevde lavere arbeidsledighetstall. Bare det siste året har ledigheten falt med over 20 000 personer. Samtidig med fallende ledighet er deltakelsen i arbeidslivet høyere enn noen gang før. Fra 2005 til 2006 var det 81 000 flere som kom i arbeid. Det er et tall vi skal være stolte av. Et sultent arbeidsmarked gir historiske muligheter til å åpne opp arbeidslivet for mennesker som før har vært utenfor.  De mulighetene skal vi bruke.

Før valget stilte LO 58 spørsmål til alle partiene. Dette var spørsmål basert på 150 000 innspill fra 44 000 medlemmer om hva de mener er de viktigste fagligpolitiske spørsmålene i denne stortingsperioden. Vår statusrapport viser at tre av fire krav eller ønsker fra landets arbeidstakere allerede er innfridd eller arbeidet iverksatt - på under to år. 

For oss som regjering er det en styrke å vite at vi har arbeidstakerne i ryggen når vi gjennomfører Soria Moria-erklæringen. Jeg tror de fleste arbeidstakerorganisasjonene opplever en viktig holdningsendring fra Bondevik II til Stoltenberg II på dette området.

Det første vi tok tak i var å stanse de endringene i arbeidsmiljøloven høyrepartiene hadde foreslått fordi de ville ført til et mer brutalt arbeidsliv. Vi rettet opp kutt i dagpenger og for de arbeidsledige. Siden har vi jobbet hver dag for å innfri løftene fra Soria Moria-erklæringen om kamp mot arbeidsledighet og et mer inkluderende arbeidsliv. 

Vi har blant annet:

• Lagt fram en pensjonsreform som skal sikre en trygg og rettferdig pensjon, der folk får valgfrihet til å gå av tidlig, men oppmuntres til å stå lenger i arbeid.
• Sikret arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen og fått på plass nye tiltak for å få folk tilbake i jobb raskere etter sykdom, som 600 millioner kroner til helsetiltak for å få folk med enkle løsbare problemer ut av helsekøen, inn til behandling og tilbake på jobb.
• Lagt fram en egen handlingsplan mot sosial dumping som skal sikre at norske lønns-og arbeidsvilkår gjelder for alle.

Men selv om vi har rekordlav arbeidsledighet har vi klare utfordringer. Vi mangler arbeidskraft i en del sektorer og per i dag er det flere ledige jobber enn antall arbeidssøkere. Samtidig er det langt flere enn arbeidssøkerne som står utenfor arbeidsmarkedet. Derfor er «flere i arbeid og færre på stønad» fortsatt et viktig mål for oss.

Vårt velferdssamfunn blir sterkere ved at flest mulig bidrar. Arbeid til alle og et arbeidsliv for alle er vår suksessoppskrift. Når stadig flere ser mot nord for å lære av vår velferdsmodell er nettopp den høye deltakelsen i arbeidslivet en av de viktige årsakene til at det går så godt i de nordiske landene.

Nesten halvparten av alle nordmenn mellom 55 og 74 år er i jobb. Det er en svært høy andel sammenlignet med andre land. Vi ligger dessuten godt over de fleste andre land i verden når det gjelder kvinners deltakelse i arbeidslivet. To av tre kvinner er sysselsatte. Et tredje positivt tall er nye statistikker som viser at antall yrkeshemmede som er i jobb er doblet siden 2002 – fra 10 000 til 20 000.

Tett samarbeid mellom regjering og partene i arbeidslivet er avgjørende for å lykkes med de store målene vi har satt oss. Vi vil at folk skal jobbe. Da må vi også gi tilbake.

Skal vi få folk til å fylle de oppgavene som skal utføres, må vi sørge for at de får den utdanningen de trenger for å gjøre jobben. I fjor fikk vi på plass 2500 nye lærlingeplasser. Det er positivt, men vi vet at det fortsatt er mange som er kvalifisert, men som mangler lærlingeplass. Regjeringen bestemte i oktober i fjor at alle departementer og underliggende etater skal arbeide for å ta inn flere læringer, men det må gjøres mer. Nå vil vi i samarbeid med fagbevegelsen ta initiativ til at det lages planer for å opprette flere lærlingeplasser i kommunene.

Skal vi få nok arbeidskraft, må vi også bruke den menneskelige kapasiteten som finnes. Vi vet for eksempel at vi trenger flere hender innenfor omsorgssektoren, samtidig som mange omsorgsarbeidere har ufrivillige deltidsstillinger. En av fire jobber deltid. SSB har regnet ut at det er 108 000 undersysselsatte blant landets arbeidstakere. Det er sløsing med menneskelige ressurser i en tid der vi mangler arbeidskraft.

Vi mener heltid skal være en rett, deltid en mulighet. I den nye arbeidsmiljøloven er det tatt inn en bestemmelse om fortrinnsrett for deltidsansatte ved nyansettelser i heltidsstillinger.  Vi vil nå følge opp praktiseringen av lovverket. Arbeiderpartiet vil forplikte seg til å kartlegge deltidsbruken i landets kommuner og fylkeskommuner.  I samarbeid med fagbevegelsen vil våre lokalpolitikere ta dette opp i den enkelte kommune.  Ut fra denne kartleggingen vil vi så gå grundig igjennom hvilke tiltak som kan settes i verk for å redusere uønsket deltid – og få flere ansatte over på heltidsstillinger. Her vil vi lære av kommuner som har allerede er i gang med dette arbeidet, som Skien og Bamble.

Når 1. mai skal markeres om to uker er budskapet ”alle skal med”. På få områder i samfunnet vårt er det viktigere enn i arbeidslivet. For den enkelte og for fellesskapet. Derfor trenger vi det gode samarbeidet mellom arbeidstakernes organisasjoner og regjeringen. Det er bare sammen vi kan lykkes.